Hopp til innhold

Håndbok for navnebehandling

1.2 Retningslinjer for når Kartverket skal reise navnesak

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok retningslinjer for når Kartverket skal reise navnesak. Navnerådet fikk ansvar for retningslinjene. Prinsippvedtak i Navnerådet skal komme til uttrykk gjennom oppdaterte retningslinjer.

Som offentlig organ, kan Kartverket reise navnesak etter § 7.

1.2.1 Prioriterte områder ved reising av navnesak

  • “store”/viktige navn som brukes offentlig i mange sammenhenger (kart, skilt, adresser osv.) og/eller som brukes i ulike funksjoner, og der skrivemåten ikke er ensartet
  • nye navn som ønskes inn i kartdataene, og som ikke er i offentlig bruk fra før (se 1.2.9), eller har en “tvilsom” skrivemåte i offentlig bruk
  • navn vi er bedt spesielt om å se på (under synfaring/befaring/feltarbeid, ved brev, inn-meldinger osv.)
  • samlevedtak (se 1.2.8)

1.2.2 Navn som ikke har vært i offentlig bruk tidligere

Kartverket må reise navnesak når "nye" navn skal tas i bruk. Unntak: Se 1.2.9 siste punkt.

1.2.3 Navnebruk i andre offentlige etater

Kartverket bør reise navnesak når det er avvik i navnebruk mellom Kartverket og andre offentlige etater.

1.2.4 Forskjellig navnebruk på kartserier og kartdata i Norge

Som en målsetting bør Kartverket reise navnesak når samme stedsnavn har forskjellige skrive-måter på kartserier og kartdata utgitt av Kartverket.

1.2.5 Innarbeidet skriftlig praksis

Kartverket bør være tilbakeholdent med å reise navnesak når det foreligger en enhetlig praksis.

1.2.6 Feil

Kartverket bør reise navnesak for å få rettet opp feil, dvs. når skrivemåten bygger på en feil-tolking av stedsnavnet. Forskjellige skrivemåter som har sin bakgrunn i forskjellige normeringsoppfatninger regnes ikke for "feil". Se 1.3.5 for opplysning om hvilke feil som kan rettes i Sentralt stedsnavnregister (SSR) uten at det reises navnesak.

1.2.7 Forholdet til produksjon av kartdata

I forbindelse med produksjon av kartdata reises navnesaker etter prioriteringene i 1.2.1.

1.2.8 Samlevedtak

Samlevedtak bør benyttes der det er faglig forsvarlig (for naturnavn og seternavn, aldri for bruksnavn). Når det er fattet vedtak for skrivemåten av et navneledd (f.eks. Brei(d)- eller -vatn/vann) i en administrativ enhet (kommune eller mindre) og dialektområde, kan fremtidige saker som gjelder samme navneledd, relateres til dette uten å kjøre hele saksprosessen. I vedtaksbrevet vises til det tidligere vedtaket. Det må i hvert samlevedtak foreligge lister over hvilke navn samlevedtaket skal gjøres gjeldende for, med opplysning om objekttype og stedfesting. Samlevedtak og normering registreres i SSR som beskrevet i brukerveiledning, saksnummer genereres i applikasjonen som beskrevet.

1.2.9 Navn det ikke er nødvendig å reise navnesak på

  • Navn som allerede var i offentlig bruk før 01.07.1991 (på annet kart, skilt osv.) og hvor skrivemåten er uproblematisk. Dette gjelder også navn på grender, tettbebyggelser, boligfelt osv. når skrivemåten er innarbeidet i kommunal sammenheng og er uproblematisk. Med ”uproblematisk” menes her at det ikke forventes reaksjoner på at navn tas i bruk i nye produkter/sammenhenger.
  • Navn på private institusjoner/anlegg. Om nødvendig må det innhentes opplysning fra navnets “eier” om rett skrivemåte.
  • Se beskrivelse av «forenklet navnevedtak» i vedlegg til kapittel 10 (Om forenklet rutine i behandlingen av stedsnavn).
  • Det er ikke nødvendig å reise sak på bruksnavn etablert etter 01.01.1980.
    Det må imidlertid reises sak hvis det er ønske om å bruke en annen skrivemåte enn den godkjente skrivemåten på et nedarvet stedsnavn. Se kapittel 3, avsnitt 3.1.3. Det er ikke tillatt å bruke en annen skrivemåte enn den ev. vedtatte skrivemåten på et nedarvet stedsnavn.
  • Når det oppstår strid om hva som er rett stedsnavn (ikke bare skrivemåte) på et sted, eller det kommer melding om at stedsnavnet er feil plassert, må saken avgjøres lokalt. Det er best å få hjelp av kommunene i dette arbeidet. De får ansvaret for å avgjøre hva stedet heter.
     
Til toppen