Hopp til innhold

Håndbok for navnebehandling

1 Innledning

1.1 Generelle retningslinjer for Kartverkets holdning til navnespørsmål

1.1.1 Innledning

Lov om stadnamn ble vedtatt av Stortinget 18.05.90. Den trådte i kraft 01.07.91. Det er seinere gjort endringer med virkning fra 01.08.06, 01.07.15 og 01.07.2019.

Kartverket er spesielt nevnt i to sammenhenger i loven og forskriften:

§ 7 Avgjerder
§ 14 Stadnamnregister (Sentralt stedsnavnregister, SSR) og forskriftens § 13 Sentralt stadnamnregister

Internt i Kartverket ble det nedsatt ei "arbeidsgruppe Stadnamn" bestående av Atle Graff, Åmund Fykse og Kjell Birkevold, som oversendte forslag til retningslinjer til Kartverksjefen 15.05.91. Forslaget ble behandlet i Ledermøtet i Kartverket 30.05.91. Vedtakene i dette Ledermøtet er gjengitt.

1.1.2 Retningslinjer

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok generelle retningslinjer for Kartverkets holdning til navnespørsmål. Pkt. 4 ble endret av ledermøtet 25.05.99. En presisering til pkt. 4 (siste linje i punktet) ble vedtatt av Navnerådet 25.10.00. Pga. endringer i loven etter dette er retningslinjene endret. I tillegg er begrepet kartdata innført.

  1. Alle enheter i Kartverket kan be om at det reises navnesak. Navnesaken reises gjennom den enheten som har rett til å gjøre vedtak (det enkelte fylkeskartkontor) eller oversendes annet offentlig organ (jf. lovens § 7 Avgjerder) hvis vedtaksmyndigheten ligger utenfor Kartverket.
     
  2. Det er en langsiktig målsetting for Kartverket at samme stedsnavn skal ha lik skrivemåte på alle kartserier og kartdata fra Kartverket.
     
  3. Kartverket er vedtaksmyndighet etter § 7 i loven. Det innebærer at Kartverket har en todelt oppgave i forhold til stedsnavn. Som kart- og dataprodusent er det vår oppgave å publisere stedsnavn til bruk som adresse/etikett. Dokumentasjon av stedsnavn i kart, kartdata og register har også en viktig kulturell funksjon som Kartverket må ivareta, i egenskap av vedtaksmyndighet. Kartverket selv har imidlertid ingen spesielle språkpolitiske interesser i saken utover det som måtte være pålagt utenfra.
     
  4. Navnevedtak gjøres på grunnlag av en begrunnet anbefaling fra statens navnekonsulenter og høringsuttalelser fra kommuner o.a. som har uttalerett (jf. § 8). Når navnevedtak skal gjøres i Kartverket, vil de lokale høringsuttalelsene tillegges stor vekt. Anbefalingen fra navnekonsulentene eller en annen skrivemåte (f.eks. et kompromiss mellom anbefalingen og de lokale høringsuttalelsene) skal velges når de lokale høringsuttalelsene ikke tilfredsstiller lov eller forskrift (regler om skrivemåten, nedarvet lokal uttale, tidligere normeringspraksis osv.). Forvaltningsansvarlig for stedsnavn skal alltid rådspørres når man ønsker å følge en lokal høringsuttalelse og det kan være tvil om denne tilfredsstiller lov eller forskrift. Forvaltningsansvarlig kan videre ta saken opp med Navnerådet. Hvis det mot formodning ikke oppstår enighet mellom Navnerådet og vedtaksskriver, tas saken opp med overordnet ansvarlig for oppgaven (avdelingsdirektør i matrikkel-  og stedsnavnavdelingen) som også involverer juridisk direktør.
     
  5. Når enheter i Kartverket mottar brev med "klage" på navn som var i bruk da loven trådte i kraft (ikke klagesak etter loven), skal saken oversendes den som har vedtaksrett etter § 7, for behandling:
    - nyere" bruksnavn: eier eller fester
    - navn på kommunale gater, veier, parker, torg, bydeler, boligfelt, anlegg o.l.: vedkommende kommune 
    - navn på fylkeskommunale veier, anlegg o.l.: vedkommende fylkeskommune
    - andre navn: oversendes aktuell regionalt navneansvarlig
     
    (Tvil om hvem som skal fastsette skrivemåten avgjøres av Kulturdepartementet, jf. § 7, 5. ledd.)
     
  6. Ved muntlige henvendelser, opplyses at loven forutsetter skriftlig behandling. Samtidig opplyses om hvem saken skal sendes til (se pkt. 5).
     
  7. Når andre organ har gjort navnevedtak, har Kartverket klageadgang etter § 12 i loven. Kartverket vurderer å reise klagesak når vedtaket avviker fra navneformer brukt av Kartverket eller bryter med våre interne retningslinjer.

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok at det enkelte fylkeskartkontor blir tillagt vedtaksretten for navn.

1.1.3 Navneråd

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok å opprette et navneråd (se kapittel 2).
 

1.2 Retningslinjer for når Kartverket skal reise navnesak

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok retningslinjer for når Kartverket skal reise navnesak. Navnerådet fikk ansvar for retningslinjene. Prinsippvedtak i Navnerådet skal komme til uttrykk gjennom oppdaterte retningslinjer.

Som offentlig organ, kan Kartverket reise navnesak etter § 7.

1.2.1 Prioriterte områder ved reising av navnesak

  • “store”/viktige navn som brukes offentlig i mange sammenhenger (kart, skilt, adresser osv.) og/eller som brukes i ulike funksjoner, og der skrivemåten ikke er ensartet
  • nye navn som ønskes inn i kartdataene, og som ikke er i offentlig bruk fra før (se 1.2.9), eller har en “tvilsom” skrivemåte i offentlig bruk
  • navn vi er bedt spesielt om å se på (under synfaring/befaring/feltarbeid, ved brev, inn-meldinger osv.)
  • samlevedtak (se 1.2.8)

1.2.2 Navn som ikke har vært i offentlig bruk tidligere

Kartverket må reise navnesak når "nye" navn skal tas i bruk. Unntak: Se 1.2.9 siste punkt.

1.2.3 Navnebruk i andre offentlige etater

Kartverket bør reise navnesak når det er avvik i navnebruk mellom Kartverket og andre offentlige etater.

1.2.4 Forskjellig navnebruk på kartserier og kartdata i Norge

Som en målsetting bør Kartverket reise navnesak når samme stedsnavn har forskjellige skrive-måter på kartserier og kartdata utgitt av Kartverket.

1.2.5 Innarbeidet skriftlig praksis

Kartverket bør være tilbakeholdent med å reise navnesak når det foreligger en enhetlig praksis.

1.2.6 Feil

Kartverket bør reise navnesak for å få rettet opp feil, dvs. når skrivemåten bygger på en feil-tolking av stedsnavnet. Forskjellige skrivemåter som har sin bakgrunn i forskjellige normeringsoppfatninger regnes ikke for "feil". Se 1.3.5 for opplysning om hvilke feil som kan rettes i Sentralt stedsnavnregister (SSR) uten at det reises navnesak.

1.2.7 Forholdet til produksjon av kartdata

I forbindelse med produksjon av kartdata tas navnesaker opp etter prioriteringene i 1.2.1.

1.2.8 Samlevedtak

Samlevedtak bør benyttes der det er faglig forsvarlig (for naturnavn og seternavn, aldri for bruksnavn). Når det er fattet vedtak for skrivemåten av et navneledd (f.eks. Brei(d)- eller -vatn/vann) i en administrativ enhet (kommune eller mindre) og dialektområde, kan fremtidige saker som gjelder samme navneledd, relateres til dette uten å kjøre hele saksprosessen. I vedtaksbrevet vises til det tidligere vedtaket. Det må i hvert samlevedtak foreligge lister over hvilke navn samlevedtaket skal gjøres gjeldende for, med opplysning om objekttype og stedfesting. Samlevedtak og normering registreres i SSR som beskrevet i brukerveiledning, saksnummer genereres i applikasjonen som beskrevet.

1.2.9 Navn det ikke er nødvendig å reise navnesak på

  • Navn som allerede var i offentlig bruk før 01.07.1991 (på annet kart, skilt osv.) og hvor skrivemåten er uproblematisk. Dette gjelder også navn på grender, tettbebyggelser, boligfelt osv. når skrivemåten er innarbeidet i kommunal sammenheng og er uproblematisk. Med ”uproblematisk” menes her at det ikke forventes reaksjoner på at navn tas i bruk i nye produkter/sammenhenger.
  • Navn på private institusjoner/anlegg. Om nødvendig må det innhentes opplysning fra navnets “eier” om rett skrivemåte.
  • Se beskrivelse av «forenklet navnevedtak» i vedlegg til kapittel 10 (Om forenklet rutine i behandlingen av stedsnavn).
     

1.3 Drift av Sentralt stedsnavnsregister (SSR)

1.3.1 Innledning

Loven forutsatte at det ble opprettet et sentralt stedsnavnregister. Det organet som har gjort vedtak om skrivemåten av et stedsnavn, skal sende melding til registeret. Registeret skal inneholde alle navn som er vedtatt etter lov om stadnamn. Det skal være Kartverkets primær-database for navn.

1.3.2 Hvilke navn kan legges inn i registeret?

Navn fra Hovedkartserien Norge 1:50 000 (M711) lå inne i registeret ved lovens ikraft-tredelse. Navn på sjøkart og Økonomisk kartverk er lagt inn, fortrinnsvis ved massiv-registreringer. Navn fra andre kilder (Posten, Jernbaneverket, vegskilt) bør også legges inn. I tillegg har det vært lagt inn navn fra lokale innsamlinger. Målet er at SSR skal inneholde alle navn i offentlig bruk. For kart gjelder dette målestokker fra 1:5 000 og mindre.

1.3.3 Opplysninger i registeret

Opplysningene i registeret er offentlige og fritt tilgjengelige via Internett, se www.sestedsnavn.no.

1.3.4 Innmeldingsrutiner

Innmelding ble opprinnelig lagt til Kartverket sentralt, men er nå delegert til fylkeskart-kontorene ved de regionalt navneansvarlige.

1.3.5 Oppretting av feil

Feilplasserte navn (koordinater), feil i objekttype og rene trykkfeil/skrivefeil rettes uten at navnesak blir reist. Skriftlig varsel til kommunen bør vurderes ved slik oppretting.

1.3.6 Produkt

Lista over lovlige produkt (forekomster) gjennomgås og utvides ved behov.

1.3.7 Objekttyper

Lista over lovlige objekttyper gjennomgås og utvides ved behov. Objekttypene beskrives nærmere i SOSI-standarden.

Til toppen