Siste oppdatering

Eventyret på Træna

Det var en gang en landmåler som ville skaffe seg nytt innmålingsutstyr. Han spurte Kartverket om CPOS-dekninga var god nok på ei øygruppe ute i havgapet, nærmere bestemt på Træna langt til havs på Nordlandskysten.

Slik starter eventyret som har gjort Træna til et av kystens best tilpassa steder for satsing på maritim ITS og mye mer. Resten er en historie om et tverrfaglig samarbeid i Kartverket og en framoverlent kommune som så muligheter for å effektivisere og finne fremtidsrettede løsninger.

Kartverket kunne nemlig ikke garantere for god nok dekning med CPOS på Træna.

Kaianlegg på Selvær i Træna, der Kartverket har innstallert teknisk utstyr (foto: Torbjørn Taskjelle)
UT MOT HAVET: Træna kommune består av flere øygrupper, der Selvær er den nordligste av de bebodde. Her er feltteamet til Kartverket er på befaring sammen med Træna kommune for å finne en egnet plassering for stasjonen. Foto: Torbjørn Taskjelle

– Vi pleier å si at kvaliteten på korreksjonene avtar når man er over 2 mil utenfor dekningsområdet, forteller produkteier Tor-Ole Dahlø for Kartverkets posisjonstjenester.

– Fra Træna til fastlandsstasjonene på Sleipnes, Lurøy og Dønna, er det 4 mil. Derfor var vår første vurdering at det ofte vil gå fint, men at det i perioder med for eksempel høy ionosfæreaktivitet vil være vanskelig å få målt, forklarer Dahlø.

To fluer i en smekk

Kartverkets forslag var at Træna kommune kunne låne innmålingsutstyr av en forhandler. Slik kunne de en periode teste om CPOS var godt nok til deres behov innen alt fra bygging til akvakultur. I mellomtiden så Kartverket nærmere på dekningskartet i området.

– Vi så at en ny stasjon på Træna ville styrke geometrien i randsonen av nettverket, og kunne gi bedre posisjonstjenester til både kommunen og annen næringsvirksomhet i havgapet. Plasseringen passet også bra for å fortette Kartverkets nettverk av vannstandsmålere. En geodetisk stasjon og en vannstandsmåler vil legge til rette for en rekke maritime bruksområder på Træna, så som akvakultur og maritim ITS, forteller Dahlø.

Prisen for å etablere en permanent geodetisk stasjon (PGS) er på ca 400.000 kroner. En vannstandsmåler koster omtrent det samme.

– Utbygging av PGS-nettverket er stort sett brukerfinansiert, så det var viktig å få samfinansiert dette med kommunen, sier teamleder Tor Ove Kristensen for kontollsenter og brukerkontakt i Kartverkets geodesidivisjon.

– Træna kommune bidrog med 25% av etableringskostnaden. Kartverket står for den årlige driften på drøyt 50.000 kr pr år, mens kommunen dekker plassleie og strøm.

Tett samarbeid med kommunen som hadde behov

Kommunen var sentral i å planlegge hvor stasjonen skulle etableres:

– Vi vurderte flere muligheter og landet på at kommunens kai på sørsiden av Husøya kunne være aktuell. Der er det ikke så mange store båter som legger seg inntil, og området er skjermet, forteller seksjonsleder Anders Budde ved teknisk etat i Træna kommune.

Kommunalt kaianlegg på Selvær i Træna (foto: Torbjørn Taskjelle)
GODT EGNET: På kommunens kaianlegg på Husøya er det lite trafikk av store båter, noe som gjør det godt egnet til både PG-stasjon og vannstandsmåler. Her fra befaring på naboøya Selvær. (Foto: Torbjørn Taskjelle)

Oseanografiseksjonen i Kartverket, som er nasjonalt fagorgan for vannstand i norske kyst- og havområder, vurderte plasseringen som godt egnet for vannstandsmåling. Dermed var eventyret på Træna snart en realitet.

– Den nye vannstandsmåleren på Træna vil bidra til et stort løft for nettverket langs norskekysten. Siden den er samlokalisert med en permanent geodetisk stasjon, får vi kontroll på både det som skjer på land og hva som skjer i sjøen, sier sjefsingeniør Oda Roaldsdotter Ravndal i Kartverkets oseanografiseksjon. Hun leder prosjektet med fortetning av målenettet for vannstand.

– Dette prosjektet er etablert for å forbedre datagrunnlaget langs kysten, og er et samarbeid med offentlige og private aktører om behov og finansiering. Etableringen på Træna er akkurat det vi er ute etter; et konkret behov for bedre data som man samarbeider om å finansiere og realisere, sier Ravndal.

CPOS

CPOS er Kartverkets sanntids posisjonstjeneste, der du kan bestemme posisjonen din med centimeters nøyaktighet. Med tjenesten kan du kartlegge, registrere og gjenfinne alt - på centimeteren.

CPOS brukes av profesjonelle GNSS-brukere som ønsker å spare tid og penger på å effektivisere arbeidet. CPOS er godt egnet til bruk i mange forskjellige områder innenfor oppmåling, vei- og anlegg, skogbruk og landbruk. Les mer om CPOS.

Maritim ITS

Intelligente transportsystem (ITS) er teknologi som gjør transportsystem sikre, effektive og bærekraftige. ITS er alt fra sanntidsinformasjon som hjelper transportoperatører og trafikanter til å ta bedre valg, til helautomatiserte løsninger hvor beslutningene tas for deg. Les mer om intelligente transportsystemer på regjeringen.no.

Maritim ITS er viktig for å utvikle smarte samfunn preget av god mobilitet og logistikk i fremtiden. Maritim ITS er tema på Posisjonskonferansen 2023, som Kartverket arrangerer.

Ionosfære

Ionosfæren, et område i jordens øvre atmosfære, inneholder ioniserte partikler som bidrar til å overføre radiobølger og andre former for elektromagnetisk stråling. Ionosfæren reagerer på varierende solaktivitet, geofysiske hendelser som jordskjelv og vulkanutbrudd samt andre faktorer.

Ionosfæreaktiviteten kan forstyrre kommunikasjonssystemer som kortbølgeradio og satellitter. Derfor overvåker Kartverket ionosfæren for å forutsi virkningen på kommunikasjonutstyr slik som Kartverkets egen CPOS-tjeneste.

Del
XPPT