Hva er stormflo?

Endringer i lufttrykk og i vind kan endre vannstanden betraktelig. Det er det som skjer når det blir stormflo: Lavt lufttrykk fører til høy vannstand. Dersom lufttrykket synker med én hektopascal (hPa) eller én millibar (mb), vil vannet som en tommelfingerregel stige med én centimeter. Et kraftig lavtrykk på 960 hPa vil føre til at vannet stiger cirka 50 centimeter.

Vind påvirker

Vind spiller også en avgjørende rolle for hvor høy vannstanden er. Vinden kan presse vann inn mot land, slik at man får en oppstuing av vann ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest.

Kraftig vind i Nordsjøen kan også skape lange bølger som vandrer langs kysten, slik at det blir ekstra høyt vann der det lokalt er omtrent vindstille.

Stormflo og høyt tidevann

Ekstra høy vannstand får vi når en stormflo faller sammen med såkalt høyt astronomisk tidevann. Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles springperioder.

På Sørlandet og i Oslofjorden kommer springperiodene to-tre dager før ny- og fullmåne.

Store ødeleggelser etter stormflo

Bengalbukta er det området i verden som oftest rammes av stormflo. Lavtliggende landområder med stor befolkningstetthet er mest utsatt for skader under stormflo, og stormflo har flere steder i verden resultert i katastrofer der mange liv har gått tapt.

Bengalbukta er det området i verden som oftest rammes av stormflo. I 1970 tok en flodbølge livet av flere hundre tusen mennesker i Bangladesh.

I 1900 omkom minst 8000 mennesker da Galveston i Texas, USA, ble rammet av en stormflo som oppsto etter en orkan. I 2008 førte orkanen Ike til store ødeleggelser i samme området med en stormflo på 5-6 meter. Stormfloen etter orkanen Katarina i 2005 regnes som den verste i USA med vannstand på 7-9 meter over normalt tidevann.

En av de største stormflokatastrofene i Europa skjedde i Nordsjøen i 1953. Da brast 50 diker i Nederland og 1 800 mennesker omkom. Den andre siden av Den engelske kanal ble også rammet. I Storbritannia omkom 307 mennesker.

Stormflo har også gitt store oversvømmelser langs norskekysten. Det var rekordhøy vannstand på Vestlandet under ekstremværet Elsa 10.–11. februar 2020. I Måløy har en aldri før målt så høy vannstand siden målingene startet i 1943, og vannstanden i Bergen og Stavanger var bare noen centimeter under høyeste registrering.

Råd til kommunal planlegging

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt ut veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging». Denne gir råd om hvordan kommuner og andre kan gå fram for å skaffe oversikt over farer, risikoer og sårbarhet ved havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning.

Hyppigere og høyere stormfloer i framtiden

Hvor mye havnivået langs norskekysten vil endre seg fram mot år 2100 er beregnet i en rapport fra 2015: Publikasjonen "Havnivåendring i Norge". Rapporten er laget av Kartverket og Bjerknessenteret på oppdrag fra Miljødirektoratet, og beskriver hvordan havet kommer til å stige langs norskekysten i dette århundret, og hvordan det vil påvirke vannstanden under en stormflo.

På grunn av havnivåstigning vil vi få både hyppigere og høyere stormfloer i fremtiden. For eksempel er det å forvente at havnivået på Vestlandet vil overgå dagens 200. års returnivå 40 ganger i løpet av dette århundret (ref. artikkelen Framtidig havnivå langs norskekysten). Animasjonen nedenfor illustrerer konsekvenser av havnivåstigning.

Er det varslet høy vannstand der du er?

På Se havnivå i kart kan du se hvilke konsekvenser en ekstrem vannstand kan få for et område. Sett havnivået til nåtid og vannstandsnivå til f.eks. 1000-års stormflo, og se hva som kan bli oversvømt i området dersom vannstanden skulle bli så høy som 1000-års stormflo i dag.