Seks voskne mennesker, tre damer og to menn, står oppstilt i Vågen i Stavanger. Alle smiler. De er kledt i vinterjakker.
PLANLEGGER: Stavanger kommune bruker marine grunnkart i sitt arbeid med å vurdere arealbruk, aktivitet og påvirkning i kystsonen. Kommuneplanens arealdel for 2023–2040 har vært på høring og kommunens første havbruksplan er på vei. F.v. Lin Knarvik, avdelingssjef for kart og digitale tjenester; Tom Kjellsen, rådgiver havbruk i næringsavdelingen; prosjektleder kommuneplanens arealdel, Linda Christine Olsen; Tone Ankarstrand, rådgiver klima og miljø; marinbiolog Lars Dahle Overby. Foto: Louise Galapati Larsen
Siste oppdatering

Bruker marine grunnkart i kommunal planlegging

Marine grunnkart bidrar med nøkkelkunnskap når Stavanger kommune planlegger hvordan de skal utvikle, bruke og beskytte sine sjøområder fram til 2040.

Sjøområdene i Stavanger kommune utgjør to tredeler av arealet i kommunen, og det meste av arealet i sjø er flerbruksområder. Hvordan kommunen skal utvikle kystnære sjøarealer og marin sektor har vært en sentral del av arbeidet med kommuneplanens nye arealdel, etter kommunesammenslåingen i 2020.

– Det er et omfattende arbeid å lage gode, bærekraftige og forsvarlige rammer for arealbruken i sjø. Med marine grunnkart i kystsonen har Stavanger kommune fått et viktig og bredt kunnskapsgrunnlag til planarbeidet vårt, sier prosjektleder kommuneplanens arealdel Linda Christine Olsen.

Marine grunnkart i planarbeid

Kommuneplanens arealdel for 2023–2040 handler om hvordan Stavanger kommune skal utvikles de neste årene, og ta vare på jord og natur. Planen har vært på høring og kan bli vedtatt og godkjent innen sommeren.

En sentral del av planarbeidet er en ny arealstrategi, som blant annet viser et ønske om å bruke sjøarealene mer bærekraftig, og slik at det er åpent for ulik bruk.

Bruk av marine grunnkart har avdekket at interesseavveininger må gjøres med forsiktighet:

– Kunnskapen fra marine grunnkart bruker vi videre i kommunens plan- og forvaltningsoppgaver, og kan bidra til at vi når våre målsettinger om mer bærekraftig utvikling av miljø, økonomisk og sosialt. Flere brukergrupper og interesser skal tas hensyn til, i tråd med nasjonale og regionale føringer. Norges klimamål og nasjonalt mål om økt sjømatproduksjon er noen av målsettingene som skal ivaretas, sier Linda.

Lokaliteter for akvakultur

Stavanger kommune er en av de største havbrukskommunene i Norge.

– Marine grunnkart gir oss verdifull informasjon som er til hjelp når vi skal ta gode beslutninger i tilfeller hvor det er behov for å utvide eller flytte havbruksanlegg. Og når vi skal vurdere egnede områder til fremtidig havbruk. Vi har også formidlet videre til oppdretterne om kunnskapen som finnes i marine grunnkart, sier Tom Kjellsen, rådgiver for havbruk i næringsavdelingen i Stavanger kommune.

Kunnskap om slettede lokaliteter sammen med marine grunnkart, har hjulpet kommunen å vurdere hvilke akvakulturområder som bør tas ut av plankartet. Endringene gir et mer realistisk bilde og kan åpne for at kommunen senere kan ta inn nye, mer egnede akvakulturarealer i sine planer.

– Vi har gått systematisk gjennom alle akvakulturområdene i kommuneplanens arealdel og vurdert hvor det er naturverdier i sjø som bør ivaretas. Temakart Rogaland og marine grunnkart som er innarbeidet i kommunens egen kartportal, har gitt nyttig kunnskap om hvor egnet arealene er for oppdrett og om naturverdier. Modellering av naturtypene sjøfjærbunn og svampehager er blant annet brukt til å ta ut akvakulturområder og avgrense hensynssone natur i sjø. Kunnskap om havstrømmer og dybde er også viktig for oss når vi vurderer, forteller kommuneplanlegger Linda.

I kommuneplanens arealdel er det foreslått en ny bestemmelse som begrenser mulighetene for nye matfiskanlegg på noen eksisterende lokaliteter. Her er det pekt på muligheter for oppdrett av nye arter som «bløtdyr, krepsdyr, pigghuder» og «tang og tare».

– Lokaliteter for akvakultur som vi har valgt å beholde skal i utgangspunktet ikke være i konflikt med viktige naturverdier. Oppdrett av andre arter enn matfisk i bestemte områder, kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet, sier Linda.

Beskytter naturverdier

«Hensynssone natur i sjø» sikrer sjøarealer med viktige naturverdier som bør beskyttes mot inngrep. De gjeldende hensynssonene i sjø er vurdert og justert basert på ny kunnskap fra marine grunnkart om sårbar natur og opplysninger fra lokale dykkere.

– Det er eksempelvis foreslått «hensynssone natur» vest for Mortavika og Reianes grunnet viktig marin naturtype og rundt Fjøløy grunnet tareskog, sier Linda.

Hummer gjemmer seg mellom noen steiner på havbunnen. Foto: Erling Svensen, Havforskningsinstituttet
TRUET ART: Hummerbestanden har blitt kraftig redusert de siste tiårene. Stavanger kommune vurderer å opprette fredningsområder for hummer. I arbeidet med å finne egnede områder bruker kommunen blant annet marine grunnkart som gir kunnskap om bunnforhold. Foto: Erling Svensen, HI

Fredningsområder for hummer

Fiskeridirektoratet anbefaler at alle kystkommuner bør opprette egne fredningsområder for hummer, såkalte hummerreservat. Stavanger kommune ønsker å se på muligheter for å styrke hummerbestanden ved å frede noen områder. På Sørlandet er det etablert hummerreservat med gode resultater.

– Det er mange hensyn å ta og viktig med en god faglig begrunnelse, basert på kunnskap om bunnforhold fra marine grunnkart og dialog med aktørene som bruker sjøen, Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet, sier marinbiolog Lars Dahle Overby i Stavanger kommune.

Fredningsområde for hummer gir muligheter for kontrollert høsting, og på sikt inntekter dersom området er stort nok og har gode forhold.

– Et fredningsområde for hummer beskytter samtidig andre arter som for eksempel leppefisk, så dette kan gi dobbel effekt for økosystemene, sier Lars.

Hummeren er i dag en truet art: Hummerbestanden ned 92 prosent på 90 år | Havforskningsinstituttet (hi.no)

Havbruksplan på vei

Stavanger kommunes første havbruksplan er også i ferd med å bli vedtatt. Målet med havbruksplanen er å finne løsninger som både sikrer et godt kystmiljø og baner vei for et mangfoldig næringsliv i årene framover. Havbruksplanen er utarbeidet i samarbeid med havbruksrådgiver Tom Kjellsen i næringsavdelingen og rådiver Tone Ankarstrand i klima- og miljøavdelingen.

Klima- og miljømålene til kommunen er blant annet:

  • Å gjøre det trygt å spise fisk og sjømat fra alle områder i Stavanger innen 2030.
  • Å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030, sammenlignet med 2015, og være en fossilfri kommune innen 2040.

Fakta Bruk av marine grunnkart i kystsonen

Marine grunnkart bidrar til å hjelpe Stavanger kommune med å vurdere arealbruk, aktivitet og påvirkning i kystsonen – f.eks.:

  • Fornye portefølje av akvakultur
  • Vurdere ubrukte lokaliteter for havbruk
  • Konsekvensvurderinger og risiko og sårbarhetsanalyser
  • Hensynssone natur og landskap
  • Vurdere plassering for hummerreservat

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2019–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

Les mer

Nye dybdedata i kystsonen i Stavanger

De grunneste sjøområdene i Stavanger er kartlagt med ny teknologi. Nå har vi en sømløs overgang mellom sjø- og landdata som gir helhetlige terrengmodeller av landskapet i kommunen. For første gang i Norge kan dette lages for et så stort område. 

Overraskende flott natur på havbunnen i Stavanger

Sårbare naturtyper som svamphager og sjøfjærbunn er dokumentert på havbunnen i Stavanger kommune. Dette er naturtyper som tåler lite menneskelig påvirkning. Nå er områdene dokumentert på digitale kart.