Kirsten Redmond Kristiansen, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Rogaland. Foto: Kartverket
STATSFORVALTER: – Data fra pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er inkludert i portalen Temakart Rogaland. Dette gir oss tilgang til opplysninger som vi trenger, og vi kan begrunne svar på søknader på en mye bedre måte. I tillegg får vi bedre kontroll på hva vi tillater og ikke tillater, sier seniorrådgiver Kirsten Redmond Kristiansen hos Statsforvalteren i Rogaland. Foto: Sissel Kanstad
Siste oppdatering

– Sparer tid og penger med Marine grunnkart

– Marine grunnkart i kystsonen har gitt oss i Stavanger et mye bedre grunnlag når vi skal behandle søknader etter forurensingsloven. Søkere kan spare tid og penger fordi de ikke trenger å hente inn nye opplysninger. Vi finner nødvendig informasjon i kartlagene fra prosjektet, sier seniorrådgiver Kirsten Redmond Kristiansen hos Statsforvalteren i Rogaland.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for en lang rekke virksomheter og tiltak, og kan gi tillatelse til aktiviteter som kan medføre forurensning. Ansvarsområdet til Kirsten Redmond Kristiansen omfatter hovedsakelig akvakultur, oppryddingstiltak i forurenset sjøbunn, akutt forurensning og mudring, dumping og utfylling i sjø.

– Vi får stadig inn nye saker som krever lett og rask tilgang til gode data langs kysten. Nylig mottok vi en søknad fra en privat aktør som ønsket å legge ut en utslippsledning i Stavanger kommune. I slike tilfeller ønsker jeg naturligvis å dobbeltsjekke opplysninger som søkeren har oppgitt, sier Kristiansen.

Portalen Temakart Rogaland har inkludert alle de nye dataene samlet inn i pilotområdet Stavanger i regi av prosjektet Marine grunnkart i kystsonen.

– Når vi behandler en sak der sedimenter – avsetninger på havbunnen – skal berøres, er det viktig å vite innholdet av sedimentene. Er det er fare for forurensning i sedimentene og/eller fare for oppvirvling av finstoff, som kan medføre en negativ påvirkning på dyr og natur i sjøen? Informasjon er like viktig i små saker som i store saker, men kostnaden av innhenting av opplysninger står ofte ikke i forhold til sakens karakter. Data fra marine grunnkart gir oss mulighet til å kontrollere opplysninger som er oppgitt i søknader, forteller Kristiansen.

Dialogen og korrespondansen mellom Statsforvalteren i Rogaland og en privat aktør som ønsket å legge ut en utslippsledning, gikk raskt fordi all nødvendig informasjon var lett tilgjengelig fra begge parter:

– Informasjon fra marine grunnkart om hva havbunnen består av, såkalte bunnsubstratdata, ble brukt som beslutningsgrunnlag i søknaden. Gjennom Temakart Rogaland fikk jeg kjapt og enkelt bekreftet at påstanden om sedimentforhold fra søkeren var korrekt. Uten tilstrekkelig informasjon kunne jeg vært nødt til å be søkeren om å utføre undersøkelser av havbunnen selv. Dette ville påført søkeren en ekstra kostnad, sier Kristiansen.

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur
Del
XPPT