Flottørmåler, et rør med en trang åpning i bunnen er plassert ned i sjøen. Over røret henger et tannhjul med et kjede som har en flottør i den ene enden og en motvekt, et lodd, i den andre. Foto.
FLOTTØRMÅLER: Et rør med en trang åpning i bunnen plasseres ned i sjøen. Vannstanden inni og utenfor røret er den samme, men den trange åpningen sørger for å dempe virkningen av overflatebølgene. På tannhjulet henger et kjede med en flottør i den ene enden og et lodd i den andre. Flottøren ligger som en dupp på vannflaten inni røret. Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no
Siste oppdatering

Slik fungerer vannstandsmålerne

Kartverket bruker tre typer vannstandsmålere: flottørmålere, radarmålere og trykkmålere.

Vi har tre typer vannstandsmålere: flottørmålere, radarmålere og trykkmålere. Den vanligste er flottørmåleren – hele 23 av våre 24 permanente vannstandsmålerne tilhører denne kategorien.

Se oversikt over våre permanente vannstandsmålere.

Flottørmåler

Den vanligste typen blant våre permanente vannstandsmålere er flottørmåleren. Et rør med en trang åpning i bunnen plasseres ned i sjøen. Vannstanden inni og utenfor røret skal være den samme, men den trange åpningen sørger for å dempe virkningen av overflatebølgene.

Over røret henger et tannhjul. På tannhjulet henger et kjede med en flottør i den ene enden og en motvekt, et lodd, i den andre. Flottøren ligger som en dupp på vannflaten inni røret.

Tannhjulet er festet til et instrument (optisk enkoder), som registrerer tannhjulets rotasjon. Ettersom man kjenner diameteren på tannhjulet, kan man basert på rotasjonen til tannhjulet, regne ut vannstanden.

De registrerte signalene sendes til en datamaskin, en såkalt datalogger. Dataloggeren bearbeider vannstandsdataene, lagrer dem og sender dataene videre til Kartverket via mobilnettet.

Over 100 år gammelt prinsipp

Prinsippet for vannstandsmåling ved hjelp av en flottørmåler er det samme i dag som for over 100 år siden. Forskjellen er bare at registreringene tidligere ble gjort analogt, ved hjelp av penn og papir: En papirrull roterte med en gitt hastighet mens en penn beveget seg i takt med vannstanden. Slik ble resultatet tegnet direkte av. På 80-tallet gikk Kartverket over til å registrere vannstanden digitalt.

Radarmåler

Radarmåleren festes noen meter over vannet og måler avstanden ned til vannflaten. Dette gjør den ved å sende ut elektromagnetiske bølger som reflekteres fra vannflaten, og måle tiden det tar til det reflekterte signalet kommer tilbake til måleren. Vi har én radarmåler, plassert i Hammerfest i forbindelse med et tidligere samarbeid med Statoil (nå Equinor).

Trykkmåler

En trykkmåler måler trykket i vannet. Trykkmåleren er festet i en vaier med et lodd i enden, og senkes noen meter under vann. Måleren må henge helt i ro under selve vannstandsmålingen. Når vi så kjenner trykket og tettheten til vannet, kan vi regne ut vannstanden. Ved høyvann vil trykket rundt måleren være høyere enn ved lavvann.

Trykkmålere blir brukt til kortere måleserier, når vi ønsker vannstandsinformasjon fra andre steder enn der de permanente målerne er plassert. Trykkmålere blir blant annet brukt under sjømåling.

Laser og ultralyd

Laser og ultralyd brukes også til vannstandsmåling, men er ikke så utbredt. Grunnprinsippet er det samme som radarmålere, man sender ut et signal som reflekteres fra vannoverflaten, og måler tiden det tar til det reflekterte signalet kommer tilbake. Kartverket benytter seg ikke av disse målemetodene.

Bearbeiding av data

Dataene fra flottør- og radarmålerne registreres hvert sekund. Dataloggeren regner ut gjennomsnittet for hvert minutt, og ettminuttsverdiene blir overført til Kartverket flere ganger i timen.

Hos Kartverket blir ettminuttsverdiene så kontrollert og lagret i en database, og siden kjørt gjennom et digitalt filter som glatter ut tidsserien, der det lages en ny serie med verdier hvert 10. minutt. Kort tid etter at vannstandsdataene er overført til Kartverket, er timinuttsverdiene tilgjengelig på vår nettjeneste Se havnivå.

Del