Fikk bred støtte i FN
Hvordan sikrer vi infrastrukturen som gjør satellittnavigasjon og jordobservasjon mulig? Det var et av de sentrale spørsmålene da FNs ekspertkomité for geografisk informasjon behandlet global geodesi under sitt møte i New York denne uken.
Det var bred støtte blant medlemslandene til å starte en internasjonal konsultasjonsprosess om hvordan styringen av den globale geodetiske leveransekjeden kan styrkes. Flere land, blant dem Norge, Tyskland og Australia, uttrykte også vilje til å bidra med ressurser til det videre arbeidet.
– Det var massiv støtte i salen for en bred konsultasjonsprosess for å identifisere og diskutere mulige løsninger. Jeg synes det var spesielt gledelig at flere land også signaliserte at de ønsker å bidra med ressurser til prosessen, sier Kartverkets spesialrådgiver Laila Løvhøiden, som holdt Norges innlegg i komitéen.
Legger til rette for bredt internasjonalt samarbeid
Arbeidet bygger på FNs State of Geodesy 2026, den første helhetlige vurderingen av den globale geodetiske leveransekjeden. Rapporten viser at styring er det svakeste leddet i verdikjeden – samtidig som geodesien er en forutsetning for satellittbaserte tjenester som posisjonering, navigasjon, jordobservasjon og presis tid.
– Nå skal vi, sammen med UN-GGCE, FNs underkomité for geodesi og den internasjonale geodesiorganisasjonen IAG, utforme konsultasjonsprosessen og legge til rette for et bredt internasjonalt samarbeid, sier Løvhøiden, som også leder den internasjonale rådgivende komiteen for FNs Global Geodetic Centre of Excellence.
Kartverkssjef Johnny Welle, deltok også under møtene i New York og ledet tidligere i uken sidearrangementet International Governance for Geodesy sammen med presidenten for det tyske kartverket, Steffen Schön.
– Dette gir oss en mulighet til å ta et viktig steg videre i arbeidet med å styrke en av verdens mest grunnleggende infrastrukturer – gjennom internasjonalt samarbeid, sier Welle.
Danner grunnlaget for jordobservasjon
Den globale geodetiske leveransekjeden danner grunnlaget for satellittbaserte tjenester som Galileo, EGNOS, Copernicus og annen jordobservasjon. Den gjør det mulig å måle blant annet havnivåstigning, issmelting, landbevegelser og jordens orientering i rommet, og er samtidig en kritisk forutsetning for moderne navigasjon, digital infrastruktur og samfunnssikkerhet. Kartverket og Kommunal- og distriktsdepartementet representerer Norge i FNs ekspertkomité for styring av geografisk informasjon UN-GGIM, som avholder sitt 16. årsmøte i New York denne uken.
Ekspertkomiteen ga også sterk støtte til arbeidet med å beskytte frekvensbåndene som brukes av geodetisk VLBI (Very Long Baseline Interferometry). Nesten alle medlemslandene støttet anbefalingen om å løfte saken til International Telecommunication Union, ITUs verdensradiokonferanse (#WRC-31). Beskyttelse av disse frekvensene er avgjørende for å kunne produsere jordrotasjonsparametre og andre geodetiske produkter som satellittbaserte tjenester er avhengige av.
E-posten er sendt