Siste oppdatering

Bedre beslutningsgrunnlag med marint naturregnskap for norske farvann

Norge mangler et helhetlig kunnskapsgrunnlag for marint naturregnskap. Nå er et viktig skritt tatt: Kartverket og flere samarbeidspartnere har forbedret rammeverket for å klassifisere marine økosystemer, slik at det er tilpasset norske forvaltningsbehov og kystnatur.

Rammeverket bygger på EUs økosystemtypologi, men er videreutviklet for å fungere bedre i norske farvann. De norske forslagene tas nå med i det videre arbeidet for å revidere typologien på europeisk nivå.

Lofoten er pilotområde. Her er det laget et nytt økosystemkart for kystsonen, som viser hvordan den europeiske typologien kan brukes i praksis basert på norske data og naturforhold.

– Gjennom å delta aktivt i Eurostats arbeid har vi bidratt til en mer anvendbar typologi for marine økosystemer. Det styrker både det norske naturregnskapet og Norges rolle i utviklingen av europeiske rammeverk, sier fagansvarlig Kathrin Bögelsack i Kartverkets prosjekt.

Terrengmodell mesh av Leknes-området i Lofoten som viser en 3D-aktig framstilling med skyggekonturer i fjellsidene og mørkere havdyp
TERRENGMODELL: Mesh av Leknes-området i Lofoten. @Kartverket/ Geodata.

Arbeidet bygger på eksisterende data og metoder, og viser hvordan disse kan kombineres og videreutvikles til et mer helhetlig marint naturregnskap.

Tilpasset norsk kyst

Norsk kyst skiller seg markant fra mye av Europa, med fjorder, bukter, trange sund, tidevannsområder og komplekse marine landskap.

I prosjektet er det derfor foreslått tydeligere definisjoner og avgrensninger av sentrale kystformer som fjorder og laguner, samt hvordan menneskepåvirkede områder, som havner og akvakulturanlegg bør inngå i et marint naturregnskap.

Lofoten som pilot

Det nye økosystemkartet for kystsonen i Lofoten er utviklet ved å kombinere eksisterende og nye data, blant annet detaljerte dybdedata, satellittdata og modeller for utbredelse av makroalger, koraller og svamphager. Resultatet er den mest helhetlige framstillingen av marine økosystemer i området til nå.

– Kartet viser konkret hvordan EU-typologien kan omsettes til geodata som er nyttige for naturforvaltning, planlegging og framtidig rapportering, sier Bögelsack.

Viktig for kommuner, Norge og Europa

Arbeidet gir et bedre grunnlag for framtidige EU-krav til rapportering av økosystemenes areal og tilstand, men er minst like viktig nasjonalt.

– Resultatene kan tas direkte i bruk av norske kommuner og sektormyndigheter. Det gir et bedre beslutningsgrunnlag for planlegging og forvaltning av både hav og kystsonen, sier prosjektleder Carl William Lund i Kartverkets FoU-avdeling.

Kart som viser økosystemtyper i pilotområdet, med små bukter og overlapp mot svamphager og tareskog
KART OVER ØKOSYSTEMTYPER: Kart over pilotområdet (a). Kartutsnitt b viser mindre enheter som bukter og laguner, men også hvordan flere økosystemtyper overlapper substratinformasjon i bakgrunnen. Dette er også tydelig på c), med stor overlapp mellom korallrev og svamphager, mens tareskogen forekommer i grunnere vann som et tynt belte langs kysten.

Arbeidet inngår nemlig også i forbedringen av økosystemtemaet i Grunnkart for arealanalyse. Et bedre skille mellom marine økosystemer på landsbasis vil være svært gunstig for flere aktører.

– Solid utgangspunkt

Miljødirektoratet, som har finansiert arbeidet, samarbeider med Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utvikle et nasjonalt naturregnskap for norske økosystemer. Dette skal legge til rette for kommunale naturregnskap. Mangelen på felles inndeling av marine økosystemer og et heldekkende kartgrunnlag har lenge vært en utfordring i arbeidet.

– Rapporten fra Kartverket med samarbeidspartnere er derfor et viktig kunnskapsgrunnlag for oss. Dette gir et solid utgangspunkt for å videreutvikle kartgrunnlaget og naturregnskapet for kyst- og havområdene våre, sier leder for pilotprosjektet Kystsonen Lofoten, Matilde Skogen Chauton i Miljødirektoratet.

Prosjektet er gjennomført av Kartverket i samarbeid med Havforskningsinstituttet, NGU, NINA, NIVA, SSB og Fiskeridirektoratet.

Fakta

EU-typologien er et felles europeisk system for å klassifisere økosystemer på land, i ferskvann og i havet. Den brukes som grunnlag for naturregnskap og rapportering.

Eurostat er den statistiske myndigheten i EU, som har ansvaret for å gi ut statistikk og indikatorer som gjør det mulig å sammenligne land og regioner.

Naturregnskap viser areal, tilstand og økosystemtjenester, og gjør det mulig å følge utvikling i naturen over tid.

Nasjonalt vitenarkiv viser samlet oversikt over rapportene som inngår i arbeidet, del 1-2 (utgitt av NINA) og del 3 (utgitt av Kartverket):

Den nye rapporten Videreutvikling av økosystemtema i nasjonalt grunnkart for arealanalyse, omhandler behandling og utforming av marine økosystemer. Kartverket og samarbeidspartnere Havforskningsinstituttet, NGU, NINA, NIVA, SSB og Fiskeridirektoratet har utarbeidet den på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Del
XPPT