Siste oppdatering

Kvinnekamp på kartet

Kartverket feirer 250-årsjubileum i 2023, og på Kartverket.no vier vi hver måned til et nytt tema. I anledning kvinnedagen 8. mars ser vi på hvordan kvinnene har preget Kartverket.

250-årsjubileum vignett.jpg

Med kartleggingens bakgrunn i en militær fagdisiplin, behovet for ingeniører med teknisk kompetanse og oppmåling som et reisende yrke, var Kartverket som arbeidsplass lengre enn de fleste forbeholdt menn.

Olga-Sofie-Røer-og-Hjørdis-Jacobsen-før-1940.jpg
KVINNENES INNTOG: Kartverkets trykkerivirksomhet ble en innfallsport for mange kvinnelige ansatte.

Damene som ble ansatt for å klargjøre og brette ferdigtrykte kart – falserskene – kom derfor til en mannsbastion med klart atskilte roller for kvinner og menn. Vi har tatt en prat med pensjonisten Gerd Inger Dalbu for å høre hvordan hun som falserske og kvinnelig ansatt opplevde Kartverket som arbeidsgiver.

En som selv ble arbeidsgiver, var Anne Cahtrine Frøstrup som ble den første kvinnelige kartverkssjefen i 2008. Som en av de lengstsittende kartverkssjefene i etterkrigstiden, satte hun sitt tydelige preg på Kartverket. Så hvordan var det å bli den første dronningen på veggen i møterommet Kongens utsikt?

Men 114 år etter at den første kvinnedagen ble markert og mange år med likestillingskamp, får damene bokstavelig talt sette sitt preg på kartet i samme grad som menn? Hvordan fordeles plassen når lokale myndigheter foreslår mannlige og kvinnelige adressenavn på torg, gater og veier? Vi sjekker likestillingen i Sentralt stedsnavnregister (SSR), som forvaltes av Kartverket.

Del
XPPT