Hopp til innhold

Veiledningsmateriell for Geovekst

3. Kostnadsdelingsnorm

3.1 Innledning

Dokumentet inneholder kostnadsdelingsnorm for ulike Geovekst-prosjekt.

De sentrale partene har som målsetting å få etablert og vedlikeholdt FKB-databaser med omforent FKB-standard for hele landet. Dette gjenspeiles i “heldekkende” geodataplaner som etableres for hvert fylke. Et vesentlig poeng med Geovekst-samarbeidet er at alle parter deltar i alle prosjekter og blir rettighetshaver til hele datatilfanget.

Konsekvensen av dette er at enkelte parter vil oppleve å bli med på kartleggingsprosjekter hvor nytte-/kostnadsfaktoren er liten. På den andre siden vil parten oppleve en høy nytte-/kostnadsfaktor i prosjekter hvor parten har stor interesse. Dette er forsøkt ivaretatt gjennom kostnadsdelingsnormen. I spesielle tilfeller kan det likevel være naturlig å fravike normen for å få med alle parter.

For å oppnå at partene ønsker å delta i prosjektene, er prosjektutformingen viktig. Et prosjekt må utformes slik at alle parter ser nytten med prosjektet. Dette betyr konkret at det bør søkes å få dekket både “infrastrukturområder” og landbruksområder i samme prosjekt, for eksempel ved at en utvider prosjekter som går langs veger. Ellers er det viktig at en legger opp prosjektene slik at en unngår dobbel kartlegging.

Det er Geovekst-forums ønske at kostnadsdelingsnormen skal gi grunnlag for "rettferdig" kostnadsdeling mellom partene og liten forskjell mellom prosjekter i ulike deler av landet.

Likevel er det grunn til å understreke at det ikke er mulig å utarbeide én kostnadsdelingsnorm som er dekkende for enhver situasjon i hele landet. I prosjekter der utforming og innhold avviker i forhold til prinsipper beskrevet i Geovekst-dokumentene, vil ikke normen kunne anvendes uten spesielle tilpasninger, men den bør være et godt utgangspunkt for forhandlinger og gi grunnlag for en ryddig prosess.

3.2 Overordnede prinsipper

I henhold til dokumentet "Prinsipper for geodatasamarbeid" (pdf) som er gitt i vedlegg 1 til "Sentral avtale om geodatasamarbeid" (pdf) av 5. juni 1992, gjelder følgende regler for kostnadsberegning og -deling:

  • Alle kostnader skal avklares i den enkelte samarbeidsavtalen. Dette gjelder utgifter til etablering, oppdatering, vedlikehold, kontroll, lagring, distribusjons- og referansetjenester osv.
  • Kostnadsdelingen mellom samarbeidspartene forhandles med utgangspunkt i kostnadsdelingsnormen i det enkelte samfinansieringsprosjekt.
  • Kostnader for etablering av datagrunnlaget skal dokumenteres og vurderes i forhold til deltakernes behov og krav til ulike FKB-datasett, slik at FKB-datasettene kan kost-/nytte-vurderes. Hver deltakers finansieringsandel beregnes med utgangspunkt i antall samarbeidsparter og nytteverdien for hver enkelt av dem.

I tillegg har Geovekst-forum vedtatt følgende retningslinjer for kostnadsdelingen i Geovekst-prosjekter:

  •  Man søker å oppnå en omforent kostnadsdeling mellom partene i prosjektet. Alle parter foretar en selvstendig og objektiv kost-/nyttevurdering for egen enhet.
  • Flest mulige parter bør være med i prosjektene. Dette tilsier at det bør være viktigere å få med flest mulige parter enn at man legger avgjørende vekt på føringer i kostnadsdelingsnormen. I forvaltningsavtaler er det en fordel at parter har rettigheter for hele kommunen.
  • FKB-standard bør bygge på størst mulig grad av enighet mellom partene. Den eller de parter som stiller større krav enn andre parter til tematilfang/nøyaktighet, bør dekke eventuelle ekstraomkostninger for å oppnå dette.

3.3 Egeninnsats

Egeninnsats eller kjøp av tjenester er i prinsippet likeverdige som innsatsfaktorer i Geovekst-prosjekter. Egeninnsats skal være avtalt på forhånd i etableringsavtalen.

Egeninnsatsen skal være kvalifisert og skal dokumenteres skriftlig. Produkter levert ved egeninnsats skal ha samme krav til dokumentasjon og kvalitetssikring som ved eksternt kjøp.

Egeninnsats bør i størst mulig grad baseres på enhetspriser. Enhetspriser skal fortrinnsvis være konkurransedyktige.

Egeninnsats som er timebasert, honoreres med en timesats vedtatt av Geovekst-forum.
Timesatsen beregnes heretter på grunnlag av «Konsumprisindeks for varer og tjenester etter leveringssektor»(desember 2015=100). Den iverksettes fra og med 1. januar etterfølgende år. Timesatsen beregnet på grunnlag av indeksen per juni 2005 er satt til kr. 400,-. Timesatsen rundes av oppover til nærmeste hele 10-krone.

Enhetspriser (gjeldende timesatser) for 2019 (pdf).

Forsinkelser som skyldes leverandøren av egeninnsats, skal normalt være gjenstand for konvensjonalbot tilsvarende opplegget som gjelder for eksterne leverandører. Dette er 2 % per uke i inntil 10 uker. Beregningsgrunnlaget er summen av partens egeninnsats. Beløpet skal legges inn som reduksjon av partens egeninnsats i prosjektet. Dette vil derved redusere andre parters kostnader i prosjektet.

3.4 FKB

Kostnadsdelingen avhenger av prosjekttype, delområde og kostnadsgruppe.

Noen kostnadsgrupper har felles kostnadsdeling uavhengig av FKB-standard, nøyaktighet og områdetype, mens for andre er det nødvendig med ulik kostnadsdeling avhengig av kvalitet og områdetype.

3.4.1 Prosjektadministrasjon

Prosjektadministrasjon er:

  • å lede prosjektet
  • sette bort arbeid til eksterne konsulenter
  • sørge for framdrift etter planen
  • følge opp økonomi
  • utarbeide sluttrapport

Prosjektadministrasjon kalkuleres etter medgått tid, men bør søkes begrenset til 5% av prosjektets totalkostnad for kartleggingsprosjekter. For andre prosjekttyper kan prosjektadministrasjonen utgjøre en større andel.

Normalt starter prosjektadministrasjon når oppstartmøte er avholdt og det er enighet om å starte prosjektet. Samordningsarbeidet før dette tidspunkt dekkes av hver enkelt part. Sekretariatsarbeid i denne sammenheng er normalt en oppgave for Kartverket.

Anbefalt kostnadsdeling for prosjektadministrasjon:

  • Statens vegvesen: 15%
  • Energi Norge: 15 %
  • KS (Kommunesektorens organisasjon): 20 %
  • Kartverket: 20 %
  • Telenor: 15 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 15 %

3.4.2 Inndeling etter FKB-standard

For kostnadsgruppen FKB-konstruksjon (uten høyde) er det laget egne kostnadsdelinger for de ulike FKB-standardene. I produktspesifikasjon for FKB er det angitt når de ulike FKB-standardene normalt skal benyttes.

Se oversikt over FKB produktspesifikasjoner

3.4.3 Inndeling i områdeklasser

Ettersom kartlegging etter den samme FKB-standard kan gjøres i ulike områdetyper er det definert tre grove områdeklasser med ulik fordelingsnøkkel for kostnadsgruppene "grunnlagsnett og signalering", "flyfotografering og aerotriangulering" og "FKB-konstruksjon".
Disse områdeklassene er "tett", "blandet" og "spredt".

  • Tett: Byområder og store tettsteder (FKB-A - Lite annet areal inngår)
  • Blandet: Blandet bebyggelse (FKB-B - Tettbebyggelse, spredt bebyggelse, innmark og utmark,)
  • Spredt: Spredt bebyggelse (FKB-B, C og D - innmark og utmark)

3.4.4 Når en part har et spesielt behov

Hvis en part har spesielt behov for data til en oppgave, for eksempel konkret utbygging, eller skogtaksering, er det naturlig at denne parten tar større andel som følge av dette (kortsiktig stor nytteverdi).

Det samme gjelder dersom en part stiller større krav til detaljering enn de øvrige.

3.4.5 Flere parter

Kostnadsdelingsnormene for de ulike prosjekttypene/kostnadsgruppene baserer seg på at alle partene som har undertegnet den sentrale Geovekst-avtalen deltar.

Hvis det i et prosjekt skal være med flere og andre parter, tas de inn i prosjektet på vanlig måte. Den andel de skal betale skal stå i forhold til nytten denne part har av data og andelen som eventuelle sammenliknbare parter bidrar med. De øvrige parter får da redusert sine andeler proporsjonalt med den fordeling de normalt skulle ha innen kostnadsgruppen.

Dersom flere parter tiltrer "Sentral avtale om Geodatasamarbeid" av 5.juni 1992, vil det i Geovekst-forum bli forhandlet ny standard kostnadsdelingsnorm etter følgende prinsipper:

  • Kostnadsandelen for ny sentral part skal bestemmes ut fra partens nytteverdi i forhold til sammenlignbare parter, og ut fra hvilke data den nye parten dokumenterer behov for.
  • Ved justering av eksisterende kostnadsdeling som følge av at ny part blir med i Geovekst-samarbeidet, skal den prosentvise fordelingen mellom de opprinnelige partene opprettholdes

3.4.6 Kostnadsgrupper som er gjenstand for vanlig kostnadsdeling

3.4.6.1 Områdegruppe: tett, blandet og spredt

 

Prosentvis fordeling pr part
OmrådegruppeKostnadsgruppeFKB-standardStatens vegvesenEnergi Norge     KS                 Kartverket Telenor    Landbruk 
Tett Grunnlag, signalering, AT, fotografering og FKB-konstruksjon FKB-A 12 12 55 8 12 1
Blandet Grunnlag, signalering, AT, fotografering og FKB-konstruksjon FKB-B 16 8 42 21 8 5
Spredt Grunnlag, signalering, AT, fotografering og FKB-konstruksjon FKB-B 27 7 39 16 7 4
Spredt Grunnlag, signalering, AT, fotografering og FKB-konstruksjon FKB C/D 7 6 32 33 6 16

3.4.6.2 Innlegging av Geovekst-prosjekter i Digitalt sentralarkiv for vertikalbilder (DSA)

Flybilder etablert i Geovekst-prosjekter skal legges inn i Digitalt sentralarkiv for vertikalbilder (DSA). Jobben har en fastpris på 4 timer, og kostnadene fordeles slik:

  • Statens vegvesen: 14%
  • Energi Norge: 8 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 32 %
  • Kartverket: 30 %
  • Telenor: 8 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 8 %

3.4.6.3 Aerotriangulering kontroll

Det gjennomføres obligatorisk kontroll av aerotriangulering for alle Geovekst-prosjekter. Kontrollen gjøres av Kartverket. Jobben har en fastpris på 15 timer.

Kostnadene fordeles slik:

  • Statens vegvesen: 14%
  • Energi Norge: 8 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 32 %
  • Kartverket: 30 %
  • Telenor: 8 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 8 %

3.4.6.4 Rektifiserte bilder

Ved fotogrammetrisk kartlegging, anbefales det å produsere rektifiserte bilder til bruk i mottakskontroll.

Kostnadene fordeles slik:

  • Statens vegvesen: 14%
  • Energi Norge: 11 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 28 %
  • Kartverket: 28 %
  • Telenor: 11 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater):  8 %

3.4.6.5 FKB-AR5

Det kontinuerlige ajourholdet av FKB-AR5 er implementert i FDV-avtalen på lik linje med andre FKB-datasett. NIBIO vil som fagansvarlig for FKB-AR5, være ansvarlig for det periodiske ajourholdet og eventuell etablering i nye områder.

Periodisk ajourføring av FKB-AR5 med ortofoto som grunnlag: I prinsippet skal alle kostnader tas med i prosjektet.

Enhetskostnaden beregnet på grunnlag av indeksen per juni 2005 er satt til kr. 900,- per km2, men ble fra 2011 redusert fra kr.1140,- til kr. 900,-.

Enhetskostnaden beregnes heretter på grunnlag av Konsumprisindeks for varer og tjenester, etter leveringssektor (desember 2015=100), for tjenester der arbeidskraft dominerer til beregning av Geovekst-timepris (enhetspris). Iverksettes fra og med 1. januar etterfølgende år. Enhetskostnaden rundes av oppover til nærmeste hele 10-krone.

Kostnadene fordeles slik:

  • Statens vegvesen: 3 %
  • Energi Norge: 3 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 20 %
  • Kartverket: 11 %
  • Telenor: 3 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 60 %

Ajourføringsarealet som legges til grunn skal beregnes slik: For prosjekter (kommuner) hvor summen av jordbruksareal og bebygd areal er større eller lik 10 % av aktuelt areal (ortofotodekning) – dette kan typisk være bykommuner og store landbrukskommuner – settes ajourføringsarealet lik hele dekningsarealet (ortofotodekning). 

For prosjekter hvor summen av jordbruksareal og bebygd arealer er mindre enn 10 % av aktuelt areal (ortofotodekning) – settes ajourføringsarealet til 10 ganger summen av jordbruksareal og bebygd areal.

I begge tilfeller skal ajourføringsarealet kostnadsføres etter gjeldene pris pr. km².

NIBIO fører oversikt over hvilke arealer som til enhver tid gjenstår for ajourføring i det enkelte fylke.

Frekvens på det periodiske ajourholdet bestemmes av partene i tett i dialog med NIBIO som er ansvarlig for gjennomføringen. Planer for det periodiske ajourholdet skal inngå i fylkenes geodataplaner.

Les mer om Geovekst og NIBIO

3.4.6.6  Utvidelse av opprinnelig ØK-areal

Den opprinnelige ØK-kartleggingen avgrenser normalt geodataplanens inndeling i standardene FKB AC. ØK-kartleggingen ble som oftest begrenset til å omfatte de økonomisk drivverdige arealene under tregrensa i sør, med en betydelig utvidelse av dette i nord.

Det kan være et ønske om og behov for å etablere FKB A-C data utover dette ØK-arealet. I slike tilfeller må prosjektet avtales med partene.

3.4.6.7 Grundig kartkontroll

Etter vedtak i Geovekst-forum skal grundig kartkontroll gjennomført ved Kartverket finansieres 100% av sentrale felles midler (sak 51/14). Det skal være minimum en kontroll av hvert firma hvert år.

3.4.6.8 N5 Presentasjonsdata

Presentasjonsdata for N5 skal utarbeides etter gjeldende grafisk standard og lages for hele prosjektområdet.

Kostnadene fordeles slik:

  • Statens vegvesen: 8 %
  • Energi Norge: 10 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 26 %
  • Kartverket: 26 %
  • Telenor: 10 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 20 %

3.5 Laserskanning

Det legges opp til at for laser-prosjekter det er enighet om å gjennomføre (prioritert i handlingsplanen), skal alle sentrale parter betale en minimums-andel (se tabell under). I tabellen er summen av kostnadsandelen for FKB-laser20 til sammen 60 %. De resterende 40 % må fordeles på partene etter prosjektets utforming, partenes ønsker/behov og eventuelle andre deltagere.

For FKB-laser10 er minimumsandelen per part satt til 2 %. Dette betyr at alle parter skal være med på å dekke ekstrakostnadene (tillegget) ved å heve standarden fra FKB-laser20 til FKB-laser10 med minimum 2 % hver. De resterende kostnadene for dette må dekkes av partene med størst ønske/behov. Det blir en lokal utfordring å få kostnadsdelingen av laser-prosjektene på plass, men det har også vært en utfordring for Geovekst-forum å bli enige om dette.

Det understrekes at prosjektene ikke kan iverksettes før det er enighet om kostnadsdelingen (skriftlig aksept).

 Kostnadene fordeles slik mellom partene:

Laser 5 punkt pr km2

  • Statens vegvesen: 2%
  • Energi Norge: 2 %
  • KS (Kommunesektorens organisasjon): 2 %
  • Kartverket: 2 %
  • Telenor: 2 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 2 %

Laser 2 punkt pr km2

  • Statens vegvesen: 8 %
  • Energi Norge: 3 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 28 %
  • Kartverket: 12 %
  • Telenor: 3 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 6 %

3.6 Forvaltning, drift og vedlikehold

Med forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) forstår vi et løpende organisert samarbeid som ivaretar administrativt vedlikehold, teknisk forvaltning, distribusjon og salg av data.

Timepris

Som basis økonomienhet i FDV-avtalene opereres det med ”Timepris”. Timeprisen beregnes slik:

”Egeninnsats som er timebasert, honoreres med en timesats vedtatt av Geovekst-forum. Timesatsen reguleres hvert år fra og med 1.1.2008. Timesatsen beregnes på grunnlag av Konsumprisindeks for varer og tjenester, etter leveringssektor (desember 2015=100), for tjenester der arbeidskraft dominerer til beregning av Geovekst-timepris (enhetspris). Denne indeksen distribueres månedlig av SSB. Timeprisen beregnes på grunnlag av indeksen per juni og iverksettes fra og med 1. januar etterfølgende år. Timeprisen rundes av oppover til nærmeste hele 10-krone. Timeprisen beregnet på grunnlag av indeksen per juni 2005 er satt til kr. 400,- 

3.6.1 Kostnadsgrupper

3.6.1.1 Prosjektadministrasjon

Det er normalt fylkeskartkontoret som har ansvar for å starte opp arbeidet med å inngå forvaltningsavtale og som har ansvaret for å administrere FDV-samarbeidet.

Dette innebærer blant annet følgende oppgaver:

  • Inngå og revidere forvaltningsavtalene
  • Sørge for at partenes oppdateringsansvarlig leverer ajourholdsdata til originaldatavert
  • Sørge for et effektivt distribusjonsopplegg for data til partene og andre brukere
  • Produksjon av FKB-produkter og distribusjon til partene
  • Holde oversikt over rettighetsmessige forhold.
  • Føre regnskap over forvaltningsarbeid og salg av data til eksterne
  • Fakturere partene
  • Informere partene
  • Avholde et årsmøte mellom partene. Møtet kan holdes for flere kommuner/prosjekter samtidig.

Kostnadene for administrasjon og distribusjon av FDV-opplegget settes til 35 fasttimer.

Kostnadene fordeles slik mellom partene:

  • Statens vegvesen: 8 %
  • Energi Norge: 12 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 35 %
  • Kartverket: 27 %
  • Telenor: 12 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 6 %

3.6.1.2 KS-avgift

Her beregnes avgift til KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund) for å ivareta kommunenes interesser i Geovekst-samarbeidet på riksplan (”Geovekst-Kommune”). KS-avgift beregnes kun gjennom FDV-avtaler og skal være 1 % av kommunens andel av planlagte kostnader (jfr. vedtak på årsmøte i Geovekst-kommune 2016).

Kostnaden framkommer som en ekstrautgift i prosjektet som kommunen skal dekke. Kostnadene fordeles slik mellom partene:

KS (Kommunsesektorens organisasjon) dekker 100 % 

3.6.1.3 Oppdateringsansvar

Flere av datasettene har et forvaltningsopplegg som gjør at en etat har fysisk driftsansvar for databasesystemet (for eksempel Matrikkel, NVDB, SFKB), mens kommunene eller en annen etat har oppdateringsansvaret i databasen. I FDV-økonomien inngår kostnader knyttet til oppdateringsansvaret, mens driftsansvaret forutsettes dekket av den etat som drifter databasen. Oppdateringsansvaret innebærer løpende oppdatering av data i databasen og å ha et egnet verktøy for innlegging og utveksling av data med den som skal distribuere data til partene.

Kostnader knyttet til oppdateringsansvar er vanskelig å måle. For å ha en enkel måte å fastsette denne kostnaden på, stipuleres kostnadene etter aktiviteten på byggefronten. Byggeaktiviteten for kommunene måles i antall nye B-identer (godkjente bygg og tilbygg) pr. år. Tallene hentes fra matrikkelen pr 1.10 forrige år og dekker byggeaktiviteten ett år tilbake. Nye B-identer med dato for gitt rammetillatelse i tidsperioden benyttes. I tillegg justeres antall B-identer med ”etterslepet” fra et år tilbake i tiden.

Eksempel: For forvaltningsåret 2017 telles antall nye B-identer for perioden 1.10.2015 til 30.09.2016. Opptellingen skjer ca. 20.10.2016. Ca. 20.10.2017 telles antall nye B-identer for samme periode, 1.10.2015 til 30.09.2016. Differansen mellom disse to opptellingene ”benevnes” etterslep og legges til forvaltningsåret 2018. For hver B-ident blir godtgjørelse beregnet multiplisert med ”timepris”.

Minimumsgodtgjørelse settes til 15 B-identer.

Kommunene skal ha 90 % av godtgjørelsen for oppdateringsansvaret, resterende 10% skal til Kartverket for databaseredigering. Godtgjørelse for oppdateringsansvaret med denne prosentsatsen forutsetter at det faktisk er gjennomført vedlikehold av alle aktuelle FKB-datasett. Der hvor geosynkronisering (SFKB) er tatt i bruk, tar en som forutsetning at det gjennomføres minst en kvalitetsgjennomgang av data pr år.

Kostnadene fordeles slik mellom partene:

  • Statens vegvesen: 8 %
  • Energi Norge: 12 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 35 %
  • Kartverket: 27 %
  • Telenor: 12 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 6 %

Reduksjonsfaktorer Bygg og AR5

Bygg: Det gjøres en kontroll ved hver FDV-leveranse på at alle bygg som er registrert i matrikkelen (lovpålagt for kommunen), også skal ligge i FKB-Bygg eller FKB-Pbltiltak som omriss (og flater).

Godtgjøring for oppdateringsansvar reduseres prosentvis etter manglende registrerte bygg.

  • For fullstendighet på 90% eller høyere blir det ingen reduksjon.
  • For fullstendighet på 10% eller mindre blir reduksjonen 90% (maksimal reduksjon)

AR5: Det telles også opp bygningspunkt som er innmeldt i matrikkelen i forvaltnings-perioden der punktet ligger inne på jordbruksareal. For hvert slikt bygg som gir tilslag reduseres kommunens godtgjøring med 90% av BID-prisen pr. bygg. Maks reduksjon settes til 15% av kommunens samla godtgjøring for oppdatering. Bygg-faktoren reduseres med 5% når AR5-oppdatering er et element i faktoren for manglende oppdatering i forvaltning av FKB. Ingen kommune kan få redusert godtgjøring mer enn ned til minimumsgodtgjørelse for en kommune – 15 bygg.

3.6.1.4 Databaseredigeringer

Data samlet inn i FDV-runden, kontrolleres og opprettes slik at alle data blir mest mulig homogene og sammenhengende for hele landet. Data blir deretter lagt inn i nasjonale arkiver (QMS).

Arbeidsoppgavene er i hovedsak av samme karakter, og arbeidsmengden er knytta til at man har en totalgjennomgang av kommunens data – altså pr FDV-runde.

Kartverket får verdi tilsvarende 15 fasttimer for FDV-gjennomgang pr kommune, samt 10% av B-ident-godtgjørelsen. For arbeidet med AR5 godtgjøres Landbruk med 6 timer pr år pr kommune.

Kostnadene fordeles slik mellom partene

  • Statens vegvesen: 8 %
  • Energi Norge: 12 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 35 %
  • Kartverket: 27 %
  • Telenor: 12 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 6 %

3.6.1.5 Ekstraarbeid

Det defineres to typer ekstraarbeid som kan være aktuelle:

  • Data som oversendes fra kommunen til Kartverket – eller omvendt – kan ha i seg en del feil som må rettes opp. I den grad dette er ut over det man normalt kan forvente, beregnes det godgjøring for dette ekstraarbeid av mottaker. I så fall skal kostnadene for dette belastes avsender 100 %. Slikt ekstraarbeid må avtales før det iverksettes.
  • Noen ganger er det behov for ekstraarbeid på datasettet som alle parter har interesse av – for eksempel omkoding. Slikt arbeid kan da godtgjøres som ekstraarbeid og fordeles etter normal kostnadsdeling mellom partene. Arbeidet skal avklares på forhånd med partene, og helst legges inn i budsjettet for FDV gjeldende år.

Kostnadene fordeles slik mellom partene:

  • Statens vegvesen: 8 %
  • Energi Norge: 12 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 35 %
  • Kartverket: 27 %
  • Telenor: 12 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 6 %

3.6.1.6 Overgang til sentral lagring av FKB

Kostnadsgruppen brukes ved innføring av sentral lagring av FKB, der tilskuddet framkommer som en egeninnsats fra kommunen og som kostnad for øvrige parter.

  1. Tilskudd til kommunene settes likt pr kommune uavhengig av størrelse
  2. Tilskuddet som er årlig i 3 år trer i kraft når kommunen faktisk har startet med sentral forvaltning og beregnes ut fra antall mnd. pr år med driftsløsningen.
  3. Det innføres en ny kostnadsgruppe i FDV økonomien «Overgang til sentral lagring av FKB» der tilskuddet framkommer som en egeninnsats fra kommunen og som kostnad for øvrige parter. Kommunen får sitt bidrag gjennom lavere kostnad på FDV (eller oftest større overskudd) når FDV-regnskapet blir oppgjort.
  4.  Kostnadsgruppa «Overgang til sentral lagring av FKB» fordeles mellom partene etter omforent kostnadsdeling. Samme fordeling som i FDV-avtalen, men slik at kommunen ikke belastes.
  5.  Det legges til grunn at man minst en gang pr år må kvalitetssikre data og lage produkter (årsversjon) etter at en har tatt i bruk sentral lagring. Produkter kan ellers lages etter avtale og behov.
  6. Kostnader pr part pr kommune vil bli som i tabellen under. Ved andre Geovekst-parter i FDV-avtalen (Bane NOR, NVE m.m.) vil kostnadene reduseres forholdsmessig.
Tilskudd til kommune pr år 
Part                                         Prosent           Beløp i kroner  
Statens vegvesen 12,31  1847,-
Energi Norge 18,46  2769,- 
KS (kommunesektorens organisasjon) 0
Kartverket 41,54 6231,- 
Telenor  18,46  2769,-
Landbruksdepartementet (med underliggende etater 9,23 1385,-

Dette gjelder for den midlertidige løsningen. Når den «endelige» løsningen for sentral lagring av FKB er på plass vil den måtte følges av en ny kostnadsmodell.

3.6.2 Finansiering forøvrig

Foruten årlige bidrag fra partene finansieres vedlikeholdet med salgsinntekter. Salgsinntektene framkommer som ”innbetaling” fra partene og skal fordeles mellom partene i henhold til samme prosentfordeling som kostnadsdelingen i forvaltningsavtalen.

3.7 Ortofotoprosjekter

Med et ortofotoprosjekt forstår vi et eget prosjekt der hovedmålet er å produsere digitalt ortofoto.

3.7.1 Ulike prosjekttyper for ortofoto

3.7.1.1 Ortofoto- etablering

Ortofoto 10

Anbefalt kostnadsfordeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 14%
  • Energi Norge: 14 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 50 %
  • Kartverket: 6 %
  • Telenor: 14 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 2 %

Ortofoto 20

Anbefalt kostnadsfordeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 16%
  • Energi Norge: 14 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 32 %
  • Kartverket: 14 %
  • Telenor: 14 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 10 %

3.7.1.2 Ortofoto – omløp

NIBIO, KMD på vegne av fylkesmennene og Kartverket er i fellesskap rettighetshavere til omløpsfotografering. For å få ønsket kvalitet på bildene, er Geovekst med på å dekke deler av omløpsfotograferingen, og har disposisjonsrett til dataene. Fra 2012 blir det fotografert med oppløsning på 25 cm (GSD 25). Kostnaden ved å gå fra 35 cm til 25 cm oppløsning skal dekkes av Geovekst-partene (Geovekst-forum sak 48/11). Samtidig skal et antall punkter signaleres for å bedre nøyaktigheten på aerotrianguleringen.

Ekstrakostnaden for Geovekst-partene er fra 2018 kr 55,- pr km2 netto landareal.

Omløpsfotograferingen skal ikke gå på bekostning av øvrige Geovekst-prosjekter, men samordnes med disse. For at omløpsfotograferingen skal fungere tilfredsstillende kreves det at prosjektledelsen for omløpsprogrammet har god kommunikasjon ut mot fylkeskartkontorene. Det forventes likevel at behovet for fotografering med GSD 20 reduseres. Som hovedregel søker man å fotografere hele kommuner en gang i løpet av et omløp. I noen tilfeller vil dette være vanskelig.

Kostnadene tas enten inn i et eksisterende prosjekt, vedlikeholdsprosjekt for aktuelt år eller det opprettes et eget prosjekt. Ekstrakostnadene, samt hvilke kommuner inngår, blir beregnet sentralt for hvert år. Totalkostnadene pr år fordeles pr kommune etter netto landareal.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 6%
  • Energi Norge: 8 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 32 %
  • Kartverket: 28 %
  • Telenor: 8 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 18 %

3.8 NN2000-prosjekter

Beskrivelse av gjennomføring av et NN2000-prosjekt finnes i en egen brukerhåndbok for innføring av NN2000.
Se informasjon på Kartverkets nettside om NN2000 ( håndbok-scroll nederst på siden).

3.8.1 Kostnadsgrupper

3.8.1.1 Administrasjon og prosjektledelse

Prosjektadministrasjon er å lede prosjektet, sette bort arbeid til eventuelle eksterne konsulenter, sørge for framdrift etter planen og følge opp økonomien i prosjektet. Prosjektadministrasjon er normalt en oppgave for Kartverket.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 15%
  • Energi Norge: 10 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 22 %
  • Kartverket: 33 %
  • Telenor: 10 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 10 %

3.8.1.2 Analyse av grunnlag, utarbeidelse av måleplan

Analyse av ellipsoidiske høyder i Landsnettet, avklare behov for ekstra GNSS-målinger, beregning av nye høyder i Landsnettet og eventuelt andre fellespunkt.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 13%
  • Energi Norge: 6 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 30 %
  • Kartverket: 37 %
  • Telenor: 6 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 8 %

3.8.1.3 Synfaring og rydding av landsnettspunkt

Synfare alle punkt som skal måles og eventuell foreta rydding av punktene. Dette skal gjøres i god tid før måling skal gjennomføres.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 13%
  • Energi Norge: 6 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 30 %
  • Kartverket: 37 %
  • Telenor: 6 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 8 %

3.8.1.4 Måling av punkter/ekstra vektorer

Gjennomføre GNSS-målingene.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 10%
  • Energi Norge: 6 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 37 %
  • Kartverket: 34 %
  • Telenor: 6 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 7 %

3.8.1.5 Oppdatering av HREF-modellen

Levere ny oppdatert HREF-modell og produksjon av ny transformasjonsmodell.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

Kartverket dekker 100 %

3.8.1.6 Transformasjon av eksisterende FKB-data

Denne kostnadsgruppen dekker transformasjon av eksisterende FKB-data.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 13 %
  • Energi Norge: 6 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 36 %
  • Kartverket: 31 %
  • Telenor: 6 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 8 %

3.8.1.7 Transformasjon og generering av høydekurver

  • Konstruerte 1-meterskurver med større avvik mellom NN1954 og NN2000 på ±5 (eventuelt 10) cm: Punktene transformeres, det etableres en terrengmodell og genereres nye høydekurver med hele meterverdier i NN2000. Dette gjøres kun der det ikke planlegges laserskanning i nær framtid.
  • Genererte 1-meterskurver fra laserskanning: LAS-dataene transformeres (grunnlaget), det produseres nye XYZ-filer og genereres nye høydekurver med hele meterverdier.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

  • Statens vegvesen: 18 %
  • Energi Norge: 6 %
  • KS (kommunesektorens organisasjon): 36 %
  • Kartverket: 26 %
  • Telenor: 6 %
  • Landbruksdepartementet (med underliggende etater): 8 %

3.8.1.8 Transformasjon av andre høydebærende geodata

Dette gjelder transformasjon av f.eks plandata, temadata og VA-data.

Anbefalt kostnadsdeling mellom partene:

KS (kommunesektorens organisasjon) dekker 100%

3.8.1.9 Kostnadsfordeling mellom kommunene i fellesprosjekter på tvers av kommunegrenser

Kostnadsfordeling 
KostnadsgruppeFordeling
Administrasjon og prosjektledelse 50 % AC-areal, 50% BID
Analyse av grunnlag, utarbeidelse av måleplan 50 % AC-areal, 50% BID
Synfaring og rydding av landsnettpunkt Kommunen tar sin andel av punkt i egen kommune
Måling av ekstra vektorer 50 % AC-areal, 50% BID
Transformasjon av eksisterende FKB-data (Geovekst-data) 50 % AC-areal, 50% BID
Transformasjon og generering av eksisterende høydekurver og laserdata Fordeles etter areal med detaljert høyde
Transformasjon av andre høydebærende data
(V/A-data og annet)
Kommunen tar sin andel av transformasjon av data i egen kommune

 Tilsvarende fordeling benyttes for E-parten.

 

 

 

 

 

 

 

 

3.9 Samletabell kostnadsdeling

Til toppen