Fra cockpit til kart – studentprosjekt som kan redde liv

I et samarbeid med Norsk Luftambulanse, Kartverket og Universitetet i Agder (UiA) utvikler studentene en nettbasert løsning. Den gjør det enklere for piloter å rapportere luftfartshindre direkte fra lufta. Målet er økt flysikkerhet over hele landet.

En løsning for piloter i felt

Den nye løsningen skal fungere på nettbrett, også uten mobildekning. Piloter og flybesetning skal kunne markere hindringer som punkter eller linjer i en kartklient, legge til beskrivelser og eventuelt bilder. Samtidig skal studentene utvikle verktøy for at registerførere i Kartverket kan motta, vurdere og godkjenne innrapporteringene effektivt.

– Dette er et tema som i stor grad påvirker de som utfører ambulanse-, politi- og redningsoppdrag. Brukerne av dataene har ofte behov for å lande nær oppdragsstedet, også steder som ikke er forhåndsrekognosert, sier utviklingssjef Edward Murr i Norsk Luftambulanse.

Trygghet for både piloter og pasienter

Norsk Luftambulanse har lenge jobbet for å bedre sikkerheten i lufta, både når det gjelder hindre og værforhold.

– Det er veldig viktig for oss at alle som flyr har en trygg hverdag. Som pilotene selv sier det: De vil vite at de kommer trygt hjem til sin familie når arbeidsdagen er over, legger Murr til.

Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL)

Nasjonalt register over luftfartshindre er et digitalt register over menneskeskapte objekter som kan utgjøre en risiko for luftfarten, spesielt ved lavtflyging. Kartverket forvalter registeret.

Luftfartsforskriften krever at alle hindre over 15 meter, samt alle strøm- og signalførende linjer med stolper, rapporteres inn.

– Det er betydelige mengder data som håndteres i registeret. En oppdatert database er derfor helt avgjørende for en sikker luftfart, sier fylkeskartsjef Lars Fredrik Gyland i Kartverket Agder.

Stor studentinnsats

Prosjektet inkluderer emnene:

• systemanalyse og systemutvikling,
• datamodellering og databasesystemer og
• programmering

Hver student legger ned rundt 840 timer i løpet av semesteret – en samlet innsats på over 90 000 timer!

Førsteamanuensis Sofie Wass ved Institutt for informasjonssystemer, er emneansvarlig og koordinator for høstens tre emner. Hun mener at prosjektet er et godt eksempel på hvordan praksisnær undervisning kan motivere og engasjere.

– Reelle caser gjør at studentene i større grad ser verdien av det de lærer. De får teste kunnskapen sin i møte med faktiske brukere, og oppleve hvordan teknologi kan være med på å løse samfunnskritiske oppgaver, avslutter Wass.