Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Mannlig ytrekfisker står ved siden av en stabel krepseteiner. Foto.
KREPSEFISKER: – Bunnkartet over sedimentene er helt spesielt og stemmer svært bra, sier yrkesfisker Atle Geir Teige på Sunnmøre. Foto: Arild Hareide, Runde Miljøsenter
Last updated

Oppdager nye sjøkrepsefelt med marine grunnkart

Yrkesfisker Atle Geir Teige har tatt i bruk marine grunnkart for å finne nye felt for fangst av sjøkreps. 63-åringen fra Herøy kommune i Møre og Romsdal er svært fornøyd med kartene over sedimentene på bunnen.

– Jeg bruker fortsatt mye tid på å studere de gamle kartplotterne, men de nye marine grunnkartene i kystsonen er så detaljerte at det gjør jobben min på sjøen mye enklere, sier veteranen om bord i sitt eget fartøy, MS «Delfin».

Populært fiske

Teige har vært yrkesfisker i 40 år, men først i de siste årene har han ivret for krepsefiske. De siste fem-ti årene har sjøkrepsefiske tatt i seg opp og blitt svært så populært i Norge, også blant fritidsfiskere.

Fritidsfisket har gjort det nødvendig å finne nye steder der andre ikke har vært. Når mange fanger sjøkreps i ett og samme området reduseres gjerne både fangstmengden og størrelsen på sjøkrepsen.

– Før kunne jeg fiske nærmere land, men nå er det så mange som fisker i kystnært område, at jeg må lengre ut for å finne nye felter, sier Teige.

Sandholdig slam

Utfordringen med krepsefiske er nemlig å finne de gode fiskeområdene. Sjøkrepsene trives best i myk leire eller på sandholdig slambunn. Havbunnen må være slik at sjøkrepsen kan grave seg huler og ganger, som den kan gjemme seg i. Dersom kornstørrelsen blir for stor, som for eksempel sand eller grus, vil hulene kollapse.

Tidligere brukte Atle Geir Teige mye tid på å sammenstille informasjon fra kartplotteren med erfaring og annen informasjon om havbunnen for å finne gode fangstfelt. Arbeidet krevde mye tid og ofte var informasjonen ikke detaljert nok,

– I fjor rotet jeg bort mye tid på sjøen for å lete etter fiskeplasser. Jeg traff både stein, hard bunn og dessverre også korallrev, forteller han.

Kartustnitt som viser ulike typer bunnsedimenter i havområde på Møre.
BUNNSEDIMENT: Kart som viser bunnsediment kan ses i demo kartvisning av Marine grunnkart i kystsonen. Alle kart som lages av Marine grunnkart-projektet publiseres etter hvert som de produseres.

Nyttig verktøy

Han ble kjent med sedimentkartene i pakken med marine grunnkart i fjor sommer. Han bruker nå en enkelt utskrift av sedimentkartene og sammenligner innholdet med informasjonen på kartplotteren.

Det har vist seg å bli et nyttig verktøy: Teige bruker fortsatt mye tid på å studere kartene, men han synes kartene nå er så detaljerte at det gjøre jobben hans mye lettere. Han leter systematisk etter nye fiskefelt ved å følge de blå områdene i kartet som heter «sandholdig slam».

– Da jeg begynte å bruke sedimentkartet traff jeg med en gang, og kartene stemte godt med terrenget.

Fra Møre til Finnmark

Teige fisker med fem lenker med en rekke teiner. Fangsten er normalt 70-80 sjøkreps per lenke. En fangst han er godt fornøyd med.

Atle Geir Teige fisker også fisk som sei, lange, lysing, hyse, breiflabb. Han fisker alene, for det meste langs Mørekysten ved Runde, men også utenfor Lofoten og på Finnmarkskysten.

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur
XPPT