Hopp til innhold

Rundskriv for Tinglysingen

6.5 Vilkår i testament

Problemstilling nr. 1

Skal vilkårene i et testament tinglyses?

Det fremgår av arveloven § 48 at arvelater kan sette vilkår i testament. Arvelater kan også innskrenke retten til å råde over pliktdelsarv i særlige tilfeller, og når hensynet til arvingen taler for det, jf. arveloven § 32 første ledd.

Arvelater kan videre gi bestemmelser om særeie med mer i testament som vilkår for arven, jf. ekteskapsloven § 48. Det følger videre av arveloven § 31 at arvelateren kan bestemme i testament at også pliktdelsarv skal være særeie.

Vilkårene i et testamente skal tinglyses, jf. tinglysingsloven § 12. Vilkårene i testamentet er jo nettopp en forutsetning for testators disposisjon. Aktuelle vilkår som kan tinglyses er for eksempel særeie, urådighet, forkjøpsrett, beslagforbud med mer.


Problemstilling nr. 2

Hvordan kan vilkårene i et testament slettes?

Dersom vilkårene for sletting er oppfylt i henhold til tinglysingsloven §§ 28 - 32a kan vilkåret slettes på denne bakgrunn. Dette kan for eksempel gjelde boretter, forkjøpsretter med mer.

I de fleste tilfeller vil imidlertid disse bestemmelsene ikke være aktuelle. Den aktuelle person (den som forpliktelsen hviler på, eller den som ellers råder over de midler saken gjelder) kan da rådes til å få vilkåret slettet hos Stiftelsestilsynet. Det vises til arveloven § 32 fjerde ledd hvor det fremgår at påbud fra arvelateren kan endres eller slettes etter reglene i stiftelsesloven av 15. juni 2001 nr 59 § 55, når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Slike avgjørelser treffes av Stiftelsestilsynet. Det aktuelle vilkår kan således slettes både etter tinglysingsloven § 31 annet ledd og § 32 første ledd ved innlevering av positiv avgjørelse fra Stiftelsestilsynet (tinglysingen anbefaler bruk av § 32 første ledd). Samme fremgangsmåte kan også benyttes til sletting av vilkår i gaveskjøter.

Når det gjelder vilkår om særeie, kan mottakeren ikke endre slike bestemmelser hvis det ikke er særskilt hjemlet eller klart forutsatt av arvelateren, jf. ekteskapsloven § 48 tredje punktum.

Dette vil si at det må foreligge en uttrykkelig bestemmelse som sier noe om når vilkåret kan endres/slettes, eller at det var en klar forutsetning når arvelateren tok sin beslutning om særeie. En slik forutsetning kan fremkomme av selve saksforholdet, eller av at arvelateren har gitt uttrykk for dette muntlig (eventuelt skriftlig). Dette må i så fall kunne bekreftes av vitner, eventuelt ikke bli bestridt.


Problemstilling nr. 3

Kan beslagsforbud inntatt i testament tinglyses før testator er død?

Nei, hjemmelshaveren kan ikke, mens han fortsatt lever, få tinglyst et beslagsforbud som han har inntatt i et testament.

Reglene om private beslagsforbud er nedfelt i dekningsloven kapittel 3. Det er således adgang til å hefte et beslagsforbud på en eller flere matrikkelenheter dersom man bestemmer seg for vederlagsfritt å overdra denne/disse til noen.

Et beslagsforbud må tinglyses i grunnboken for å få rettsvern. Dette følger av dekningsloven § 3-3 første ledd. Tinglysingen av beslagsforbudet må skje senest ved overdragelsen, jf. dekningsloven § 3-1.

For å få tinglyst en rett, må retten være definitiv. Det må altså dreie seg om en endelig rettsstiftelse. Dette følger av tinglysingsloven § 12. Det er imidlertid mulig både å endre og tilbakekalle et testament. Derfor anser vi ikke den testamentariske disposisjonen for å være endelig så lenge testatoren lever. Beslagsforbudet inntatt i testamentet stifter dermed ikke rett i fast eiendom, og kan derfor ikke tinglyses jf. tinglysingsloven § 12.

I tillegg kan hjemmelshaveren fritt disponere over matrikkelenheten så lenge han lever.

I tidsrommet før hjemmelshaveren dør, er det dermed ikke behov for rettsvern for beslagsforbudet, fordi eiendommen fortsatt er i testatorens eie.

Et beslagsforbud som er inntatt i et testament har likevel rettsvern uten tinglysing fra arvefallet og inntil boet er overtatt til privat skifte eller så lenge boet er under offentlig skiftebehandling. Dette følger av dekningsloven § 3-3 andre ledd fjerde punktum. I tilfeller der boet skal skiftes privat kan testament med bestemmelse om beslagsforbud tinglyses straks etter testators dødsfall, for å sikre at rettsvernet består når arvingene overtar boet til privat skifte.

Hvis beslagsforbudet derimot er inntatt i en arvepakt hvor det disponeres over fast eiendom, kan beslagsforbudet tinglyses før hjemmelshaveren er død. Da er innholdet en endelig rettsdisposisjon som er bindende for utstederen, jf. arveloven § 56.
 

Til toppen