Bygningstyper

Bygning

En bygningstype beskriver bygningens funksjon og bruk. En bygning er en konstruksjon som kan anvendes separat, er oppført for et permanent formål, og er egnet eller beregnet til å beskytte mennesker, dyr eller ting. Eiendomsregisteret inneholder bygninger som er planlagt, under oppføring, fullført, revet, brent eller av en annen grunn er utgått. Hva som er registrert på din eiendom kan du se når du logger inn i innsynsløsningen.

Om en bygning er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, finner du mer informasjon om på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet.

Hvordan en bygningstype fastsettes

I dag vil bygninger få tildelt bygningstype ut fra hva det er gitt tillatelse til og den godkjente bruken av bygningen. Det er kommunen som registrer dette i forbindelse med byggesaken. I dag behandles byggesaker etter plan- og bygningsloven. For eldre bygninger gjaldt andre regler og mange av de eldre bygningene er registrert på bakgrunn av befaringer da registeret først ble etablert.

For bygninger med flere typer bruk vil den største delen av bygningen som regel definere bygningstypen. Hele oversikten over bygningstypene finner du på nettsidene til SSB Standard for bygningstype / Matrikkelen (ssb.no)

Bygningsnummer

Alle bygninger får et eget bygningsnummer. Dette er bygningens unike nummer og brukes for å identifisere bygningen. Når en bygning registreres i Eiendomsregisteret tildeles bygningsnummeret automatisk og det består i dag av ni siffer, for eksempel 123456789.

Tilbygg og ombygninger som er registrert i Eiendomsregisteret får et løpenummer. Et tilbygg vil få det samme bygningsnummeret som bygningen, men med et løpenummer i tillegg markert med -1, -2 osv., for eksempel 123456789-1.

Bruksenhetstype

I en bygning kan det det være en eller flere bruksenheter. Typen beskriver bruken av bruksenheten. Vi har i dag fem bruksenhetstyper: Bolig, Ikke godkjent bolig, Fritidsbolig, Annet enn bolig eller Unummerert bruksenhet. For en enebolig vil det som hovedregel være registrert én bruksenhet av typen bolig. Hva det er gitt tillatelse til er også grunnlaget for hvilken eller hvilke bruksenheter som er registrert i Eiendomsregisteret.

Les mer om bruksenhetstyper og bruksenhetsnummer.

Korrigering av feil eller mangler

Hvis du mener en bygning du eier er registrert med feil bygningstype, eller andre opplysninger mangler, i Eiendomsregisteret er dette noe kommunen må vurdere om skal og kan rettes. Bygninger oppført etter 1983 er som hovedregel godkjent etter dagens eller tidligere plan- og bygningslov. Eldre bygninger oppført før Eiendomsregisteret ble etablert er registrert med få opplysninger og vil ofte ha et ekstra behov for oppdateringer.

Du sender krav om retting til kommunen der bygningen ligger med:

• Dine kontaktopplysninger
• Eiendommens gårds- og bruksnummer og hvilken bygning det gjelder
• Beskrivelse av feilen eller mangelen, og hva du mener det skal endres til
• Dokumentasjon som underbygger kravet

Reglene om retting finner du i matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Fritidsbolig, koie eller seterhus

En fritidsbolig er en bolig som ikke brukes som fast bosted, som hytter, sommerhus eller landsteder. Slike bygninger registreres som bygningstype 161 hytter, sommerhus og lignende fritidsbygg. Denne koden kan også benyttes hvis flere har fritidsboliger i samme bygning. Hver bruksenhet i bygget skal da registreres med bruksenhetskoden «fritidsbolig».

I noen tilfeller brukes helårsboliger som fritidsbolig. Da brukes bygningstype 162 helårsbolig som benyttes som fritidsbolig eller 163 for våningshus som benyttes som fritidsbolig. Dette gjelder bygninger som i utgangspunktet er tillatt eller lovlig etablert som helårsbolig, men som i praksis bare brukes av og til. Bruksenheten blir stående som bolig i registeret.

Hvis du har en koie eller seterhus, kan bygningen falle inn under bygningstypene 171 for seterhus, sel, rorbu o.l., eller 172 hvis det er skogs- og utmarkskoie eller gamme. Dette er bygninger som opprinnelig er bygget for overnatting i forbindelse med arbeid eller tjeneste – for eksempel i landbruk, skogbruk eller fiske. Hvis bygningen i dag ikke lenger brukes i arbeidssammenheng, kan det være aktuelt å oppdatere informasjonen i Eiendomsregisteret.

Vær oppmerksom på at bygningens alder og hvor lenge siden bruken ble endret kan påvirke om det er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.