Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Flyfoto av Kristiansand havn. Foto: Trygve Emil Tønnesen
KRISTIANSAND: Kristiansand havn KF er én av 17 norske havner som har deltatt i prosjektet Havnedata 2020. Foto: Trygve Emil Tønnesen
Last updated

Havnedata gir sikre og effektive havner

– Det er utvilsomt god samfunnsnytte i å bygge infrastruktur for havnedata, sier kartverkssjef Johnny Welle. Standardiserte datasett for kartlagte norske havner gir brukeren tilgang til oppdatert informasjon om havner, kaier og fasiliteter i havn.

Fakta Prosjekt Havnedata 2020

  • I 2020 satte Kartverket i gang et standardiserings- og kartleggingsprosjekt for havnedata.
  • Prosjektet var finansiert ved hjelp av ekstramidler gjennom koronatiltak.
  • I prosjektet ble 17 utvalgte havner kartlagt.
  • En viktig målsetting med arbeidet som ble utført i 2020 var å få på plass en åpen og robust infrastruktur for havnedata.
  • Nasjonal havnebase er ett av tiltakene i regjeringens nasjonale geodatastrategi.

Bedre kommunikasjon

Havner er viktige knutepunkt i transportsystemet og informasjon om havner er etterspurt. En felles infrastruktur for stedfestet informasjon bidrar til enklere informasjonsutveksling for aktører som har behov for tilgang til kvalitetssikrede og oppdaterte data.

Gode havnedata gir bedre kommunikasjon mellom havner og anløpende fartøy, planleggingsoppgaver internt i havna, og for eksterne brukere som bla. Forsvaret og Kystverket. Havnedata muliggjør effektivisering av havneoperasjoner, som medfører mindre liggetid og ventetid, og en mer effektiv logistikkhåndtering i havnen.

Frode Skjævestad jobber i staben for digitalisering og innovasjon i Kystverket:

– Vi er veldig glade for at havnedata er satt på dagsorden, og at flere etater engasjerer seg får å være med på et løft for å få på plass en nasjonal havnedatabase. Det har manglet en felles struktur hvor havnedata er satt inn i en sammenheng og i et system, noe som vi får nå. For Kystverket er det viktig å ha mest mulig data fra flest mulig havner. Vi er en transportetat, og det å ha enkel tilgang til oppdatert informasjon om kapasitet for lagring av gods og transport på kaia er viktig. Losene våre er også avhengige av gode, detaljerte data. I tillegg går vi i retning av mer automatisering, også i skipsfarten, da er presise digitale havnedata helt avgjørende.

Registrering av havnedata

Kartverket har utarbeidet en praktisk veileder, en registreringsinstruks for havnedata, som inneholder retningslinjer for kartlegging og datainnsamling i norske havner. Veilederen sikrer kvalitet og enhetlig registrering ved innmåling i havner.

– Standardisering danner grunnlaget for datainnsamling og sikrer at det gjøres på samme måte av alle. Digitalisering av havnene gjør at informasjon om havnen blir lettere tilgjengelig, som igjen bidrar til å skape sikre og mer effektive havner. Havnene har mye de skal holde oversikt over. Den oversikten og kunnskapsgrunnlaget som havnedata gir, kan havnene blant annet bruke til å utnytte sin kapasitet bedre, sier Lars Fredrik Gyland i Kartverket, som var prosjektleder for prosjektet «Havnedata 2020».

Enkelt å dele og oppdatere

Private oppmålingsfirma kartlegger havner i tråd med retningslinjene i registreringsinstruksen. Resultatet er standardiserte datasett med detaljert geografisk informasjon om havner, kaier og andre objekter som finnes i en havn.

Dataene fra kartleggingen forvaltes i en sentral database hos Kartverket, bygd på NGIS-forvaltningsplattformen etter samme konsept som for basis kartdata (SFKB), og tilgjengeliggjøres også via Geonorge. Kartdatabasen gir alle brukere tilgang til ferske og kvalitetssikrede data.

– Nå er det mulig å enkelt dele, forvalte og oppdatere havnedata direkte fra havnene, sier Gyland.

Nasjonal havnebase er ett av tiltakene i regjeringens nasjonale geodatastrategi.

Fremtidig innovasjon

En nasjonal forvaltningsløsning for havnedata er et fundament for fremtidig utvikling og innovasjon av tjenester og verktøy. Havnedata kan integreres i fagsystem som havnene bruker i sin daglige drift. Det pågående digitaliseringsprosjektet «Norsk digital havneinfrastruktur» utvikler programvare og it-systemer til bruk i havnen, og har som målsetting å etablere en digital infrastruktur for alle norske havner. I bunn for de digitale verktøy som utvikles, ligger havnedata.

Verktøy og tjenester som bygger på havnedata vil kunne tilby bedre tjenester, selvbetjening og datadrevne havner, samt å legge til rette for fremtidige autonome havneoperasjoner – ett skritt på veien mot fremtidens havn.

Hele kysten er målet

Den geografiske infrastrukturen for forvaltning er på plass, men videre er det behov for kartlegging i flere havner. Det er fortsatt mer arbeid å gjøre, målet er å få god informasjon for havner langs hele kystlinjen.

– Vi ønsker å videreføre arbeidet, og har begynt prosessen med å se på organiserings- og finansieringsbehov som vil kreve mye ressurser. Digitalisering av havnedata har allerede blitt veldig godt mottatt i havnene og i havnemiljøet, og dataene er etterspurt av mange ulike brukere, sier kartverkssjef Welle.

– Dette er en fantastisk start, og Kystverket skal være med på det videre arbeidet. Digitaliseringen av havnedata åpner for muligheter vi tidligere ikke har hatt. Framtidens havn vil tvinge seg fram til å bli digital. Da vil det arbeidet som ble gjort høsten 2020 og videre arbeid framover være av stor betydning, sier Skjævestad i Kystverket.

Fakta Norsk digital havneinfrastruktur

  • Digitaliseringsprosjekt som er et samarbeidsprosjekt mellom ni norske havner og Kartverket.
  • Målsettingen til prosjektet er å etablere en digital havneinfrastruktur i alle norske havner.
  • Prosjektet har en kostnadsramme på 32.5 millioner. Kystverket har gitt 26 millioner i støtte, igjennom tilskuddsordningen som skal brukes til investering i effektive og miljøvennlige havner.
  • Havner som deltar i prosjektet er: Oslo, Arendal, Kristiansand, Karmsund, Bergen, Kristiansund, Trondheim, Bodø og Båtsfjord.
  • Prosjektet startet opp i august 2021 og avsluttes i november 2022.

Kontakt

Share
XPPT