Ny og mer presis vannstandsmodell for Saltstraumen
Den oppdaterte vannstandsmodellen innenfor Saltstraumen gir nå mer presis kunnskap om tidevann og vannstand. Dette gir bedre varsling til bruk i planlegging og beredskap i kystsonen.
Vannstandsmodellen er basert på data fra Kartverkets nettverk av permanente vannstandsmålere, samt kortere målekampanjer.
I perioden 2024–2025 har Kartverket målt vannstand i Naurstad, Oldereid og Rognan. Data fra disse målingene utgjør grunnlaget for den oppdaterte modellen. Tidligere fantes det kun noen få dager med måledata fra 1992, fra hele fjordsystemet innenfor Saltstraumen.
Forskjeller i tidevannet
– Målingene viser at tidevannet er nesten to timer forsinket fra Bodø til Skjerstadfjorden, gjennom Saltstraumen. Forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er bare 65 prosent av forskjellen mellom flo og fjære i Bodø. Tidligere har tidevannet i Misværfjorden ikke kunnet beregnes. Med de nye målingene er dette nå mulig, sier seksjonsleder Nicolien Haasbroek i oseanografiseksjonen i Kartverket.
Årsaken er Saltstraumens form. Sundet er smalt og grunt sammenlignet med fjordsystemet innenfor. Når vannstanden utenfor endrer seg, må store vannmengder presses gjennom sundet. Dette skaper sterke strømmer.
Saltstraumen er kjent som en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer.
Bruk i andre modeller
De nye vannstandsdataene vil også bli brukt i neste versjon av de offisielle separasjonsmodellene.
Slike modeller viser forskjellen mellom to ulike referansenivå eller høydesystemer i et område. De brukes blant annet til å omregne GNSS-målinger til høyder over havet eller over sjøkartnull, og fra dybdedata i sjøkart til høyder i NN2000.
Fakta
Vannstandsmodeller brukes til å:
- varsle stormflo – høye vannstander ved uvær
- klimaanalyser – for å forstå havnivåstigning
- planlegge virksomhet, utbygging og infrastruktur i kystsonen
- sikkerhet og beredskap
- navigasjon
- vannstandsvarsel
The mail has been sent!