Satser på kartlegging av havbunn i nord

Bevilgningen kommer som et resultat av et tverretatlig forslag fra NGU, Kartverket og Havforskningsinstituttet til Nærings- og fiskeridepartementet. Forslaget peker på en femårig satsing på kystnær havbunnskartlegging i statlig regi.

Havbunnen langs norskekysten er dårlig kartlagt

Norge er en kystnasjon og har verdens nest lengste kystlinje. Sjømatnæringen sysselsetter ca. 100 000 mennesker, har høy eksportverdi og gir høye skatteinntekter.

Kystnær havbunn er imidlertid altfor dårlig kartlagt til å realisere bærekraftig næringsutvikling og kunnskapsbasert arealforvaltning, ikke minst i Troms og Finnmark.

Saksbehandling for konsesjonssøknader er lang, investeringer uteblir og konfliktnivået er tidvis høyt.

Viktig beslutningsgrunnlag for arealplanlegging

Detaljerte dybdekart finnes for knapt 40 prosent av kystlinja, detaljerte geologiske kart for knapt 15 prosent og naturtypekart for kun fem prosent.

– Vi er svært glade for gjennomslag i Nærings- og fiskeridepartementet, og at Regjeringen nå bevilger penger så vår satsing på havbunnskartlegging kommer i gang for fullt. Samarbeidet mellom NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket, om kartlegging og produksjon av såkalte marine grunnkart, er unikt. Gjennom tett dialog og koordinering gir vi privat næringsliv og offentlig forvaltning detaljerte data om dybde, terreng, geologi, naturmangfold og miljøstatus på havbunnen. Dette gir ledere, saksbehandlere og politikere et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag i plan- og utviklingsprosesser, sier Gudrun Majala, avdelingsdirektør i NGU.

Halvparten av Norges kommuner har kystlinje

Avdelingsdirektør Gudmund Jønsson i Kartverkets sjødivisjon er også glad for at det nå satses mer på å bygge et marint kunnskapsgrunnlag, og ser frem til samarbeidet med Havforskningsinstituttet og NGU.

– Over halvparten av norske kommuner grenser til sjø. For å utvikle kysten effektivt, bærekraftig og sikkert, trenger vi et felles kunnskapsgrunnlag, og da vi er avhengige av grunnleggende marine data. Samtidig må vi forvalte disse dataene ansvarlig – dele det vi kan og skjerme der vi må, sier Jønsson.

Marine grunnkart er viktig for marine økosystemer'

– Høyoppløste data på fordeling av naturtyper i områder vurdert for havbruk er avgjørende for å kunne gi kunnskapsbaserte råd om effekter av næringsutvikling på marine økosystemer slik at myndighetene kan veie samfunnsnytten mot naturpåvirkning, sier Frode Vikebø, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.