Produktene som lages i Marine grunnkart i kystsonen

Det vil være avhengig av type laser/Lidar, sikt i sjøen og om havbunnen er lys eller mørk. Vår erfaring er at vi kan få god dekning ned mot 10-15 meters dyp.

Utsira Nord er et område som er mer aktuelt for havbunnskartleggingsprogrammet Mareano. Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen har ingen kartlegging av Utsira Nord. Et eventuelt fremtidig program for Marine grunnkart i kystsonen vil antagelig gå fra kystkontur og ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja.

Strømkartene er basert på den oseanografiske modellen NordFjords160, som dekker 35 vertikale nivåer. Men det er kun bunnstrøm og overflatestrøm som er publisert i kartene.

Nei, kartene viser kun det vi har observert på video samlet inn av pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Vi tenker at det bør være en nasjonal tjeneste som samler disse opplysningene.

Det er ikke noe vi har arbeidet i pilotprosjektet. Det er noe som kan bli aktuelt i fremtiden.

Ja, vi analyserer karboninnhold i sedimentene for utvalgte stasjoner (som er tatt i finkornet sediment). Det kan arbeides videre med disse for å lage kart over karboninnhold i sedimentene. Dette er ikke gjort i dette pilotprosjektet, men det er laget et slikt kart for Nordsjøen i Mareano-programmet. Slike kart krever tilstrekkelig med prøver. Det er også mulig å klare seg med færre analyser kombinert med sedimentkart.

Hvis det blir et nasjonalt program f.o.m. 2023, så vil kartleggingsarbeidet starte opp og resultater formidles fortløpende. Kartleggingen vil ta flere år, og de høyest prioriterte områdene vil bli kartlagt først.

Pilotprosjektet ser allerede på de grunneste områdene i Stavanger kommune. Dersom det blir et nasjonalt program vil både grunne og dypere områder kartlegges. Det er absolutt mulighet for samarbeid. Ta gjerne kontakt direkte.

Nei, kartene publiseres ikke med mål på usikkerhet. Men for noen kart finnes det informasjon i produktark eller andre metadata.

Tareskogen er dynamisk og stående biomasse som kan endre seg fra år til år avhengig av miljøforhold. Modellen viser potensialet for tareskog basert på naturgitte egenskaper som fjellbunn, lys, bølgeeksponering mv.

Gode terreng og bunnkart er avgjørende for kvaliteten til tareskogkartene. Forekomst og tilstand til stortare overvåkes årlig på utvalgte stasjoner langs kysten i et rullerende program. Overvåkingsdata brukes til å sjekke opp modellerte kart og nye kart må lages om det oppstår «varig» avvik.

De geologiske kartene digitaliseres så detaljerte som mulig basert på tilgjengelig datagrunnlag. Det viktigste er kvalitet på bunnreflektivitetsdata og antall bunnobservasjoner (prøver og video) per kvadratkilometer avhengig av terreng- og bunnvariabilitet. For modellerte/predikerte naturtyper er usikkerhet angitt i tilhørende produktark.

Dersom det blir bevilget midler for oppstart i 2023, så starter arbeidet umiddelbart.

Kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) representerer de øverste ca. 10 cm av havbunnen. Kartet over bunnsedimenter (dannelse) representerer de øverst 1-2 m av havbunnen.

Ugraderte dybdedata kan lastes ned gratis på dybdedata.no eller geonorge.no. Konfidensielle data må det søkes om tilgang til, og da er det knyttet en kostnad til selve søknaden, og manuelt arbeide med å hente frem data.

Sikkerhetsgradering defineres av lov og forskrift. Forskriften har nylig vært ute til høring: Høring - Forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg og områder, og bunnforhold

Disse er med i lokale referansegrupper for de tre pilotområdene og i en nasjonal referansegruppe. Tilbakemeldinger fra disse brukes til å videreutvikle produkter og tjenester.

Brukeren kan selv bestemme farge på de kartene som er tilgjengelig som WFS-tjenester (gjelder de fleste punktdata og polygondata fra Havforskningsinstituttet). Men for de kartene som foreløpig kun finnes som WMS-tjenester, så må forhåndsbestemt farge benyttes (selv om WMS-tjenester noe ganger tilbyr alternative visualiseringer).

Hvis det blir et nasjonalt program f.o.m. 2023, så forventer vi at kartleggingen vil starte parallelt i flere fylker. Fylkene i samarbeid med kommuner og næringsliv vil prioritere områder innen for sitt fylke.

Ja, dette er mulig. De fleste flate kart (dvs. uten tredimensjonalt terreng) er ugraderte i alle oppløsninger. Det er kun dybdedata og relativt bunnhardhet (reflektivitetsdata) som er sikkerhetsgradert.

Ja, alle data er nå tilgjengelig som tjenester, WMS, WFS eller WCS.

Det kartlaget som viser skipstrafikk på Marine grunnkart i kystsonen sin kartklien er basert på EMODnet som igjen er basert på AIS. Se metadata på emodnet.ec.europa.eu.

Det er sendt inn et forslag om et nasjonalt program til Kommunal og distriktsdepartementet (KDD). Dette behandles nå av KDD, som tar det videre med andre departement til behandling under budsjettkonferansen i mars 2022. Det vurderes forskjellige finansieringsformer, antagelig blir det en kobinasjon av statlig og lokal finansiering.

Vi har tro på alle områder, men det er antagelig viktigst å starte der det planlegges næringsutvikling eller utbygging, slik at nye planer baseres på kunnskap.

Dette webinaret er det første av en serie. Vi håper at disse webinarene bidrar til forståelse. Webinarene blir tatt opp og publisert i etterkant.

Marine grunnkart i kystsonen skaffer kunnskapsgrunnlag. Prosjektet har ingen formening om hvordan myndighet er fordelt mellom lokale, regionale og statlige forvaltningsorgan. Prosjektet skaffer kunnskap til alle forvaltningsnivå, næring og andre interesserte.

Det tror vi ikke. Internt i prosjektet kan vi håndtere graderte data, og vi kan bruke høyoppløselige graderte data som grunnlag for ugraderte produkter som f.eks. sedimentkart og kart over naturtyper. Men vi kan ikke formidle høyoppløselige graderte data. Det er mulig å søke om tilgang til graderte data. Vi forventer også at dybdedata ned til 30 meters dyp vil bli frigitt. Dette er foreslått i ny forskrift som hadde høringsfrist 13.12.2021.