Our website only contains limited information in English. Please see our English front page to find shortcuts and the menu to all our English content.

Flyfoto av Søre Vaulen med terrengmodell av havnbunn redigert inn i bildet. Fotomontasje.
ET HAV AV MULIGHETER: Det er vanskelig å ta gode politiske beslutninger og å sikre en bærekraftig forvaltning av kystsonen uten solid informasjon om dybdeforhold, geologi, biologi og forurensing på sjøbunnen. Fotomontasje av Søre Vaulen med terrengmodell av havbunn. Foto: Eiliv Leren / montasje: Kartverket
Last updated

Modell for en senere større satsing

Et nasjonalt program for Marine grunnkart i kystsonen ligger ikke inne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Men arbeidet med pilotprosjektet har gitt en modell som kan videreføres til en senere større satsing.

– Dette var som forventet, og vi har fortsatt stor tro på Marine grunnkart i kystsonen. Vi har fått en ny bestilling fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om å oppdatere det eksisterende satsingsforslaget for 2023 og sende inn et nytt satsingsforslag for 2024, sier kartverkssjef Johnny Welle i Kartverket.

Arbeidet med det treårige pilotprosjektet for Marine grunnkart i kystsonen avsluttes i 2022.

«Dette gir nøyaktige og sammenstilte data for Stavanger, Ålesund og Skjervøy/ Kvænangen, og en modell som kan videreføres til en senere større satsing», skriver KDD i sitt forslag til statsbudsjett.

Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet, samt kystkommuner og fylkeskommuner.

«Samlet ramme i pilotprosjektet var 84,6 millioner kroner, noe som anslås å være langt lavere enn de samfunnsøkonomiske gevinstene», skriver KDD.

– Gjennom det treårige pilotprosjektet har vi demonstrert et bredt spekter av bruksområder og at vi klarer å jobbe tett sammen på tvers. Det viser et enormt potensial for bærekraftig verdiskaping og sysselsetting langs kysten ved å realisere et nasjonalt program, sier Welle.

Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU forvalter resultatene fra pilotområdene i 2023.

– Vi skal spisse erfaringene mot et fremtidig nasjonalt program og styrke opplæringen av brukerne, spesielt i pilotområdet Skjervøy og Kvænangen, der kartleggingen nettopp er fullført, sier prosjektleder Hanne Hodnesdal i Kartverket.

Share
XPPT