Siste oppdatering

Vannstandsnivå

Lurer du på hvilket referansenivå du skal bruke? Det finns flere referansenivå for vannstand, men de to viktigste er middelvann og sjøkartnull. 

Man kan også referere vannstand til nullnivået i landkart, og det finnes nivåer som beskriver hyppigheten på høyvann/lavvann, og anbefalte nivå for planlegging med tanke på fremtidig havnivåendring og stormflo.

Nullnivå

For å kunne bestemme høyder og dybder må vi ha noe å referere til – et nullnivå. I Norge finnes det flere ulike referansenivå, og langs kysten er de viktigste middelvann, laveste og høyeste astronomiske tidevann, sjøkartnull, normalnull 2000, middel høyvann og de ulike gjentaksintervallene (returperiode) for høy- og lavvann.

Sammenhengen mellom de ulike nivåene varierer fra sted til sted på samme måte som tidevannet. Den best tilgjengelige informasjonen om dette finner du ved å søke på ønsket sted på Se havnivå.

Referansenivå

Skisse som viser sammenhengen mellom de ulike referansenivåene for høyder og dybder. Merk at friseilingshøyde også er fysisk vertikal klarering.

Middelvann

Middelvann er gjennomsnittlig vannstand på et sted over en periode på 19 år. Det beregnes ved å finne gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall over en periode på 19 år, fordi tidevannet har en periode på omtrent 19 år.

Dagens Middelvann er beregnet over perioden 1996 til 2014.

Sjøkartnull

I alle norske sjøkart er referansenivået sjøkartnull. Sjøkartnull er altså nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Det er et nivå vannstanden sjelden kommer under, og fra 1. januar 2000 er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT).

Langs sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet).

Normalnull (NN)

Høydesystemet som brukes i landkart omtales som «Normalnull», og dette er referansen som ligger til grunn når man angir hvor mange meter over havet (moh.) for eksempel et fjell eller en innsjø ligger. Av dette følger det at NN2000 omtrentlig sammenfaller med Middelvann: NN2000 ligger 2-24 cm over Middelvann på de permanente vannstandsmålerne langs norskekysten.

Normalnull 2000 er det nye nasjonale høydesystemet som erstattet Normalnull 1954. De to systemene er definert på forskjellige måter, og det er derfor viktig å sjekke hvilket normalnull en høyde er gitt til.

Normalnull 1954 er som navnet antyder et 60 år gammelt system. Dette høydesystemet inneholder betydelige mangler og svakheter, og enkelte steder er høydeangivelsene mer enn 30 centimeter for lave.

Innføringen av NN2000 startet i 2011 og ble fullført i 2018.

Laveste Astronomiske Tidevann (LAT)

Laveste Astronomiske Tidevann (LAT) er den laveste mulige vannstanden uten værets virkning (det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).

Sjøkartnull er lagt til LAT, med noen korreksjoner for Sørlandskysten og Indre Oslofjord.

Høyeste Astronomiske Tidevann (HAT)

Høyeste Astronomiske Tidevann (HAT) er den høyeste mulige vannstanden uten værets virkning (altså uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).

HAT er referansenivå for høyder på broer, luftspenn og lignende i sjøkart. Når en skal seile under disse bør det tas hensyn til værets bidrag på vannstanden.

Middel høyvann

Middel høyvann er gjennomsnittet av alle høyvannene på et sted over en tidevannsperiode på 19 år.
Kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i både landkart og sjøkart, er lagt til dette nivået.

Gjentaksintervall (returperiode)

De ulike gjentaksintervallene for høyvann og lavvann er statistiske beregninger av hvor hyppig et høyvann eller lavvann av en viss størrelse vil opptre. For eksempel vil et ekstremt høyvann som statistisk sett opptrer en gang per 100 år, ha et gjentaksintervall på 100 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode.

Grunnlaget for beregningene er observert vannstand ved de permanente målestasjonene.

Astronomiske nivå

De astronomiske nivåene beskriver hvordan tidevannet er på et sted. I tillegg til høyeste og laveste astronomiske tidevann beregner vi gjennomsnittlig høy- og lavvann, og nivå for spring- og nipp-perioder. Enkelte astronomiske nivå blir brukt som referansenivå i sjø- og landkart. Disse er beskrevet over.

Anbefalte nivå for planlegging

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publiserte i 2016 en veileder for hvordan man skal ta hensyn til framtidig havnivåendring og stormflo i kommunal planlegging: "Havnivåstigning og stormflo - samfunnssikkerhet i kommunal planlegging".

Tallene publisert i denne veilederen er presentert på Se havnivå, under havnivå- og vannstandsnivåfanen i søk. DSB anbefaler at tallene oppgitt rundes av til nærmeste 10 cm før bruk.

Nyttig

Hva er et referansenivå?

For å kunne bestemme høyder og dybder må man ha noe å referere til – et nullnivå. Det finnes flere ulike referansenivåer i Norge for dybder og høyder i kart og annen geografisk informasjon.

Hvor høy bør brygga være?

Bygger du brygga for lav, vil den stå under vann ved høyvann. Er den for høy blir det vanskelig å komme seg opp av båten. Her er metoden som hjelper deg å finne den ideelle høyden på brygga di.

Vasstand til NN2000 eller middelvatn?

Både Normalnull 2000 (NN2000) og middelvatn er mogelege referansenivå i menyane ved søk etter vasstandsdata på Se havnivå, men kva skal du velje?

Del