Søk på sted, posisjon eller i kart

For å få informasjon for et område kan du søke på sted, posisjon eller i kart.

SØK: Du kan søke på stedsnavn, posisjon eller i kart. Skjermdump fra Se havnivå.

Søk på sted

Skriv inn stedsnavn og velg sted fra rullegardinmenyen som dukker opp. Samme stedsnavn går ofte igjen i flere kommuner eller fylker.

Søk på posisjon

Skriv inn lengde- og breddegrad i desimalgrader, der positive verdier indikerer øst/nord.

Søk i kart

I kartsøket er det mulig å zoome og navigere seg inn på ønsket sted i norgeskartet. Ved klikk på et område i kartet får du opp en dialogboks med nærmeste stedsnavn, tettsted, byer og målestasjon. Trykk på stedet du er interessert i.

Områder uten data

Dersom stedet du søker på ligger for langt fra kysten, eller er et område uten tilstrekkelig informasjon (data), vil en driftsmelding om dette vise i toppen av søketreffet. Det er for eksempel ikke gode nok data i området mellom Lista og Tananger.

Søketreff

Etter søk blir du direkte videresendt til fanen «Vannstand» som viser vannstands- og tidevannsinformasjon for det aktuelle stedet. Deretter kan du bevege deg frem og tilbake mellom fanene vannstand, vannstandsnivå, havnivåendring, landheving og historiske data for stedet.

SØKETREFF: Ditt aktuelle søk gir deg informasjon om vannstand, vannstandsnivå, havnivåendring, landheving og historiske data for det aktuelle stedet. Med bakgrunn i tidevannssoner kan vi tilby vannstandsdata omregnet til et hvilket som helst sted langs kysten (med få unntak).

En forklaring av innhold og bruk av de ulike fanene i søketreff, følger nedenfor.

Vannstand

Kartverkets sjødivisjonen driver et nettverk med 24 permanente vannstandsmålere som er fordelt langs norskekysten, og én i Ny-Ålesund på Svalbard.

Kysten er delt inn i omkring 600 soner med tilnærmet likt tidevann, basert på vannstandsmålinger fra de permanente stasjonene og flere korte måleseriere fra mellomliggende steder. Tidevannet i hver sone er relatert til nærmeste permanente vannstandsmåler ved hjelp av et tidsavvik og en omregningsfaktor for høyden.

Eksempel: For Stord er det brukt data fra den permanente vannstandsmåleren i Bergen. Tidskorreksjonen mellom de to stedene er 10 minutter. Tidevannsforskjellene på Stord er mindre enn i Bergen slik at høyden er multiplisert med en faktor på 0,76. Denne informasjonen vises rett under navnet på stedet det er søkt på.

Med bakgrunn i tidevannssonene kan vi tilby vannstandsdata omregnet til et hvilket som helst sted langs kysten (med få unntak).

Slik forstår du grafen

Beregnet tidevann – rød kurve: Etter å ha målt vannstanden på et sted (minst et par måneder, men helst i flere år) er det mulig å analysere dataene for å bestemme «karakteristikkene» til tidevannet. Dette kan igjen brukes til å bestemme tidevannet på stedet for et hvilket som helst tidspunkt, og er også grunnlaget for tidevannstabeller. Beregnet tidevann blir også kalt astronomisk tidevann fordi det kun tar med innvirkningen fra sol og måne. Værets virkning på vannstanden er ikke inkludert.

Vannstand – blå kurve: Dette er vannstanden som faktisk er observert. Vannstanden på et sted er summen av det astronomiske tidevannet og været sin virkning på vannstanden, og måles kontinuerlig av våre faste vannstandsmålere.

Værbidrag – oransje kurve: Forskjellen mellom observert vannstand og beregnet tidevann skyldes for det meste værets virkning på vannstanden. Det er spesielt lufttrykksvariasjoner og vind som får vannstanden til å variere. Denne differansen gis kun bakover i tid.

Vannstandsvarsel – grønn kurve: Ved hjelp av modeller beregner Meteorologisk institutt værets virkning på vannstanden fem døgn fram i tid. Beregningene blir fortløpende justert ved hjelp av observasjoner fra Kartverket. Disse prognosene blir lagt til Kartverkets beregnede tidevann, og vi får et vannstandsvarsel fem døgn fram i tid.

VANNSTAND: Grafen viser vannstandsvarsel for Stord, observert vannstand (blå), beregnet tidevann (rød), vannstandsvarsel (grønn) og værets virkning (oransje). 

Velg selv hvordan data skal presenteres

Du kan selv velge å få dataene presentert relativt sjøkartnull, middelvann eller normalnull 2000 (NN2000).

Du kan velge tidsperiode både framover og bakover i tid.

Videre kan du velge intervall mellom hver registrering (én time, 10 minutter eller tidspunkt og høyde for høy- og lavvann).

Dataene kan lastes ned som Pdf- eller tekstfil. Det kan også lastes ned data fra API-et som det ligger lenke til i søketreffet.

Tabell under graf

I tabellen under grafen vises tidevannstabellen for stedet, med tidspunkt og høyde for høy- og lavvann. Hvis intervallet mellom hver registrering er valgt til 10 eller 60 minutter, vil tabellen vise henholdsvis 10- eller 60-minuttsverdier av vannstand, beregnet tidevann, værbidrag og vannstandsvarsel.

Vannstandsnivå

Fanen «vannstandsnivå» viser en figur med de viktigste vannstandsnivåene for det aktuelle søket, inkludert høy- og lavvann med ulike gjentaksintervaller (returnivå). Nivåene er basert på soneinformasjonen som bakgrunn for beregningene. Du velger selv referansenivå for skissen (sjøkartnull, middelvann eller normalnull 2000 (NN2000)).

Det er også mulig å skru av eller på ulike grupper som astronomiske nivå, returnivå og anbefalte nivå fra DSB for kommunal planlegging.

Nivåskissen kan lastes ned som pdf, der side to gir forklaringer på de ulike nivåene.

Havnivåendring

Fanen «havnivåendring» viser framskrivinger av fremtidig havnivå for forskjellige utslippsscenarioer av klimagasser frem til år 2100. Dette gjelder for den aktuelle kommunen.

Her får du også anbefalte tall for planleggingsformål fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Les mer:

Landheving

Etter at isen fra siste istid smeltet, har vi fått en gradvis heving av landet som fremdeles pågår. Fanen «landheving» viser årlig (lokal) landheving for aktuelt søk. Verdiene er basert på Kartverkets landhevingsmodell.

Tabellen viser også beregnet lokal landheving 30 og 100 år frem i tid, med utgangspunkt i år 2000.

Les mer om landhevnig i Norge.

Historiske data

Under fanen «historiske data» finner du årlige verdier av høyeste, laveste, og gjennomsnittlige observerte vannstand for det aktuelle søket for en valgt periode. Tabellen under grafen viser tilsvarende statistikk, men gitt i måned for måned for valgt periode. Verdiene er gitt relativt sjøkartnull.

Merk at statistikken er basert på data fra de permanente vannstandsmålerne. Det betyr at et for et søk på for eksempel Stord, vil vise statistikken for Bergen, som er nærmeste faste vannstandsmåler til Stord.