Kartverket har utarbeidet en MÅ- og BØR-liste som viser ulike feillister som skal rettes i matrikkel og grunnbok. MÅ-listene er kritiske for den tekniske gjennomføringen av kommunesammenslåingen. BØR-listene vil ikke stanse prosessen, men er viktige for matrikkelen som nasjonal felleskomponent og datakilde, eksempelvis at man unngår like adressenavn etter kommunesammenslåing (jf. utrykning og vareleveranse).

MÅ- og BØR-listen

  • Ny gårdsnummerserie
    Når kommuner blir slått sammen eller kommunegrenser endres, medfører dette som hovedregel større endringer i gårdsnummerseriene. Det ligger til Kartverket som sentral matrikkelmyndighet å godkjenne oppretting av nye gårdsnummer og andre større endringer i gårdsnummerseriene. Kartverket utarbeider og sender ut forslag til ny nummerering som bygger på lov, forskrift og egne retningslinjer. Hovedprinsippet er at kommunen med flest matrikkelenheter beholder sine gårdsnummer og de andre kommunene får et tillegg på nærmeste ledige 100-tall osv. Det ryddes også i konstruerte gårdsnummerserier.
    Se sjekklista for mer informasjon om arbeidet med ny gårdsnummerserie.

  • Like adressenavn
    Kartkontoret er behjelpelig med å ta ut rapport fra matrikkelen viser forekomster av helt like vegnavn i kommunene som skal sammenslås (viser ikke nesten like navn). Her må kommunene vedta hvilken vei som skal få beholde navnet og hvilke veier som må gis nytt adressenavn (Kriterier for avgjørelsen kan for eksempel være antall personer/bedrifter som blir berørt, lokal tilknytning, om adressen tilhører et område med temanavn, om veien krysser grensen til en kommune som ikke er med i kommunesammenslåingen etc.).
    Se sjekklista for mer informasjon om arbeidet med like adressenavn.

  • Like adressekoder
    Adressekoder må være unike i den nye kommunen. Involverte kommuner må i felleskap finne ut hvilken kommune som skal beholde sine adressekoder og hvilke kommuner som må endre koder. Det er to måter å løse forekomsten av like adressekoder.
    Se sjekklista for mer informasjon om disse to variantene kommunene kan velge mellom, når de skal avgjøre hvilke adressekoder som skal bestå og hvilke som skal omnummereres.

  • Gjennomgående veier
    Noen av adressenavnene i rapporten over like adressenavn kan gjelde veier som går mellom kommunene som skal slås sammen (krysser kommunegrensen). Her skal veien beholde sitt navn i hele sin lengde. I tillegg skal veien gis samme adressekode i hele dens lengde (adressekoden fra en av kommunene beholdes og tas i bruk for hele veien). For hver gjennomgående vei må kommunen gi Kartverket beskjed om hvilken adressekode fra kommune A som skal beholdes og hvilke adressekode fra kommune B (og C) som skal få koden fra kommune A. Også her kan man gjøre endringene på forhånd i matrikkelen og omadressere de aktuelle adresser.
    Se sjekklista for mer informasjon om hva kommunene må gjøre med gjennomgående veier.

  • Beslutte kretser
    Det skal være unike kretsnummer og –navn innenfor en kommune.
    Rapporten som kartkontoret tar ut inneholder først en oversikt over de omtalte kretstypene med laveste og høyeste kretsnummer i kommunene, og deretter oversikt for hver kretstype med lister over dagens kretsnummer og kretsnavn.
    Det er utarbeidet et eget dokument som beskriver hvem som må gjøre hva for at kretsinformasjon i matrikkelen skal bli oppdatert samtidigs som kommuner slår seg sammen. Se i tillegg sjekklista for mer informasjon om oppgavene knyttet til endringer av grunnkrets, valgkrets og skolekrets.

    NB! Husk at det i 2019 skal være kommune- og fylkesvalg til den nye, sammenslåtte kommunen. Frist for vedtak av kretsnummer og kretsinndeling følger bestemmelsene i valgloven.

  • Forretninger med status «Skal tinglyses», «Skal tinglyses etter DL§4-2» og «Sendt til tinglysing
    Disse er tilgjengelig i Aktivitetslista under Vis-menyen i Kartverkets matrikkelklient.
    Kartkontoret kan ta ut en liste over saker som har tinglysingsstatus «Sendt til tinglysing» i matrikkelen. Dette er for det meste saker fra den tiden matrikkelen ikke ble automatisk oppdatert fra Tinglysing for alle sakstyper og kommunene måtte rette tinglysingsstatus til Tinglyst for noen sakstyper (reseksjonering, arealoverføring, matrikkelenhet utgår og forretninger som er nektet tinglyst). Hvis denne rettingen ikke ble gjort den gangen, så ligger forretningene fortsatt med status «Sendt til tinglysing». Det er viktig at denne statusen rettes, ettersom disse gamle feilene sperrer for automatisk oppdatering i matrikkelen av forretningsstatus for tilsvarende hendelser i dag.

  • Matrikkelenheter som er utgått med henholdsvis registrert jordskifte krevd, registrert grunnerverv, inngår i samlet fast eiendom og har anmerket klage
    Utgåtte matrikkelenheter blir ikke omnummerert til nytt kommunenummer i forbindelse med at en kommune får nytt kommunenummer. Matrikkelenhetene på disse feillistene vil skape utfordringer ved matrikkelføring, hvis de er knyttet til en sak som skal føres i matrikkelen etter 1.1.2020.
  • Utgått matrikkelenheter som fortsatt har adresse
    Disse utgåtte matrikkelenhetene skaper problemer ved kommunereguleringene som skal kjøres i matrikkelen ved årsskiftet, og knytningen til adressen må fjernes. I enkelte tilfeller skal kanskje adressen slettes, men det må vurderes i det enkelte tilfelle.

  • Bygninger som er registret på matrikkelnr. mangler/matrikkelnr. vann mangler
    Disse bygningene må kommunen sjekke om det er mulig å koble mot riktig matrikkelenhet. I noen tilfeller kan det ligge kobling både mot riktig matrikkelenhet, og matrikkelnummer mangler på et og samme bygg.

  • Adresse uten knytning til en matrikkelenhet
    Disse adressene må kommunen sjekke om det er mulig å koble mot riktig matrikkelenhet i matrikkelen, da de pr i dag ligger uten knytning til noen eiendom.

  • GAP i kommunegrense
    Kommunegrenser er sammensatt av eiendomsgrenser som er kodet som kommunegrense. Rapporten «GAP i kommunegrense» i Kartverkets matrikkelklient viser grenselinjer som er del av en kommunegrense, men som mangler kode for kommunegrense. Disse grenselinjene er angitt med sine endekoordinater. Disse GAP-feilene er spesielt viktig å rette opp i, for at kommunegrensene i matrikkelen skal bli riktige etter kommunesammenslåingstidspunktet.
    Denne rapporten kan også inneholde andre feiltyper.

  • Matrikkelenheter med gårdsnummer <10 000 (Mabyggeiendommer)
    I noen kommuner ble det innført et kunstig gårdsnummer 10 000 eller høyere for å føre enkelte MABYGG-bygg. Hvis dette forekommer, bør disse byggene oppdateres med riktig matrikkelenhet. Deretter må man slette det kunstige gårdsnummeret.

  • Konsesjonsforhold registrert på utgått og bestående matrikkelenhet
    Ettersom konsesjonsforhold slettes etter 1 år, er dette en sak som ikke behøver oppfølging før medio 2019.

Prioriterte oppgaver

Det er to oppgaver som erfaringsmessig tar lang tid og som derfor må prioriteres av kommunene. Den ene saken gjelder utredning og vedtak av nye veinavn. Det andre er arbeidet med avvik mellom registrene matrikkel og grunnbok. Dette er et arbeide som omfatter alle kommuner som er involvert i fylkessammenslåinger rundt i landet og som derfor får nytt kommunenummer, i alt over 200 av landets kommuner.

Hvis matrikkelfaglige spørsmål om kommune- og regionreformene og MÅ- og BØR-listen, så ta kontakt med ditt lokale fylkeskartkontor, eller Kartverkets matrikkelhjelp.