Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer til andre politiske utvalg i kommunen.

Begrepet "mindre endringer" brukes nå kun i kommuneplan.

Endringer i reguleringsplaner bruker et annet begrep. For reguleringsplaner er kriteriet at endringene:

  • i liten grad vil påvirke gjennomføringen av resten av planen,
  • ikke går utover hovedrammene i planen, og
  • heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder

Du finner mer om dette i Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-6/17.

Inntil videre vil begrepet "mindre endringer" være i bruk i kodelisten til SOSI standarden for plan. Kartverket bruker derfor fortsatt "mindre endringer" i resten av denne artikkelen.

Markering av endringer

Tidligere var det en egen kode (..PLANTYPE 31) i plankartet som viste at den originale planen var endret.

Etter at plan- og bygningsloven trådte i kraft i 2009, skal mindre endringer i reguleringsplaner registreres som en hendelse i planregisteret. Endringer dokumenteres, og legges inn i bestemmelser og/ eller vektordata.

For kommuneplaner er det imidlertid opprettet en ny plantype (plantype 22, ”Mindre endring av kommune(del)plan”) som skal brukes ved endringer i planer utarbeidet etter 2009.

I planregisteret kobles den endrede planen til førsteutgaven ved å bruke koden ”RelasjonTilAnnenPlan”.

Tegneregler

Når en reguleringsplan endres, skal tegnereglene i gjeldende plan- og bygningslov alltid brukes, også ved mindre endringer. Gjeldende tegneregler finnes i del 2 i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (pdf) (åpnes i nytt vindu).

Grunnen til dette er at plan- og bygningsloven ikke har overgangsbestemmelser som åpner for bruk av gamle tegneregler. Kodeverket for dagens tegnereglene er innarbeidet i SOSI-standarden. Kodene for eldre planer (planer fra før 1985) er i SOSI-versjon 4.0 eller eldre.

Dersom det bare er snakk om å flytte eller justere eksisterende elementer i den eldre planen (som formålsgrenser eller byggegrenser) eller endre juridisk tekst (som feltnavn og grad av utnytting), kan man bruke de opprinnelige arealbrukskodene med tilhørende tegneregler.

Overlapp mellom ny og gammel plan

Noen ganger vil en plan som er endret, helt eller delvis overlappe en annen plan. I det overlappede området vil nyeste plan gjelde foran eldre plan.

Den nye planen vil sette rettsvirkningen av den gamle planen ut av funksjon. Kommunen trenger ikke vedta dette. Man kan likevel ikke uten videre slette den delen av en eldre plan som ikke lenger gjelder, fordi rettsvirkningen av den gamle planen kan inntre igjen. Dette kan skje dersom den nye planen viser seg å være ugyldig, og kommunen trenger da ikke å vedta den gamle planen på ny.

Først når kommunen fatter et formelt vedtak om å oppheve deler av eller hele den gamle planen, er det som er opphevet, ute av verden for godt.

Mindre vesentlige endringer

Tidligere ble det opprettet et eget planområde for det  som defineres som mindre vesentlige endringer, i praksis som om det ble laget en ny plan. Dette har vært vanlig framgangsmåte ved endringer i eldre planer som har vært i rasterformat eller på papir. Hvis slike planer skal endres i dag, bør hele planen fulldigitaliseres. Planen vil da være en ny plan og skal ha plantype 34 om det er en områderegulering, eller 35 om det er en detaljregulering.

Krav til historikk

EUs Inspire-direktiv, som gjennom geodataloven gjelder også i Norge, krever at vektordata inneholder historikk. SOSI-standarden har imidlertid ingen regler for hvordan man skal ta vare på plan-historikken i vektorformat. Derfor må dette tas vare på utenfor forvaltningsbasen.

Tilgang til historikk er også en fordel dersom det oppstår uenighet om hva som var juridisk bindende på et tidligere tidspunkt. Ofte vil det være aktuelt når det skal vurderes om et tiltak er lovlig eller ikke.

Kartverket har utredet et opplegg for håndtering av årsversjoner og historikk. Det ventes imidlertid en avgjørelse om opplegget skal brukes.

Mer informasjon om endringer