Etatene skal bli bedre til å utnytte hverandres felles informasjon for å ha bedre interne samordningsprosesser. Dette kan medføre at selv om kommunen selv ikke ser nytte i å registrere informasjon i matrikkelen, så kan denne være av samfunnsmessig betydning.
Det er et krav i lov og forskrift at opplysninger tilknyttet bygning skal registreres i matrikkelen. Kommunen er gjennom sin rolle som lokal matrikkelmyndighet tildelt en rolle som medfører ansvar for å registrere og oppdatere matrikkelen, jf. matrikkelloven § 5.
Kartverket ser at det er utfordrende for mange kommuner å overholde sin lovpålagte plikt til å føre matrikkelen, men alle felter skal fylles ut. Fokus på organisering mellom byggesak og matrikkelføring er viktig, og det bør også i stor grad legges vekt på å unngå at forskjellige saksbehandlere gjør samme jobb. Plan- og bygningsloven og matrikkelloven er integrert når det gjelder registrering av matrikkelopplysninger så interne tiltak som bedrer denne prosessen kan være et grep for kommunene i sitt arbeid med å effektivisere saksflyten.
Utfordringen i dag er at kommunene i varierende grad unnlater å fylle ut alle felter og da særlig føring av bruttoareal, energikilder, vannforsyning, avløp og oppvarmingsformer (jf. matrikkelforskriften § 3, bokstav b). Dette medfører konkret at dette er felter som pr. dags dato ikke kan benyttes av andre instanser/virksomheter. SSB melder blant annet at når det gjelder fullstendighet viser opptellinger fra matrikkelen for eksempel at ca. 1,5 millioner bygninger mangler areal, mens ca. 1,1 millioner bruksenheter mangler informasjon om bad og WC. På grunn av manglende dekningsgrad på sentrale kjennetegn bygningsdelen i matrikkelen har SSB vært nødt til å supplere med data fra Skatteetatens eiendomsregister (SERG), FINN.no og Folke- og boligtellingen 2001 for å få tilfredsstillende kvalitet på boligstatistikken.
Kommunene selv er i dag den nærmeste bruker av bruttoarealet. All budsjettering og regnskapsføring i drift og forvaltning av den kommunale og fylkeskommunale eiendomsforvaltningen er basert på bruttoareal. Kommunene rapporterer hvert år bruttoareal (BTA) til KOSTRA når det gjelder kommunale formålsbygg. Grunnen til at bruttoareal ble lagt inn som et felt i matrikkelklienten var bl.a. at kommunene ikke skal behøve å ta den rapporteringsjobben til KOSTRA av hele bygningsmassen hvert år, men bare registrere fortløpende endringer i matrikkelen slik at SSB selv skal kunne ta ut de tallene fra matrikkelen.
Kartverket har fra 2014 hatt krav om fullstendig føring som et tilsynstema og vi ser at dette er et felt hvor det svikter i stor grad hos kommunene. Derfor ser vi det som viktig at kommunen har fokus på komplett føring av alle opplysninger som skal i matrikkelen, og herunder bruttoareal, energikilder, vannforsyning, avløp og oppvarmingsformer.
The mail has been sent!