Tildeling av nasjonal arealplan-ID

Nasjonal arealplan-ID (-identitet) ble innført i 2011 med SOSI-versjon 4.3 (9. mars 2012). Den arver i hovedsak egenskapene fra "planid" i tidligere SOSI-versjoner, men er bygget opp på en litt annen måte.

For at det ikke skal være tvil om hvilke egenskaper som inngår i en arealplan-ID, er egenskapen knyttet til administrativ enhet, og planid er flyttet til treprikksnivå.

For en reguleringsplan vil det på en formålsflate se ut som i figuren nedenfor.

Nedenfor følger noen nyttige tips i forbindelse med tildeling av nasjonal arealplan-ID i digitalt planregister. Det er også vist til korrekte SOSI-egenskaper i tilhørende vektorfil. Tekst med punktum foran og store bokstaver refererer til SOSI egenskap.

Informasjonsbærer

Informasjonsbæreren i det kommunale planregisteret er er nasjonal arealplan-ID, mens det i sak/arkiv-systemene er saksnummeret.

Tidspunkt for ID

Nasjonal arealplan-ID tildeles senest når planer blir tatt under behandling av kommunen. I praksis vil dette være når planen er utarbeidet etter standard og kan lagres i kommunens GIS-system.

Arealplan-ID til en vedtatt plan kan endres. Kommunen kan gjøre endringen uten å treffe vedtak, men det er viktig at en plan har en tydelig identifikasjon som følger planen fra starten av. Opprinnelig arealplan-ID må derfor knyttes mot den nye arealplan-ID.

Kommunen kan tildele nasjonal arealplan-ID til et privat planinitiativ når kommunen har besluttet ikke å stoppe det, jf. plan- og bygningsloven paragraf 12-8 andre ledd (Lovdata).

Egenskap

Egenskap knyttet til forvaltningsenhet kan være enten landkode, fylkesnummer eller kommunenummer. Kun en av egenskapene skal alltid benyttes. I regionale planer kan bare fylkesnummer benyttes, mens det i kommunale planer bare kan benyttes landkode (statlig plan) eller kommunenummer. For kommunale planer (kommuneplan, kommunedelplan eller reguleringsplan, inkludert bebyggelsesplan, områdeplan og detaljregulering), skal ..KOMM benyttes.

Fordi nasjonal arealplan-ID har ..KOMM som separat egenskap, bør kommunenummer ikke inkluderes i planid. Plan-ID blir unødig lang, og man vil få dobbel registrering av kommunenummeret når dokumenter legges inn i digitalt planregister. All unødig eller dobbel informasjon tar opp plass. Kommunenummeret er satt som en standardverdi i det digitale planregisteret.

Tegnbruk

I ...PLANID er det er gitt mulighet til å bruke inntil 16 tegn (T16), men det er noen fallgruver. Det er fristende å benytte tegn som - / _ eller mellomrom ( ), men tegn kan gi utfordringer eller problemer i enkelte sammenhenger. Vi anbefaler derfor at man i størst mulig grad unngår bruk av tegn som bindestrek, skråstrek, bakstrek eller ulike typer spesialtegn.

Løpenummer

I eksempelet i figuren ovenfor er det laget en plan-ID sammensatt av årstallet og et tresifret løpenummer. Løpenummeret kan også være tosifret eller firesifret, men man bør ta med nullene for å antyde hvor mange siffer som inngår.

Hvis man for eksempel ikke saksbehandler mer enn 99 planer i året, er det mest hensiktsmessig å bruke en tosifret kode. Det er viktig at man utarbeider egne retningslinjer for hvordan plan-ID skal være oppbygget i hver enkelt kommune. Dette sikrer en ensartet bruk, og ikke minst ensartet praktisering av tildeling i kommunen både i nåtid og framtid.

Det bør ikke inkluderes bokstaver i plan-ID for å angi plantype. Egenskapen ..PLANTYPE gir kode for plantype.

Når kreves arealplan-ID?

Nasjonal arealplan-ID skal benyttes på planer etablert etter 1. januar 2011. Nasjonal arealplan-ID er påkrevd for vedtatte planer (..PLANSTAT 3). Hvis dokumentasjon til igangsatt plan (..PLANSTAT 1) eller planforslag (..PLANSTAT 2) skal føres i digitalt planregister, må nasjonal arealplan-ID være tildelt for å få knyttet saksdokumentasjon til planflaten.

Generell regel: Hvis en plan endres (vesentlig endring) og endringen medfører at planen legges ut til offentlig høring, gis planen en ny ID. Den behandles som en ny plan og det opprettes en egen ”side” for den i det digitale planregisteret. Hvis bestemmelsene til en gjeldende plan korrigeres eller endres, regnes det normalt som endring som ikke krever behandling av kommunestyret (tidligere mindre endring).

I SOSI-fila for en kommuneplan vil nasjonal arealplan-ID kunne se slik ut:

Du finner også litt informasjon om nasjonal arealplan-ID i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister kapittel 1.1.4 i del 1 og kapittel 2 i del 4.

Følger av kommunesammenslåing

Sammenslåtte kommuner vil få nytt kommunenummer, og det nye kommunenummeret skal da brukes i nasjonal arealplan-ID i framtidige planer. Planer som alt er vedtatt med unik nasjonal arealplan-ID vil fortsatt være gyldige etter sammenslåingen og behøver ikke å endres.

Merk at endring av nasjonal arealplan-ID i planregister vil kunne medføre betydelig merarbeid. Hvis kommunenummeret i nasjonal arealplan-ID endres, vil også koblingen til saksdokumentasjonen og andre relasjoner i planregister brytes. Samtidig vil for eksempel referanser til planidenter i planbestemmelser og diverse dokumentasjon ikke lenger bli riktige.

Hvis planer gis ny nasjonal arealplan-ID vil tidligere arealplan-ID bli ivaretatt i egenskapene opprinnelig administrativ enhet og opprinnelig planid. Se mer om dette i fagområdestandarden SOSI-plan (pdf).

Følger av grensejustering mellom kommuner

Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) paragraf 13 tredje ledd (Lovdata) omhandler grensejustering og planer. I første setning i tredje ledd står dette:

«Ei grenseendring har ikkje verknad for kommunale og regionale arealplanar som er utarbeidde etter reglane i plan- og bygningsloven.»

Det betyr at man ikkje trenger å vedta planene i kommunen arealet overføres til. Tilsvarende trenger man ikke å oppheve planen i den opprinnelige kommunen.

I planregisteret vil dette har følgende virkninger:

I den tidligere kommunene må planen anses som utgått (planstatus=5). I planens nye kommune må de gis en nasjonal arealplan-ID.

Splittes en plan mellom to kommuner, må den klippes ved kommunegrensen. Den del som er overført til ny kommune, må i den opprinnelige kommunen anses som utgått (kun den utklippede delen av planen som skal ha planstatus =5). Den del av planen som kommer inn i ny kommune må få en nasjonal arealplan-ID.