Skip to content

Rundskriv for Tinglysingen

8.1 Enkeltspørsmål om ulike heftelser

Problemstilling nr. 1

I interesseforeninger/ huseierforeninger/ sameier har man ofte bestemmelser om pliktig medlemskap i velforening/interesselag med mer. Klausulen er gjerne inntatt i skjøtets pkt. 6 ved første gangs overskjøting av nyoppført bolig. Er klausulen gjenstand for tinglysing?

Først, for å avgrense mot eierseksjoner: I eierseksjonssameier er panterett som følge av mislighold i anledning sameieforholdet unødvendig å tinglyse. Det følger direkte av eierseksjonsloven § 31 at det er lovfestet panterett for krav mot sameieren som følge av sameieforholdet. (Lovfestet panterett kalles også legalpant). Dette legalpant tinglyses ikke. Det opplyses i så fall på attesten der stempelet settes at dette ikke er tinglyst. Men dersom det vedtas mer omfattende panterett, kan dette tinglyses, jf. eierseksjonsloven § 31 tredje ledd. En slik begjæring må vi da ta til følge som pengeheftelse.

Utenom eierseksjonsforhold kan det stå eksempelvis ”pliktig medlemskap i huseierforening” eller lignende. Medlemskapet er knyttet opp til det å eie/feste eiendom. Det kan være vedtekter med bestemmelse om brøyteplikt, hvilke farger som skal brukes på husvegger osv. Av og til er det knyttet et pengebeløp til forpliktelsen.

Bestemmelse om pliktig medlemskap kan tinglyses jf. tinglysingsloven § 12.


Problemstilling nr. 2

Registrering av avtaler og overenskomster fra kraftselskaper vedrørende kabelanlegg, kraftledninger og nettstasjoner.

Disse avtalene kan registreres som rettighet for kraftselskapet på den faste eiendommen. Slike rettigheter kan også pantsettes. Merk at tinglysing av slike avtaler kan medføre matrikuleringsplikt, se kapittel 14.4.


Problemstilling nr. 3

Hva skal tinglysingsmyndigheten kontrollere ved tinglysing av jakt- og fiskerettigheter?

Det følger av viltloven § 28 annet ledd og laks- og innlandsfiskeloven § 19 at jaktrett og fiskerett som hører til fast eiendom ikke kan skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten eller fiskeretten følger bruksrett til eiendommen.

Tinglysingsmyndigheten tolker bestemmelsen slik at det først må vurderes om rettigheten er knyttet til eiendomsretten til grunnen, eller om det gjelder en rettighet i fremmed eiendom (fiskeretten/jaktretten eies av en annen enn grunneieren). Dersom rettigheten er knyttet til eiendomsretten til grunnen, vil rettigheten ikke kunne tinglyses dersom den er angitt å gjelde for lengre tid enn 10 år. Hensynet bak disse bestemmelsene er å sikre eiendommens verdi og grunnlaget for varige inntekter fra jakt- eller fiskeretten. En vurdering av om hvorvidt rettigheten som skal tinglyses vil kunne være i strid med dette hensynet, vil være en materiellrettslig vurdering, som ligger utenfor det tinglysingsmyndigheten kan ta stilling til. Dette innebærer at rettigheter som er knyttet til eiendomsretten til grunnen ikke kan tinglyses for lengre tid enn 10 år, uavhengig av omfanget av rettigheten.

Annerledes stiller det seg dersom jakt- eller fiskeretten allerede er skilt fra eiendommen, og utgjør en rettighet i fremmed eiendom, altså at jakt- eller fiskeretten eies av en annen enn grunneieren (mest aktuelt for fiskeretter). En ren transport av jakt- eller fiskerettighet som ligger til en eiendom, som en realservitutt på en annen eiendom, vil kunne tinglyses selv om rettigheten strekker seg for lengre tid enn 10 år. I disse tilfellene kan det imidlertid tenkes at det kreves avklaring av konsesjon etter konsesjonsloven § 3, og avklaring av forbudet mot deling i jordlova § 12.
 

To top