Skip to content

Rundskriv for Tinglysingen

9.1 Sletting etter begjæring

Problemstilling nr. 1

Hva kreves av dokumentasjon for å slette et pantedokument etter tinglysingsloven § 32?

Etter lovendringen som trådte i kraft 18.04.2017 er det hensiktsmessig å dele pantedokumentene i to kategorier:

Kategori 1: De såkalte «enkle» pantedokumentene.
Dette er pantedokumenter uten skylderklæring. De aller fleste pantedokumenter i dag er i denne kategorien.

Kategori 2: Pantedokumentene som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev.
Dette er pantedokumenter med skylderklæring. Disse pantedokumentene er sjeldne å se i dag. Inn under denne kategorien faller også panterett som er knyttet til innløsningspapir som ikke er omsetningsgjeldsbrev. Sistnevnte eksisterer knapt i dag.

Sletting av pantedokumenter i kategori 1 kan skje på løs erklæring, uansett hvem som er rettighetshaver/panthaver og uansett når og hvordan dokumentet er tinglyst.

Sletting av pantedokumenter i kategori 2 skal som hovedregel skje ved innlevering av originaldokumentet med påtegning om sletting. Følgende rettighetshavere kan imidlertid også her slette på løs erklæring:

I tillegg vil regelen om løs erklæring i kategori 1 også gjelde for kategori 2 hvis det i dokumentet uttrykkelig «er tatt forbehold om om at det ikke kan overdras», jf. tinglysingsloven § 32 andre ledd andre punktum.


Problemstilling nr. 2

Hvilken dokumentasjon skal sendes inn for å slette en personlig rettighet når rettighetshaveren er død?

Hovedregelen ved sletting av rettigheter er at rettighetshaveren signerer en slettebegjæring. Når rettighetshaveren er død er dette ikke mulig, og for de personlige rettighetene er det da tilstrekkelig at en tredjeperson sender en slettebegjæring til Tinglysingen, og begjærer rettigheten slettet. Det er ikke nødvendig å dokumentere selve dødsfallet med utskrift fra folkeregisteret, dødsfallsmelding eller lignende. Dette kan vi selv kontrollere mot folkeregisteret.

Denne slettemåten vil bare kunne benyttes ved de personlige og ikke-overførbare rettighetene, typisk føderåd og boretter. Dersom vi er i tvil om hvordan rettigheten er å forstå kan det være aktuelt å kreve dokumentasjon på at rettigheten er personlig og ikke-overførbar, for eksempel ved kopi av stiftelsesgrunnlaget.

Vurderingstemaet ved sletting uten rettighetshavers samtykke er om heftelsen "åpenbart er opphørt" etter tinglysingsloven § 31 andre ledd. I rettspraksis og teori er det lagt til grunn at vilkåret "åpenbart" skal tolkes strengt (se for eksempel Tinglysing av Berg og Bråthen-Otterbech (2009) s. 362 flg. og Borgarting lagmannsretts avgjørelse i LB-2010-183375). Dersom heftelsen gjelder en forkjøpsrett som skal sikre at en eiendom holdes i familien eller en rett til utskilt tomt, vil det fort bli spørsmål om rettigheten er ment å gå i arv. Vi må da kreve at arvingene samtykker til slettingen.

I noen tilfeller er rettighetshavere ikke identifisert med fødselsnummer i grunnboken. I slike tilfeller kan det også være aktuelt å kreve dokumentasjon på at personen som er død virkelig er den rettighetshaveren som grunnboken utpeker.


Problemstilling nr. 3

Hvordan kan man slette bestemmelse om årlig erstatning, fastsatt i ekspropriasjonsskjønn etter vassdragsreguleringsloven § 16?

Ved ekspropriasjon av arealer til vassdragsregulering, vil det ved skjønn bli fastsatt en årlig erstatning til grunneier, jf. vassdragsreguleringsloven § 16. Avgjørelsen skal tinglyses, og blir anmerket på eiendommene som blir tilkjent årlig erstatning, jf. § 16 post 5 åttende ledd.

Det kan senere bli aktuelt å innløse den årlige erstatningen til et engangsbeløp etter vassdragsreguleringsloven § 16 post 5 andre ledd. Også en slik innløsning skal tinglyses, ved at anmerkningen om årlig erstatning blir slettet fra eiendommens grunnboksblad.

En ryddig måte å tinglyse en slik innløsning er at grunneier utformer en erklæring. Erklæringen kan f.eks. lyde:

"ERKLÆRING
Som hjemmelshaver til gnr ...., bnr .... i ..... kommune, bekrefter jeg at det er gjort avtale med Statkraft Energi AS om den årlige erstatningen fastsatt i skjønn av ........1970, takstnr. ...., skal løses inn med et engangsbeløp.

Krav til den ovenfor nevnte erstatningen, som er tinglyst på grunnbokbladet til eiendommen, kan derfor slettes, jf lov om vassdragsregulering av 14.12.1917 nr 17, paragraf 16 post 5."

Det er ikke nødvendig å legge ved det opprinnelig tinglyste skjønnet ved en slik innløsning. Innløsningen vil bli ført i grunnboken som en gebyrfri sletting av bestemmelsen om årlig erstatning. Eventuelt andre ekstraherte elementer fra ekspropriasjonsskjønnet vil bli stående.

Når det gjelder endringer eller slettinger av rettigheter som er inntatt i andre tinglyste rettsbøker, må disse vurderes i forhold til tinglysingsloven § 12, og eventuelt tinglyses som en påtegning med ordinær gebyrberegning. Se kapittel 8.3 problemstilling nr. 2.


Problemstilling nr. 4

Kan en urådighetserklæring som er tinglyst som en del av et pantedokument slettes på løs erklæring?

Ja, dersom det bare er urådighetserklæringen som skal slettes, er det tilstrekkelig å sende en egen sletteerklæring til tinglysing. Det er bare når panteretten skal slettes at det kan være et krav om at originalt pantedokument sendes inn, se kapittel 9.1 problemstilling nr. 1.


Problemstilling nr. 5

Utleggsforretning tinglyst senere enn tre måneder før fristdagen har ingen rettsvirkning overfor skyldnerens konkursbo. Kan slike utlegg slettes på begjæring fra bostyrer?

Ja, det følger av dekningsloven § 5-8 første ledd at slike utlegg ikke har rettsvirkning overfor boet. De kan derfor slettes som åpenbart opphørt etter tinglysingsloven § 31.

Tremånedersfristen regnes fra tinglysingstidspunktet, og selve fristdagen regnes ikke med. Dette følger av rettspraksis.
 

To top