Skip to content

Adresseveileder

17.7.1. Utfyllende merknader til de forskjellige aktivitetene

      1. Adresseringsområde
        Det geografiske området hvor det skal innføres offisielle adresser må fastlegges. Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet, men mange steder er kommunegrensene lite egnet som yttergrense for adressesystemet, jf. kapittel 3, 17.2, 17.3.2 og 17.4 foruten matrikkelforskriften § 58.

      2. Adresseparseller
        Første oppgaven ved adressetildeling er å bestemme hvilken veg- eller gatestrekning og hvilket område som skal utgjøre en adresseparsell. Denne enheten skal gis et eget adressenavn. Adresseenheter med atkomst fra denne adresseparsellen skal ha adressenummer knyttet til denne parsellen, jf. kap. 4. Hver adresseparsell tildeles fortløpende adressekode mellom 1000 og 99998, jf. kap. 5. Koden kan brukes som foreløpig adressenavn, jf. kap. 6.2. – Se nærmere skjematisk Prosedyre for behandling av nye adressenavn etter lov om stadnamn under aktivitet 6.

      3. Navneforslag
        Det utformes forslag til navn på de enkelte adresseparsellene, jf. kap. 6 og matrikkelforskriften § 50. Utgangspunktet for navneforslag kan være:

        • Oversikt over kjente navn i området fra kart, SSR, egne samlinger
        • Kontakt med personer og miljø med lokalhistorisk interesse
        • Gamle kart og jordskiftekart
        • Kontakt med grunneiere og eldre innbyggere som har lang botid i kommunen

        Det kan være aktuelt i noen kommuner med annonsering eller omtale i media med oppfordring til å komme med forslag til navn, samtidig som dette vil kunne være en god orientering om oppstart av et adresseringsarbeid i en kommune eller i et område. Likevel bør en lokal navnekomité være rimelig representativ og ha god historisk og navnefaglig kompetanse. Det siste kan være spesielt aktuelt dersom et overordnet organ i kommunen har den endelige vedtaksmyndigheten i navnesaker. Med utgangspunkt i et slikt navnetilfang bygges det forslag til entydige adressenavn som ikke kan forveksles med andre navn i området, jf. kapittel 17.4. – Se nærmere skjematisk Prosedyre for behandling av nye adressenavn etter lov om stadnamn under aktivitet 6.

      4. Skiltplan
        Samtidig med behandling av navnespørsmålet kan det utarbeides et første utkast til plan for hvordan adressene skal skiltes, jf. kapittel 11 og matrikkelforskriften § 57.

      5. Plan for adressenummer
        Samtidig som aktivitet 3 og 4 utformes, lages plan for adressenummer på kart, med detaljplan innenfor hver adresseparsell, jf. kapittel 7 og matrikkelforskriften § 52. Dersom det mangler detaljplan, kan vi i første omgang sette av grupper adressenummer til områder. Dersom det eksisterer bygninger eller bygningstegninger på nye bygg, må også bruksenhetsnummeret fastsettes, jf. kapittel 8 og matrikkelforskriften § 53.

      6. Navnebehandling
        Ved navnesaken er det viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Videre er det viktig å vite når det må eller bør reises formell navnesak (om skrivemåten), og når dette ikke er nødvendig. Avklaring av den opprinnelige bruken av navnet kan her være nødvendig. Dette er mer utfyllende beskrevet i kapittel 6. Når administrasjonen fremmer alternative forslag til navn på en adresseparsell, bør alle alternativene være vurdert/diskutert med navnekonsulenttjenesten. Det er uheldig å måtte begynne å endre skriftformen på et adresse- navn etter at navnevalget er vedtatt.

        I områder med flerspråklige navn vil det være spesielle utfordringer i valg til språk og skriftform, jf. § 7 i forskrift om skrivemåten av stadnamn. 

        Prosessen med valg og avklaring mht. adressenavn kan skjematisk angis i følgende:

        PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV NYE ADRESSENAVN ETTER LOV OM STADNAMN:

        Beskrivelse Kommentarer
        1. Lag inndeling i adresseparseller Dette bør være en teknisk/administrativ oppgave.
        2. Lag forslag til adressenavn for den enkelte parsell, med ønsket skrivemåte Forut, eller i forbindelse med dette, kan det være aktuelt å informere publikum og aktuelle lag/foreninger, med mulighet for å komme med forslag på navn. Et utkast til forslag lages av saksbehandler. Dette vil normalt behandles av det politiske organ i kommunen som har ansvar for stedsnavn/adresser. Se skjema nedenfor som kan følge prosessen.
        I noen kommuner vil valg av adressenavn med tilhørende navnebehandling etter lov om stadnamn, oversendes for behandling i kulturetaten, med tilhørende politisk organ.

        3. Forslag oversendes Stedsnavntjenesten (SNT) for uttalelse.

        SNT gir ved tilbakemelding her råd om det bør reises formell navnesak eller om foreslåtte navn med en angitt skrivemåte kan gis status godkjent eller vedtatt. 

        Kopi av tilråding fra SNT sendes Kartverket.

        For adressenavn med forledd som fra før ikke er i offentlig bruk/finnes i Sentralt stedsnavnregister (SSR), bør det vedlegges nødvendig forklaring/begrunnelse.
        SNT vurderer skrivemåten av navnene og gir råd om skrivemåten. Både forledd, sammensetningsledd (komposisjonsfuge) og hovedledd vurderes.
        Skrivemåten sjekkes mot SSR. Navn med forledd som har status godkjent i SSR, og med en akseptabel skrivemåte i tråd med regelverket, kan benyttes som adressenavn og gis status godkjent (føres med status G i SSR).
        Dersom en avvikende skrivemåte ønskes av kommunen, må det reises formell navnesak på vanlig måte, hvor også navneobjektet for den opprinnelige bruken av navnet tas med. Ofte vil det være Kartverket som har vedtaksretten for navn i denne funksjonen, noe som må avklares.
        Navn med forledd som har status vedtatt, skal ha denne skrivemåten også som adressenavn og gis status vedtatt (føres med status V i SSR). Det samme gjelder vanligvis for kategorinavn hvor vanlig norsk rettskriving følges (Ekornveien, Bjørkebakken, o.l.).
        4. Etter mottatt uttalelse fra SNT (og eventuelle innsigelser fra publikum, eiere, mv.), vurderer kommunen behovet for å reise formell(e) navnesak(er) Her følges regelverket om dette i lov om stadnamn (ref. saksgang ved behandling av navnesaker på www.kartverket.no.). Eventuelt oversendes navn til KV med anmodning om å reise sak. Det vil være naturlig at disse navn utgår fra hovedprosessen, slik at ikke hele adresseprosessen stopper opp, se pkt. 6.
        5. Når skrivemåten av foreslåtte navn er avklart, gjør kommunen vedtak om valg av navn for aktuelle adresseparseller, og fører disse navnene i matrikkelen Dette er et vedtak som gjøres av det organ i kommunen som har vedtaksretten for dette (kommunestyret, ev. delegert til et underliggende politisk utvalg). Det er ingen formell klageadgang på dette vedtaket.
        6. For navn som har vært behandlet i navnesak, ref. pkt. 4, gjør kommunen formelt vedtak om skrivemåten for navn kommunen måtte ha vedtaksretten for, og fører disse navnene i matrikkelen Dette kan være navn kommunen direkte reiser navnesak for, eller det kan være en oppfølger med vedtak for navn som Kartverket har behandlet og gjort vedtak for i primærfunksjonen. Disse navna føres med status V (vedtak) i SSR. Adressenavn som ikke er resultat av formell navnesak, får status G (godkjent).
        7. Nye adressenavn skal:
        1. føres i matrikkelen
        2. føres i SSR
        3. føres i FKB-vegnett
        Nye adressenavn må først føres i matrikkelen og der gis adressekode. Denne adressekoden er viktig/nødvendig for registrering i SSR og FKB-vegnett.
        I navneprosessen kan skjema nedenfor benyttes som grunnlag for føring i SSR av adressenavn som ikke er resultat av formell navnesak. For føring i FKB-vegnett vises til egen veiledning.

        PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV ADRESSETILLEGGSNAVN ETTER LOV OM STADNAMN:

        I hovedsak kan en ovenstående prosedyre for behandling av nye adressenavn benyttes analogt for adressetilleggsnavn. Det vil si

        • oversending til SNT for uttalelse når krav om adressetilleggsnavn er fremsatt – og
        • vurdering av skrivemåte med hensyn til eventuelt å måtte reise formell navnesak (for navneobjektet hvor navnet opprinnelig ble brukt).
        • Dessuten kan samme skjema nedenfor benyttes i prosessen som for adressenavn.

         Det er viktig å understreke det som ellers er stilt som betingelse for at eier skal  kunne kreve adressetilleggsnavn, jf. matrikkelforskriften § 54:

        • Det skal være definert som landbrukseiendom (se mer utfyllende omtale i adresseveilederen kap. 6.7.1) – og
        • det er bruksnavnet som kan kreves! (så fremt det faller sammen med et «nedarvet» stedsnavn).

         For ytterligere informasjons om adressetilleggsnavn, vises til artikkel på Kartverkets nettside.

        Skjema for behandling av nye adressenavn

        Dersom det blir nødvendig å reise formell navnesak for å få avklart skrivemåten for adressenavn, kan denne prosessen skjematisk angis slik:

        SAKSGANG I SAKER OM SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN

        Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. § 5 første ledd i loven angir hvem som kan ta opp navnesak. Saken sendes til 
        vedtaksorganet  § 5 andre og tredje ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn. For eksempel er kommunen vedtaksorgan for skrivemåten av navn på veger, gater, kommunale anlegg, boligfelt, grender, tettsteder osv. Kartverket er vedtaksorgan for skrivemåten av alle naturnavn, seternavn og nedarvete gårds- og bruksnavn. I noen tilfelle kan grunneier bestemme skrivemåten. Kartverket er også vedtaksorgan på vegne av andre statlige etater dersom ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Kartverket har delegert saksbehandlingen og vedtaksmyndigheten til de enkelte fylkeskartkontorene. Vedtaksorganet forbereder saken og sender den til
        kommunen til høring med to måneders frist. (Når kommunen er vedtaksorgan, har den saken allerede.)
        Kommunen tilskriver eier/fester direkte i saker som gjelder bruksnavn. Ev. lokale organisasjoner som har særlig tilknytning til navnet, tilskrives også.
        Kommunen behandler saken og sender den til
        stedsnavntjenesten i Språkrådet for tilråding om skrivemåte, med kopi til vedtaksorganet. Stedsnavntjenesten har to måneders frist. Saken sendes til
        vedtaksorganet som fatter vedtak. etter reglene i § 9 i forskrift til lov om stadnamn. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket med opplysning om klageadgang etter § 10.
        Vedtaket sendes også til stedsnavntjenesten i språkrådet, andre offentlige organer som skal bruke navnet i tjenesten, og til
        Sentralt steds-
        navnregister (SSR)
        ved Kartverkets fylkeskartkontor


        Ev. klage sendes til vedtaksorganet. Saksgangen ved klage er den samme som i førstegangsbehandlingen. Hvis klageren ikke får medhold av vedtaksorganet, blir skrivemåten bestemt av Klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemndas vedtak er endelig.

      7. Informasjon til berørte
        Iht. matrikkelforskriften § 50 (7) skal eier, fester m.fl. informeres før kommunen tildeler eller endrer adresse, jf. kapittel 15.1.

      8. Vedtak
        Adressenavnet vedtas av den myndighet/utvalg som har fått denne fullmakten. I forhold til lov om stadnamn skal skrivemåten av adressenavnet kunngjøres. Det må vurderes hvordan dette kan gjøres hensiktsmessig uten å få en serie med enkeltkunngjøringer. Se også aktivitet 7 om informasjon til eier og fester.

      9. Bestille skilt
        Det bestilles adressenavnskilt, henvisningsskilt mv. i henhold til skiltplan (aktivitet 4) med korrekt skrevet adressenavn, eventuelt med korrekt forkortelse, jf. kap. 12.1. Korrespondanse mv. arkiveres i adressearkivet.

      10. Tildele adressenummer/adressevedtak
        Adressenummeret blir formalisert. Det kan i mange tilfeller være naturlig og rasjonelt å gi hjemmelshaver bare én melding som formuleres slik at den er:

        • en orientering om adressenavnet,
        • en underretning om hvilken adresse som kommunen vil gi,
        • en melding om at dette blir adressen dersom det ikke kommer innvendinger innen en fastsatt frist.

         

        Sammen med denne meldingen bør det vedlegges en informasjon (brosjyre) som kort orienterer om hva vegadresse er, hvordan adressenavn og adressenummer fastsettes og skiltes. Informasjonen bør spesielt fremheve hvilke deler av vedtaket det kan klages over, hvem som er klageberettiget, om klagefrist og hvem som er adressat for eventuell klage.

      11. Matrikkelføring
        Når adressevedtaket er fattet, registreres adressen i matrikkelen. En adresse er først tildelt når den er ført i matrikkelen. Det fremgår av matrikkelforskriftens § 50 andre ledd. Dersom adressenavnet ikke er registrert i SSR tidligere, gjøres også det nå..

      12. Eventuelle klager på skrivemåten av adressenavn behandles etter regelverket i lov om stadnamn, jf. ellers kapittel 15.

      13. Skilting og skiltvedlikehold
        Skiltene settes opp i henhold til skiltplanen. Som grunnlag for dette arbeidet må det foreligge god skiltplan (jf. kapittel 11.4) og en detaljert beskrivelse av arbeidet. Dersom skilt skal settes på privat eiendom, må grunneier kontaktes. Når skilt skal plasseres på bygningsfasade eller annen teknisk innretning, er det spesielt viktig med en detaljert beskrivelse for hvordan skiltet skal plasseres og forankres (gjerne med bilde), jf. kapittel 11. Dersom skiltarbeidet skal utføres av andre enn kommunen selv, må det foreligge avtale hvor skiltplan og beskrivelser inngår. Det må være rutiner for kontroll og vedlikehold av oppsatte skilt.

      14. Eventuelle klager på adressetildelingen (adkomst og adressenummer), jf. kapittel 15.

      15. Arkivering
        Det vises her til regelverket i arkivlova. Saksarkivet er regnet som hovedarkivet i kommunen. Her ordnes dokumentene etter det emnet eller den saken som er behandlet i dokumentet (etter arkivnøkkelen). Det fins også spesialarkiv hvor det er det enkelte objekt (person, eiendom, adresse osv.) som er arkivgrunnlaget. Arkivmapper som er ordnet som spesialarkiv, blir ofte ordnet som en del av saksarkivet. Adressearkivet vil mest praktisk være et spesialarkiv ordnet etter adressenavn (og ev. adressenummer). Adressearkivet bør være lett tilgjengelig for adresseforvalterne siden det er i stadig bruk ved endringer og nyetableringer. Det kan skape konflikt i forhold til arkivforskriftens generelle krav om periodisering og bortsetting. Kvalitetssikringssystemet, som er nevnt under kapittel 17.3.2, må inneholde bestemmelser om adressearkivet og arkivbruken. Det skal sikre at adressearkivet holder tilfredsstillende kvalitet som en del av kommunens formelle arkivordning.
To top