Hopp til innhold

Adresseveileder

6.7. Adressetilleggsnavn

Det er åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen, etter matrikkelforskriftens § 54. Dette gjelder for gårdsbruk, særlig kjente institusjoner eller bygninger, eller for grender, boligfelt, hyttefelt, mv. Bakgrunnen for dette er blant annet et ønske om å kunne ta vare på stedsnavn av kulturvernmessig verdi, slik at de kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen.

Adressetilleggsnavnet er et tillegg til vegadressen med adressenavn og adressenummer.

6.7.1. Bruksnavn

I matrikkelforskriftens § 54 første ledd heter det:

«Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har hjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov om stadnamn.»

I lov om stadnamn § 2 bokstav c er bruksnavn definert som: «namn på eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer».

Nedarvet stedsnavn er definert i samme paragraf bokstav d som: «stadnamn som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar».

Dette er altså noe eieren av gårdsbruk kan kreve, men det er kommunen som ellers avgjør om vilkårene for å få et slikt adressetilleggsnavn er til stede. Noe skjønnsmessig vurdering må her utøves. Med gårdsbruk menes ikke nødvendigvis at vanlig gårdsdrift utøves på det aktuelle tidspunkt. Det kan videre tenkes at slik tilleggsadresse bør kunne tildeles en vegadresse til det opprinnelige gårdstunet som nå kun utgjør ei vanlig boligtomt. Hovedføringen må her være den kulturvernmessige verdien knyttet til gårdens bruksnavn.

Ved vurdering om et bruksnavn er et nedarvet stedsnavn er hovedregelen at det må være i aktiv daglig bruk som navn på gårdsbruket. Videre forutsettes det at navnet er ”munnleg eller skriftleg overlevert frå tidlegare generasjonar”. Uformelle navn, såkalte daglignavn, som er brukt i samsvar med den lokale tradisjonen, men som ikke er identiske med de offisielle bruksnavna som er registrert i offentlige registre, kan også godkjennes, jf. § 8 i forskrift om stadnamn, iverksatt 23.05.2017. Slike daglignavn må da i tilfelle registreres i SSR og matrikkelen i tillegg til de offisielle bruksnavna. Også nyere navn kan også godkjennes som nedarvede stedsnavn etter en kulturvernmessig vurdering av navnet. I den vurderingen vil kilder som matrikkelutkastet fra 1950, offentlige kart og dokumenter og muntlig tradisjon være aktuelle. 

Også gårdsbruk av ny dato vil kunne tilordnes adressetilleggsnavn dersom det eksisterende nedarvete navnet på stedet benyttes som bruksnavn, for eksempel navnet på det aktuelle markstykket eller den aktuelle naturformasjonen. Det ligger derfor til rette for at bruksnavn som faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn skal kunne tildeles som adressetilleggsnavn uavhengig av når gårdsbruket ble en selvstendig matrikkelenhet, for eksempel husmannsplasser og nyrydningsbruk. Jf. § 8 i forskrift om stadnamn, iverksatt 23.05.2017.

Er det tvil om et bruksnavn kommer inn under betegnelsen nedarvet stedsnavn, vil stedsnavntjenesten i Språkrådet kunne gi råd om dette.

Det er Kartverket som i utgangspunktet vedtar skrivemåten av disse bruksnavnene, jf. § 8 og § 5, tredje ledd i lov om stadnamn, samt kommentarer til § 5 i lov om stadnamn i

Rettleiing til forskrift om skrivemåten m.m. av stadnamn:

«Kommunane skal dessutan ha ansvaret for vedtak om skrivemåte for alle namn som skal brukast som offisiell adresse med unntak av bruksnamn. Desse skal få si skriftform i samsvar med § 8, jf. § 4 andre ledd» (Ved lovendring også § 6).

Her er det viktig å merke seg lovens § 6 andre ledd:

«I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn. Skrivemåten av bruksnamnet kan i desse tilfella vedtakast utan høyring etter første ledd. Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal i alle andre tilfelle vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet.»

Bruksnavn vil inntil videre finnes i matrikkelen og i noen grad i SSR.

På sikt skal SSR være originalbasen for lagring og forvaltning også av bruksnavn. Andre nyttige kilder for informasjon om bruksnavn kan være Matrikkelutkastet fra 1950 og O. Ryghs Norske Gaardnavne som begge fins under Dokumentasjonsprosjektet: www.dokpro.uio.no

6.7.2. Institusjons- eller bygningsnavn

I forskriftens § 54 andre ledd heter det:

«Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning, kan kommunen på anmodning fra den som har hjemmel til eiendommen som eier, fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen når kommunen finner at allmenne hensyn taler for dette.»

Her er det kommunen selv som avgjør om et slikt tilleggsnavn skal benyttes, og vedtar skrivemåten av dette. I merknadene til lovens § 21 fjerde avsnitt er det uttalt at «kommunen må i begge tilfella (bruksnavn og bygnings- eller institusjonsnavn) på fritt grunnlag vurdere eit eventuelt framlegg frå eigar om å endre eller slette adressenamn opp mot omsyn som taler mot ei slik endring.» Ut fra dette har kommunen på eget initiativ, og etter samtykke fra hjemmelshaver, mulighet til å vedta at navn på bygning eller institusjon skal inngå i den offisielle adressen, når kommunen finner dette hensiktsmessig i en adresseringssammenheng.

Om allmenne hensyn taler for at et slikt tilleggsnavn innføres, bør vurderes ut fra følgende forhold:

  • Hvor kjent er institusjonen eller bygningen?
  • Vil navnet naturlig bestå selv om dagens virksomhet bytter navn eller flytter? Og hvor stor er sannsynligheten for dette?
  • Vil navnet gjøre det lettere å finne fram?

Eksempler på slike navn kan være: Rådhuset, Fylkeshuset, Ibsenhuset, Universitetet i Stavanger.

6.7.3 Mindre grender, bolig- eller hyttefelt

I forskriftens § 54 tredje ledd heter det:

«Kommunen kan tildele adresser innenfor mindre grender, bolig- eller hyttefelt eller andre avgrensede områder et felles adressetilleggsnavn.»

Kommunen kan gi adresseobjekter i et boligfelt, grendelag eller et liknende mindre avgrenset område et felles adressetilleggsnavn. Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov om stadnamn.

Ved å benytte denne formen for adressetilleggsnavn kan kommunen imøtekomme innbyggeres ønske om bruk av adressenavn med svært lokalt tilsnitt. Ved en slik løsning unngår en at adresseparsellens lengde bestemmes ut fra ønske om bruk av lokale navn, som f.eks. grende- og boligfeltsnavn. Ved å benytte adressetilleggsnavn kan en gjennomgående adresseparseller, som kun deles der det er geografisk naturlig. Denne løsningen ivaretar et viktig kulturvernmessig aspekt – som samtidig forhindrer et svært uheldig og uhensiktsmessig adressesystem med mange korte adresseparseller.

Tildeling av adressetilleggsnavn etter første og andre ledd går foran tildeling etter tredje ledd. Adressetilleggsnavn tildelt etter første eller andre ledd vil derfor erstatte et eventuelt tidligere tildelt felles adressetilleggsnavn etter tredje ledd for vedkommende adresseobjekt. Eventuelle andre adresseobjekt innenfor området beholder adressetilleggsnavnet for det aktuelle området.

6.7.4 Retningslinjer for bruk av adressetilleggsnavn

1. Adressetilleggsnavnet hentes fra Sentralt stedsnavnregister (SSR)

2. Hvis navnet ikke ligger i SSR, må Kartverket kontaktes for innlegging

3. Vedtatte skrivemåter skal brukes.

4. Hvis det ikke er gjennomført navnesak, og flere skrivemåter er lagt inn i SSR som godkjente skrivemåter, bør skrivemåten på navneenhetsplassen i SSR brukes, (jf. forskrift til lov om stadnamn § 15 siste ledd).

5. Om nødvendig tas det opp navnesak for å få fastsatt skrivemåten.

6. Løse tillegg for retning, størrelse osv. (Østre, Store osv.) skal tas med hvis de er en del av navnet (dvs. gjenfinnes i matrikkelen eller SSR / samsvarer med den lokale navnebruken). De plasseres da som hovedregel foran hovednavnet i samsvar med vanlige normeringsregler for norsk. Andre tilleggsord (gård osv.) skal som hovedregel ikke brukes med mindre de er gitt som en del av navnet. Merk likevel unntaksregelen som gir eier rett etter lov om stadnamn § 6 andre ledd om selv å fastsette skrivemåten for bruksnavnet under visse forutsetninger.

7. «Daglignavn» som Kartverket har akseptert i tillegg til formelt bruksnavn (se 6.7.1), kan eier eventuelt kreve som adressetilleggsnavn.

8. Er adressetilleggsnavnet på flere enn 25 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet som i alle sammenhenger kan brukes i stedet for adressetilleggsnavnet. Dette fremgår av § 54 femte ledd. Det gjelder adressetilleggsnavn tildelt etter første, andre og tredje ledd.

Begrunnelse:

  • Skrivemåten av adressetilleggsnavna reguleres i lov om stadnamn. Intensjonene i loven må derfor ligge til grunn for skrivemåten av adressetilleggsnavna
  • Bruksnavn i funksjon som adressetilleggsnavn er offentlig bruk. SSR er primærdatabasen for stedsnavn i offentlig bruk.
  • Retten til å ta inn adressetilleggsnavna som del av offentlig adresse er motivert ut fra kulturvernhensyn, det vil si primært vern av selve hovednavnet.

Er det spørsmål knyttet til dette, ta kontakt med stedsnavntjenesten i Språkrådet.

6.7.5 Krav om adressetilleggsnavn der det er sameie

Hvis det er flere hjemmelshavere til en eiendom, eier disse eiendommen sammen i et såkalt tingsrettslig sameie. De rettslige forholdene rundt et sameie er regulert i sameieloven av 18. juni 1965 nr. 6. Det følger av sameieloven § 4 første ledd at det er tilstrekkelig med et vanlig flertall blant sameierne om det skal kreves et adressetilleggsnavn eller ikke. Med andre ord er det et vanlig flertall blant sameierne som bestemmer.

6.7.6 Presentasjon av adressetilleggsnavn

Adressetilleggsnavnet nevnes før vegadressen i presentasjon av offisielle adresser. I løpende tekst vil dette da eksempelvis se ut som følger:

Tveit, Fjellveien 25 – hvor Tveit er bruksnavn for et gårdsbruk.

Til toppen

Trenger du hjelp med denne siden?

Kontakt oss

Telefon 08.00-15.45
32 11 80 00
post@kartverket.no
 

Chat