Skip to content

Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Last updated: 24.04.20

Her er rettskildene og en innføring for deg som fører i matrikkelen i hvordan du skal bruke dem. En rettskilde er en måte å resonnere på for å ta stilling til juridiske spørsmål.

Når man fører i matrikkelen, må man forholde seg til ulike rettskilder. Blant rettskildene har loven høyest status, og videre følger de ulike kildene et bestemt hierarki.

Rangordningen innebærer at om en rettskilde med lavere status sier noe annet enn loven, har loven høyest rang. Det samme gjelder videre nedover i hierarkiet. Reelle hensyn har lavest status og blir sjelden tatt i betraktning.

Rettskildenes rang

• Lovtekster (gjeldende lover, endringslover, historiske versjoner, forskrifter)
• Lovforarbeider (NOU-er og proposisjoner og etterfølgende lovgiveruttalelser)
• Rettspraksis
• Andre myndigheters praksis (sentral matrikkelmyndighet, tinglysingen)
• Privates praksis (normal praksis i samfunnet)
• Rettsoppfatninger (juridisk teori)
• Reelle hensyn (endringer i samfunnet som spiller inn)

Dette hierarkiet er basert på Eckhoffs rettskildelære.

Les mer om rangen og bruken av rettskildene her. 

1. Lover og forskrifter

Gjeldende lov

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) (LOV-2005-06-17-101) 

Act on a national register for land information (Cadastre Act) (Published: 2005-06-17)

Historiske versjoner

Matrikkelloven av 2005 (før endringen i 2007)

Forskrifter

Forskrift om iverksetting av matrikkelen (FOR 2007-02-09 nr. 151)

Forskrift om bruk av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) på Svalbard (FOR 2009-02-27 nr. 243)

Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (FOR 2009-06-26 nr. 864)

Vedtak om endring i delvis ikraftsetting av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (FOR-2009-12-04 nr. 1453)

Vedtak om innføring av matrikkelsystem ( FOR 2009-04-25 nr. 975 FOR-2009-12-04 nr. 1453)

Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen (FOR-2013-12-18-1599)

Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (FOR-2015-09-18-1060) (trer i kraft 01.01.2016)

Forskrift om endring i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) (FOR-2015-11-06-1282) (trer i kraft 01.01.2016)

2. Lovforarbeider og uttalelser

Forarbeider

NOU'er og proposisjoner
NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering

Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) Om lov om eigedomsregistrering

Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) Om lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering o.a.

Prop. 118 L (2010-2011) Endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. 

Innstillinger og rundskriv
Iverksettingsrundskriv, 01.10.2009 nr.: T-5/09 Ikraftsetting av lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) med forskrifter (matrikkelforskriften)

Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.

Innst. O. nr. 118 (2004-2005) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om eigedomsregistrering

Innst. O. nr. 98 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering o.a.

Innst. 92 L (2011-2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv.

Notat 18. september 2015: Om endringer i matrikkelforskriften – tilpasning til ny jordskiftelov med mer

Etterfølgende lovgiveruttalelser

Generelle uttalelser
Om matrikkelen og matrikkellova - informasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Matrikkelforskriften slik den gjelder fra 1. januar 2021 med departementets merknader til de enkelte bestemmelsene (pdf)

Rundskriv H-5/20 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2021. Autorisasjon av landmålere m.m

Brev og prinsipputtalelser om matrikkelen

Prinsipputtalelser knyttet til matrikkelloven – om adgangen til å opprette grunneiendom i uregistrert jordsameie mv. 22.06.2012

Veileder om utleveringsforskriften

Enkeltsaker
Omgjøring av festegrunn til grunneiendom (Brev 19.03.2013)

Om grensejustering og vedtatt arealplan (Brev 14.03.2013)

Om plikt til å matrikkelføre eiendom og underretting om reguleringsplanarbeid (Brev 12.03.2013)

Spørsmål angående matrikkelloven (E-post 11.02.2013)(pdf)

Arealoverføring (Brev fra Miljøverndepartementet 09.12.2011)(pdf)

Spørsmål om interkommunalt samarbeid om matrikkelføring (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)(Brev 20.02.2018)

Tildeling av gårdsnummer til E16 i Kongsvinger (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)(Brev 20.02.2018)

Veileder om utleveringsforskriften

Merk at veilederen til utleveringsforskriften ikke er oppdatert med tanke på forskriftsendringene som ble gjort i 2019. Etter någjeldende forskrift er blant annet fremsatt krav om sak for jordskifteretten og informasjon om avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane, åpen informasjon etter § 3 annet ledd. En annen viktig forskriftsendring som ikke er med i veilederen er adgangen til å utlevere opplysninger om avdødes eiendom. For øvrig er det også gjort en rekke tilpasninger i forskriften knyttet til personvernforordningen, som ikke reflekteres i veilederen.

Det arbeides med å få laget en oppdatert veileder. Vi anbefaler i mellomtiden at man bruker forskriftsteksten fra lovdata eller lignende, i stedet for å bruke forskriftsteksten i veilederen.

3. Rettspraksis

Foreløpig finnes det ikke mye rettspraksis fra domstolene tilknyttet matrikkelloven. Siden vil bli oppdatert med relevant rettspraksis når det foreligger.

Justisdepartementets lovavdeling

Statens adgang til å få utlevert offentlig kart- og eiendomsinformasjon fra kommunene - forholdet til Grunnloven § 105.

Sivilombudsmannen

SOM-2009/1608 Feil ved oppmåling av eiendom. Fylkesmannens årsmelding 2010 s.68

SOM-2011 nr. 1789 Reduksjon av oppmålingsgebyr – selvkostprinsippet

4. Andre myndigheters praksis

Godkjenningsordninger

Godkjenningsordning for grensemerker

Godkjenningsordning for rekvisisjonsblanketter

Instrukser, standarder, skjema og veiledere

Føringsinstruks for matrikkelen

Skjema for matrikkel

Veileder for "Melding til tinglysing" (pdf)

Forklaring til matrikkelbrev (pdf)

Stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser (pdf)

Adresseveileder  (pdf)

Address guide (pdf)

Håndbok i adressering (pdf)

Samla systemspesifikasjon (versjon 3.17, pdf)

Matrikkel infobrosjyre A4 (pdf) Matrikkel infobrosjyre bretteutgave (pdf)

Uttalelse fra sentral matrikkelmyndighet

Matrikkellovens § 19 andre ledd – Om adgangen til å tinglyse avtale om eksisterende grense

Matrikkelforskriftens § 10 tredje ledd – Rekkefølge ved sletting av matrikkelenhet

Ulike tema

Adresse

Bygning

Tilgang til eiendomsdata

Rundskriv for tinglysing

Kommunegrenser i matrikkelen

5. Øvrig praksis

Inn under dette punktet faller relevant praksis som kommer fra andre enn Kartverket.

GeoForum

God landmålerskikk-plakat

Gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven (Gebyrmal matrikkelen, arbeidsgruppens forslag som ligger på Geoforums hjemmeside, under "faglig veiledning")

Statskog

Statsgrunn i matrikkelen (SIM) (Ekstern lenke)

6. Rettsoppfatninger

Bøker

  • Plan- og bygningsrett, Del 1, Planlegging og ekspropriasjon, 2. utgave ved Pedersen, Sandvik, Skaraas, Ness, Os
  • Plan- og bygningsrett, Del 2, Byggesaksbehandling, håndhevelse og sanksjoner, 2. utgave ved Pedersen, Sandvik, Skaraas, Ness, Os
  • Fast eiendoms rettsforhold, 4. utgave ved Thor Falkanger
  • Tingsrett, 7. utgave ved Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger
  • Forvaltningsrett, 9. utgave ved Thorstein Eckhoff og Eivind Smith
  • Arealadministrasjon, August Røsnes (kommer 01.01.2014)
  • Rettskildelære, 5. utgave ved Torstein Eckhoff og Jan Helgesen
  • Kommentarutgave eierseksjonsloven, 1. utgave ved Ørnulf Hagen, Kåre Lilleholt, Christian Fr. Wyller
  • Personopplysningsloven, kommentarutgave, Michal Wiik Johansen, Knut Kaspersen, Åste Marie Bergseng Skullerud

Annet

  • NOU 1988:16 Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser (i denne finnes en del relevant informasjon om hvordan eiendomsgrenser har oppstått).

7. Reelle hensyn

Reelle hensyn er vurderinger av hva som er rimelig, rettferdig, formålstjenlig eller liknende.

I Juridisk teori omtales reelle hensyn ofte som hensyn til et vedtaks "godhet". Reelle hensyn tillegges vekt i vurderingen av de faktorene som gjør seg gjeldende i en konkret sak, for at man skal unngå urimelige avgjørelser eller avgjørelser som strider mot de verdiene og oppfatningene som råder i samfunnet.