Skip to content

Adresseveileder

Last updated: 15.03.19

Her finner du adresseveilederen og annet veiledningsmateriell til hjelp i adresseringsarbeid. Kommunen er offisiell adressemyndighet, og veilederen er derfor vesentlig for de som fører matrikkelen.

Kartverket veileder i å etablere og forvalte et felles adressesystem for hele landet etter bestemmelsene i matrikkelloven.

Veilederen gir bakgrunn for og beskriver et adressesystem med fordeling av administrative og politiske oppgaver i kommunene som offisiell adressemyndighet. Den skal også være til nytte for andre offentlige og private virksomheter til bruk i deres kunde- og adressesystemer og for å finne fram til aktuelle bygninger, objekter eller steder.

Det er viktig at veilederen benyttes sammen med og som supplement til  lovtekst og forskrift med merknader.

Adresseveileder (pdf)

English version: Address guide (pdf)

Andre viktige veiledningsdokumenter:

NB! Dersom du ikke får åpnet pdf-filene i din nettleser, så bruk Acrobat. Evt. må innstillingene på nettleseren endres.

1. Formål og krav til et godt adressesystem

Formålet med et godt adressesystem er angitt i matrikkelforskriftens § 49 hvor det heter:

"Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet."

For å lykkes med dette, er flere forhold viktige og nødvendige.

Logikk og lettfattelighet

Et godt adressesystem må være logisk og lettfattelig bygd opp og følge de regler adressebrukerne i hovedsak kjenner til og er vant med, samtidig som det må være et felles system for hele landet. En må imidlertid akseptere noe avvik i enkelte kommuner på grunn av andre innarbeidede rutiner og regler over lang tid som vanskelig lar seg endre (f.eks. like/ulike tall på hhv. høyre eller venstre side).

At det er logisk og lettfattelig er av stor betydning for en rask og
effektiv distribusjon, og ikke mindre vesentlig i utrykningssammenheng "når sekundene teller."

Bruk av vegadresser

Bruk av vegadresser i stedet for matrikkeladresser er vesentlig for et godt fungerende adressesystem. Tradisjonelt har matrikkeladresser vært benyttet i spredtbygde og spredt bosatte områder, men dette har klare mangler som et moderne adressesystem, og blir i det følgende kun omtalt under kap. 10.

Synlige adresser

For å finne fram til bygninger, boliger og andre objekter eller steder, er det i tillegg viktig at det i regelverket for adressesystemet inngår krav om å synliggjøre adressene gjennom oppsetting av skilt for adressenavn, adressenummer, bruksenhetsnummer, mv. En god skilting vil således øke verdien av det kommunale adressearbeidet betydelig for mange brukere.

Klare forvaltningsmessige rutiner

Det må foreligge klare retningslinjer for fordeling av ansvar og oppgaver innenfor de forskjellige deler av adresseringsarbeidet. Dette gjelder avklaring av hva som er administrativt og hva som er politisk ansvars-område, og klarhet i ansvar og behandlingsregler etter lov om stadnamn og matrikkellova.

Løpende vedlikehold

Det er en forutsetning at så snart vedtak er fattet om valg og etablering eller endring av adressenavn og adressetilleggsnavn, tildeling eller endring av adressenummer, bruksenhetsnummer, mv., skal dette føres i matrikkelen og sentralt stedsnavnregister (SSR).

Tilgang, distribusjon og informasjon

At det er et løpende vedlikehold i matrikkel og Sentralt stedsnavnregister (SSR) er av vesentlig betydning for andre adressebrukere, enten de får tilgang gjennom Norge digitalt-samarbeidet eller på annen måte. Det er også viktig at det foreligger rutiner for hvordan og til hvem det er hensiktsmessig eller nødvendig med kunngjøring eller informasjon på annen måte fra adressemyndigheten.

Viktig nøkkelinformasjon i andre systemer og løsninger

Adresser er et begrep publikum har et kjennskap til, og alle kjenner til sin egen adresse. Denne vil derfor være en viktig nøkkel inn i andre systemer f.eks. knyttet til tinglysing, borettsregister eller eiendomsregistre. Adresse vil også være en viktig nøkkel i kunderegistre, post- og distribusjonssammenheng og andre lokasjons- og posisjoneringstjenester. Alt dette betinger et godt og velfungerende system for adressering og adresseforvaltning i kommunene.

Et godt offentlig og offisielt adressesystem bør helt klart forhindre at det etableres eller utvikles andre private eller interne adressesystem med de problemer og misforståelser dette kan medføre.

2. Adressesystemet – en oversikt

skisse over oppbyggingen av adressesystemet

Adressesystemet er bygd opp kommunevis og viktige begrep som inngår  i adressen er definert i matrikkelforskriften § 2 og i merknadene til matrikkelforskriften kap. 12. Da det forutsettes at matrikkeladresser etter hvert vil bli erstattet av vegadresser, er det i det følgende hovedsakelig omtalt vegadresser. (Om matrikkeladresser: se adresse veilederens kap. 10.)

Adressesystemet med offisielle adresser er bygd opp i tre nivåer: 1.  adresseparseller (veger) 2.  adresseparseller med adressenummer (husnummer) 3.  adresseparseller med adresse- og bruksenhetsnummer (bolignummer)

En skisse over oppbyggingen av adressesystemet kan da se slik ut::

Skisse over oppbyggingen av adressesystemet.

 

Figur 2‑1 Skisse over oppbygging av adressesystemets tre nivåer. Adresseparsell som angir første nivå omfatter adressenavn og adressekode, foruten kommunenummer, neste nivå tar med adressenummer, mens eventuelt bruksenhetsnummer angir tredje nivå. Det er dessuten vist hva som omfattes av begrepet vegadresse. Stiplet linje viser at bruksenhetsnummer og/eller adressetilleggsnavn kan inngå i adressen.

2.1. Adresseparseller (veger)

En adresseparsell er en veg eller vegstrekning i områder med offisielle adresser som er tildelt adressekode med tilhørende adressenavn. Med adresseparsell menes også gater, plasser og områder, jf. merknader til matrikkelforskriften kap. 12. Lengre og gjennomgående veger/vegstrekninger innen en kommune, kan være delt opp i flere adresseparseller med tilhørende navn.

En adresseparsell som strekker seg gjennom flere kommuner, gis forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn. Begrepet vegparsell er et mer teknisk begrep knyttet til anlegg og vedlikehold av veger eller deler av veger, og benyttes ikke i adressesammenheng.

2.2. Adresseparseller med adressenummer (husnummer)

Dette er en vegadresse som angir atkomstadressen til den enkelte eiendom, bygning, bolig eller andre objekter eller steder (f.eks. Storgata 12B). Vegadressen skal angi godkjent atkomst for disse enheter, jf. matrikkelforskriften § 50, fjerde ledd.

Til vegadressen skal det være knyttet et sett med geografiske koordinater, som igjen danner grunnlag for opplysninger om tilhørende offisielle kretsdata: kirkesogn, valgkrets, grunnkrets, tettsted og postnummerområde, jf. matrikkelforskriften § 56.

Til vegadressen kan det også være knyttet et adressetilleggsnavn (nedarvet bruksnavn, navn på en institusjon eller bygning, grendenavn eller annet stedsnavn, brukt som del av den offisielle adressen) etter bestemmelsene i matrikkelforskriften § 54, (f.eks. Tveit, Fjellveien 25).


2.3. Adresseparseller med adresse- og bruksenhetsnummer (bolignummer)

Dette er en detaljert adresse som angir atkomstadressen til den enkelte bruksenhet i en bygning (f.eks. Storgata 36-H0203). Bruksenhetsnummeret består av en etasjebetegnelse pluss et nummer innen etasjen, se nærmere om dette under kap. 8.

Bruksenhetsnummer som del av offisiell adresse benyttes kun når det til én vegadresse er knyttet flere bruksenheter i et bygg.

3. Adresseringsområde

Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se på som en samlet enhet i forhold til adressesystemet. Et adresseringsområde kan således være en hel kommune eller felles for hele eller deler av flere kommuner, jf. Figur 3‑1. Omfatter området flere kommuner må det tidlig etableres et samarbeid mellom de involverte kommuner.

Når det kan være aktuelt å etablere adresseringsområder felles for flere kommuner, skyldes dette i første rekke at publikum, utrykningsetater, distribusjons- og transportnæringen mv. oppfatter disse som naturlige enheter geografisk og kommunikasjonsmessig uavhengig av kommunegrenser. Det er derfor viktig at dette samordnes slik at det blir entydighet i adressenavn og at nummereringen følger et felles system innenfor området, jf. kap. 6.

Selv uten at det inngås formell avtale om felles adresseringsområde, kan det være hensiktsmessig at veger som krysser kommunegrenser defineres som samme adresseparsell med samme adressenavn i flere kommuner (men forskjellig adressekode), og med en gjennomløpende adressenummerering, jf. merknaden til matrikkelforskriften § 12. Det må herunder avklares i hvilken kommune nummereringen skal starte.

Skisse viser adresseringsområde som kan omfatte flere kommuner

Figur 3-1 Adresseringsområde kan omfatte flere kommuner.

4. Adresseparsell

Skisse viser adresseparseller på overordnet nivå angitt med start- og stoppunkt, og nummerretning

Figur 4-1 Adresseparseller på overordnet nivå er her angitt med start- og stoppunkt, og nummerretning. (Stiplet firkant angir område som vises mer detaljert i neste figur.)

Inndeling i adresseparseller utgjør hovedmønsteret i et adresseringsområde. En adresseparsell kan også omfatte tilhørende stikkveger og stier, plasser og områder, jf. merknader til matrikkelforskriften kap. 12. Dette er særlig aktuelt for:

  • institusjonsområder, virksomheter osv. der vegnettet er uklart
  • hytteområder uten veger og stier
  • lokalsamfunn og områder uten stier og veger som f.eks. på mindre øyer

Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem. Mange og korte adresseparseller fører til at det blir kronglete og vanskelig å finne fram. Det fører også til merarbeid med vedlikehold av skilt. Lange adresseparseller kan gjøre det vanskeligere ved endringer av veger og innpassing av nye adressenummer.

 


 
 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 

 

Skisse viser at når hovedvegnettet er delt opp i passende adresseparseller, angis adresseparseller for mindre veger

Figur 4-2 Etter at hovedvegnettet er delt opp i passende adresseparseller, angis adresseparseller for mindre veger.

Det kan også være hensiktsmessig å etablere adresseparseller til vegstrekninger uten at det er aktuelt å tildele adressenummer her (f.eks. langs hovedveger uten direkte atkomster fra slike veger).

 

Det vil ofte være naturlig å benytte større europa- eller riksveger som utgangspunkt ved inndeling i adresseparseller, men dette kan ellers gjøres uten hensyn til om vegen har status som europaveg, riksveg, fylkesveg, kommunal veg eller privat veg. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkt. Det er naturlig å starte inndelingen med utgangspunkt i de større vegene.

For adresseparseller som omfatter områder med manglende eller uklart vegnett, vil det ofte være naturlig å ta utgangspunkt i felles parkeringsplasser, brygger mv.

 


 
 
 
 
 
 

 
 
 
 

 

Skisse viser detaljkart

Figur 4-3 Ved detaljering av adresseparseller for mindre veger, kan det være hensiktsmessig å ha detaljert kart som viser eksisterende hus/adressepunkt.

Når hovedtraséene er lagt, går en til et mer detaljert nivå.

 


 
 
 

I avveiningen om en sideveg eller stikkveg bør utgjøre en egen adresseparsell, bør følgende faktorer vurderes:

  • lengde på sidevegen (gjerne over 2 km i spredtbygd område)
  • antall adresseenheter i sidevegen (gjerne mer enn 2-4 adresseenheter i spredtbygd område, mer enn 10-20 i tettbygd område)
  • videre utbygging i sidevegen
  • lengden på hovedvegen
  • ujevn nummerering langs hovedvegen, om sidevegen adresseres til denne
  • begrense behovet for omadressering


 
 
 
 
 
 

 
 
 
 

5. Adressekode

Hver adresseparsell tildeles adressekode. Adressekode skal være et tall mellom 1000 og 99998, og tildeles fortløpende uavhengig av beliggenheten eller navnet til adresseparsellen. Adressekoden tildeles av kommunen i matrikkelen.

I adresseringsområde som omfatter flere kommuner med adresseparseller som krysser kommunegrenser, gis det forskjellige adressekoder i hver kommune. Med tillegg av kommunenummer vil adressekoden være nasjonalt entydig. Utgåtte adressekoder skal ikke brukes på nytt. Ved endring av adressenavn på en adresseparsell, beholdes adressekoden.

6. Stedsnavn og navnebruk i adresser

6.1. Lovgrunnlag

Adressenavn, adressetilleggsnavn (bruks-, bygnings- og institusjonsnavn), matrikkeladressenavn og navn på kretser er alle stedsnavn etter definisjonen i lov om stadnamn § 2.

Med unntak av adressetilleggsnavn etter matrikkelforskriften § 54 første ledd og enkelte kretsnavn, er det kommunen selv som velger navn som skal brukes til adresse, mens skrivemåten fastsettes ut fra regelverket
i lov om stadnamn. Hovedregelen for skrivemåten av stedsnavn er nedfelt i lov om stadnamn § 4, hvor det heter:

Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. For kvenske stadnamn skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for kvensk. Skogfinske stadnamn på Austlandet følgjer norske rettskrivingsprinsipp.

Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta. Dette gjeld ikkje i dei tilfella der det opphavlege namnet på namneobjektet er eit bruksnamn med ein skrivemåte som er fastsett av grunneigaren. To eller fleire skriftformer av same namn på det same namneobjektet kan fastsetjast som sidestilte dersom eitt eller fleire av desse vilkåra er oppfylte:

a) det finst fleire uttalevariantar av namnet fordi lokaliteten har stor geografisk ligg i eit dialektalt eller administrativt grenseområde
b) to eller fleire skriftformer av namnet er vel innarbeidde
c) det er sterk lokal interesse for to eller fleire av formene

6.2. Valg av stedsnavn

Det er viktig at valg av navn kommer på plass så raskt som mulig i en adresseringsprosess. Spesielt da det i noen tilfeller kan være nødvendig å reise formell navnesak. Arbeidet med innsamling og registrering av aktuelle stedsnavn til bruk i adresseringen bør derfor starte så tidlig som mulig, gjerne før den endelige inndelingen av adresseparsellene er bestemt når det gjelder adressenavn.

6.2.1. Eksisterende eller nye stedsnavn

Ved valg av stedsnavn i adressesammenheng må det avklares om disse navnene allerede er i bruk i offentlig sammenheng i en annen funksjon (som naturnavn, gårds- eller bruksnavn o.l.). Dersom slike eksisterende navn eller hovedledd skal benyttes, er det viktig å være klar over følgende:

  1. Dersom det er gjort vedtak om skrivemåten etter lov om stadnamn, skal den vedtatte skrivemåten brukes i adressenavnet, eventuelt tilpasses en sammensetningsform i samsvar med bøyningen av det vedtatte navnet, for eksempel Brekkesvingen med utgangspunkt i Brekka, Viksvegen med utgangspunkt i Vika. Stedsnavntjenesten gir råd om riktige sammensetningsformer, se kap. 6.5.
  2. Dersom det ikke er gjort vedtak om skrivemåten, men navnet ellers var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 (da lov om stadnamn trådte i kraft), kan «offentlege organ (...) halde fram med å bruke dei skriftformene som er i bruk av det offentlege når lova blir sett i verk, til det eventuelt blir gjort endringsvedtak», jf. lovens § 9 tredje ledd. Om disse navnene/skriftformene finnes i Sentralt Stadnamnregister (SSR), vil de ha status godkjent. Det er likevel svært viktig at det gjøres en vurdering av disse «godkjente» skriftformene, vurdert opp mot lovens intensjon og regelverk for skrivemåten. For eksempel kan det stå Vollslykkja på navneenhetsplassen i SSR, mens Økonomisk kartverk kan ha skrivemåten Woldsløkken. I slike tilfeller er skrivemåten som er brukt på navneenhetsplassen i SSR retningsgivende for hvilken skrivemåte som bør brukes, jf. § 15 siste ledd i forskrift til lov om stadnamn:

"Når eit namn ikkje er behandla etter reglane i lov om stadnamn, og to eller fleire skrivemåtar av namnet på same språk er i offentleg bruk og er registrerte i Sentralt stadnamnregister (SSR) som godkjende skrivemåtar, bør ein i offentleg bruk velje den skrivemåten som er brukt på namneeiningsplassen i SSR".

Dersom det er tvil om hvilken skrivemåte som bør brukes, kan stedsnavntjenesten rådspørres, eller det kan reises navnesak for å få vedtatt én skrivemåte. Det er ellers svært uheldig om det gjøres et valg av en «godkjent» skrivemåte for et adressenavn, som ved et senere vedtak i navnesak får en endret skrivemåte.

Er det ønske om en skrivemåte som ikke finnes fra før som «godkjent», må det reises navnesak for å avklare om dette er mulig.

Dersom en vil velge helt nye navn i adresseringen, må det i utgangspunktet reises navnesak for å få bestemt skrivemåten. Om unntak, se kap. 6.5

6.2.2. Litt om rettskriving

Som nevnt ovenfor kan stedsnavntjenesten rådspørres om valg av skrivemåter og ellers i spørsmål om rettskriving. Dessuten fins mye veiledning på Språkrådets nettsider (www.sprakradet.no) under rettskriving og ordbøker; blant annet om:

  • historiske navn – kong Håkon eller Haakon?
  • om aksenttegn – akutt aksent: André, allé, grav aksent: Genève, òg (=også), cirkumfleks: Rhône, fôr (=dyrefôr)
  • om apostrof – ikke apostrof ved Astrids veg, med ved Vesaas’ veg
  • om stor eller liten forbokstav – ikke Olavs Veg, men Olavs veg
  • om forkortinger, se også kap. 12.1.

Merk ellers den norske språkregelen om at stedsnavn i bestemt form vanligvis mister bestemthetsendelsen ved sammensetning med et nytt navneledd. For eksempel heter det Nesodden, men Nesoddtangen, Vålerenga, men Vålerengtunnelen, Oslofjorden, men Oslofjordtunnelen. Merk også bruk av s-fuge og a-fuge som i Lærdalstunnelen og Gudvangatunnelen.

Videre vil Hesselbergsvegen til vanlig angi at vegen ender ved Hesselberg, men Hesselbergs veg forteller at det er personen Hesselberg som er kilden for adressenavnet. Og Lammers’ gate har sin bakgrunn i personen Lammers, mens Lammers gate kommer av personen Lammer (uten -s).

6.3. Fastsetting av skrivemåte i navnesak

Lov om stadnamn § 5 angir hvem som kan reise navnesak. Om vedtaksmyndigheten heter det videre:

Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l.

Kartverket gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift.

I § 6 er det nærmere regler om saksbehandlingen, blant annet om hvem som har uttalerett og om tilråding fra stedsnavntjenesten. Se ellers kap. 17.7.1 pkt. 6 hvor prosessen er nærmere angitt.

Som det fremgår ovenfor i § 4 er det viktig i en navnesak å få avklart hvilket navneobjekt navnet opprinnelig ble brukt for. Etter § 8 i forskrift til lov om stadnamn, skal skrivemåten i denne funksjonen vedtas først. Og siden gårdsnavn/bruksnavn/naturnavn o.l. ofte vil være mer opprinnelig i forhold til en bruk i adressesammenheng, er det nødvendig å foreta en slik avklaring før skrivemåten av navnet i adressesammenheng kan vedtas av kommunen. Uttalelsen fra stedsnavntjenesten må tillegges avgjørende vekt når det gjelder hva som er den opprinnelige bruken av navnet.

 

6.4. Bruk av stedsnavntjenesten

Før kommunen gjør vedtak om adressenavn, skal den regionale stedsnavntjenesten få navneforslagene til uttalelse i samsvar med § 6 første ledd, siste punktum i lov om stadnamn. Skrivemåter som stedsnavntjenesten finner uproblematiske i forhold til reglene i loven, trenger ikke behandles som formell navnesak, se kap. 6.5 nedenfor.

Stedsnavntjenesten kan også gi råd om valg av adressenavn.

Navn på kontaktpersoner, adresser, mv. for stedsnavntjenestens avdelinger finnes på Språkrådets nettsider (www.sprakrad.no) under tema stedsnavn).

6.5. Innmelding til SSR

Alle vedtak om skrivemåten av stedsnavn skal etter § 12 i lov om stadnamn meldes til SSR av det organet som har gjort vedtaket, og etter rutiner fastsatt i lov om stadnamn (inntil videre til vedkommende fylkeskartkontor i Kartverket).

Stedsnavn som tas i bruk som adressenavn uten formelt vedtak om skrivemåten, skal også meldes til SSR. Når vedtatte navn brukes som forledd i for eksempel -vegen, er det ikke nødvendig å gjøre nytt vedtak, men sammensetningsmåten (for eksempel om det skal være ‑s) bør vurderes av stedsnavntjenesten.

6.6. Adressenavn

Alle adresseparseller skal tildeles eget adressenavn som er unikt innenfor en kommune, eventuelt innenfor et felles adresseringsområde. Inntil adressenavnet er fastsatt, kan adressekoden brukes som adressenavn (og angis f.eks. Veg 2335). Adressenavn tildeles kun i ett språk (norsk, samisk eller kvensk). Dette er i første rekke knyttet til en sikkerhetsmessig vurdering ved kun ett navn på en adresseparsell.

6.6.1. Prinsipper for valg av adressenavn

Adressenavnet er viktig sammen med adressenummeret, fordi det er det konkrete og synlige uttrykket for adressen. En må derfor legge vekt på å få til gode og varige navn. Det er erfaring for at enkelte navn er mer populære enn andre blant forslagsstillere, saksbehandlere og beslutningstakere. Det må derfor pekes på at § 3 i lov om stadnamn inneholder et navnevern. Det kan sette en geografisk grense for hvor langt vi kan bruke former av gode stedsnavn i adressenavnene.

Ved valg av navn bør følgende prinsipper gjelde:

  • Navnet må passe inn i et samordnet system for adressering
  • Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen
  • Navnet bør passe på stedet
  • Navnet bør ikke virke støtende eller komisk
  • Navnene bør være varierte
  • Navnet bør være lett å skrive, lese og uttale
  • En bør unngå å bruke navn på nålevende personer, og det bør helst gå 5–10 år etter en persons død før navnet eventuelt tas i bruk. Navn på personer fra nyere tid skrives slik personen selv skrev det. Generelt tilrådes tilbakeholdenhet i bruk av personnavn.
  • Kategorinavn (konsentrasjon av betydningsgrupper) kan brukes når det synes tjenlig, men denne navngivingsmåten får lett et stereotypt preg og bør ikke overdrives.

Nærmere råd om god navnepraksis finner en i Adresser og stadnamn Del 2: Stadnamn i offentleg og privat bruk.

6.6.2. Adressenavn er varige størrelser

Adressenavn bør fastsettes ut fra hensynet til at de skal være varige og overleve omskiftinger. Det er kostnadskrevende, og ofte vanskelig, å endre et innarbeidet adressenavn. En bør derfor unngå adressenavn som er knyttet til tidsbestemte, politiske forhold, til nålevende personer, og liknende.

En bør også unngå navn som – ut fra aktuelle markedsføringshensyn – forbindes med et bestemt eierskap av en bebyggelse eller liknende i området, f.eks. firmanavn. Hvis et slikt firma endrer navn eller flytter fra bebyggelsen, vil adressenavnet ofte være lite hensiktsmessig for nye brukere.

Det samme gjelder for spesielle prosjektnavn, navn på borettslag mv. For å unngå at slike navn uoffisielt tas i bruk, bør kommunene aktivt være ute i god tid med adressetildelingen, og understreke at det er denne som bør benyttes også i markedsførings­sammenheng. Historiske navn, eldre stedsnavn eller andre navn som forteller om stedets kulturhistorie, vil derimot være navn som gjerne kan brukes som utgangspunkt for navngiving.

6.7. Adressetilleggsnavn

Det er åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen, etter matrikkelforskriftens § 54. Dette gjelder for gårdsbruk, særlig kjente institusjoner eller bygninger, eller for grender, boligfelt, hyttefelt, mv. Bakgrunnen for dette er blant annet et ønske om å kunne ta vare på stedsnavn av kulturvernmessig verdi, slik at de kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen.

Adressetilleggsnavnet er et tillegg til vegadressen med adressenavn og adressenummer.

6.7.1. Bruksnavn

I matrikkelforskriftens § 54 første ledd heter det:

«Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har hjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov om stadnamn.»

I lov om stadnamn § 2 bokstav c er bruksnavn definert som: «namn på eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under eit gardsnummer».

Nedarvet stedsnavn er definert i samme paragraf bokstav d som: «stadnamn som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar».

Dette er altså noe eieren av gårdsbruk kan kreve, men det er kommunen som ellers avgjør om vilkårene for å få et slikt adressetilleggsnavn er til stede. Noe skjønnsmessig vurdering må her utøves. Med gårdsbruk menes ikke nødvendigvis at vanlig gårdsdrift utøves på det aktuelle tidspunkt. Det kan videre tenkes at slik tilleggsadresse bør kunne tildeles en vegadresse til det opprinnelige gårdstunet som nå kun utgjør ei vanlig boligtomt. Hovedføringen må her være den kulturvernmessige verdien knyttet til gårdens bruksnavn.

Ved vurdering om et bruksnavn er et nedarvet stedsnavn er hovedregelen at det må være i aktiv daglig bruk som navn på gårdsbruket. Videre forutsettes det at navnet er ”munnleg eller skriftleg overlevert frå tidlegare generasjonar”. Uformelle navn, såkalte daglignavn, som er brukt i samsvar med den lokale tradisjonen, men som ikke er identiske med de offisielle bruksnavna som er registrert i offentlige registre, kan også godkjennes, jf. § 8 i forskrift om stadnamn, iverksatt 23.05.2017. Slike daglignavn må da i tilfelle registreres i SSR og matrikkelen i tillegg til de offisielle bruksnavna. Også nyere navn kan også godkjennes som nedarvede stedsnavn etter en kulturvernmessig vurdering av navnet. I den vurderingen vil kilder som matrikkelutkastet fra 1950, offentlige kart og dokumenter og muntlig tradisjon være aktuelle. 

Også gårdsbruk av ny dato vil kunne tilordnes adressetilleggsnavn dersom det eksisterende nedarvete navnet på stedet benyttes som bruksnavn, for eksempel navnet på det aktuelle markstykket eller den aktuelle naturformasjonen. Det ligger derfor til rette for at bruksnavn som faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn skal kunne tildeles som adressetilleggsnavn uavhengig av når gårdsbruket ble en selvstendig matrikkelenhet, for eksempel husmannsplasser og nyrydningsbruk. Jf. § 8 i forskrift om stadnamn, iverksatt 23.05.2017.

Er det tvil om et bruksnavn kommer inn under betegnelsen nedarvet stedsnavn, vil stedsnavntjenesten i Språkrådet kunne gi råd om dette.

Det er Kartverket som i utgangspunktet vedtar skrivemåten av disse bruksnavnene, jf. § 8 og § 5, tredje ledd i lov om stadnamn, samt kommentarer til § 5 i lov om stadnamn i

Rettleiing til forskrift om skrivemåten m.m. av stadnamn:

«Kommunane skal dessutan ha ansvaret for vedtak om skrivemåte for alle namn som skal brukast som offisiell adresse med unntak av bruksnamn. Desse skal få si skriftform i samsvar med § 8, jf. § 4 andre ledd» (Ved lovendring også § 6).

Her er det viktig å merke seg lovens § 6 andre ledd:

«I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn. Skrivemåten av bruksnamnet kan i desse tilfella vedtakast utan høyring etter første ledd. Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal i alle andre tilfelle vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet.»

Bruksnavn vil inntil videre finnes i matrikkelen og i noen grad i SSR.

På sikt skal SSR være originalbasen for lagring og forvaltning også av bruksnavn. Andre nyttige kilder for informasjon om bruksnavn kan være Matrikkelutkastet fra 1950 og O. Ryghs Norske Gaardnavne som begge fins under Dokumentasjonsprosjektet: www.dokpro.uio.no

6.7.2. Institusjons- eller bygningsnavn

I forskriftens § 54 andre ledd heter det:

«Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning, kan kommunen på anmodning fra den som har hjemmel til eiendommen som eier, fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen når kommunen finner at allmenne hensyn taler for dette.»

Her er det kommunen selv som avgjør om et slikt tilleggsnavn skal benyttes, og vedtar skrivemåten av dette. I merknadene til lovens § 21 fjerde avsnitt er det uttalt at «kommunen må i begge tilfella (bruksnavn og bygnings- eller institusjonsnavn) på fritt grunnlag vurdere eit eventuelt framlegg frå eigar om å endre eller slette adressenamn opp mot omsyn som taler mot ei slik endring.» Ut fra dette har kommunen på eget initiativ, og etter samtykke fra hjemmelshaver, mulighet til å vedta at navn på bygning eller institusjon skal inngå i den offisielle adressen, når kommunen finner dette hensiktsmessig i en adresseringssammenheng.

Om allmenne hensyn taler for at et slikt tilleggsnavn innføres, bør vurderes ut fra følgende forhold:

  • Hvor kjent er institusjonen eller bygningen?
  • Vil navnet naturlig bestå selv om dagens virksomhet bytter navn eller flytter? Og hvor stor er sannsynligheten for dette?
  • Vil navnet gjøre det lettere å finne fram?

Eksempler på slike navn kan være: Rådhuset, Fylkeshuset, Ibsenhuset, Universitetet i Stavanger.

6.7.3 Mindre grender, bolig- eller hyttefelt

I forskriftens § 54 tredje ledd heter det:

«Kommunen kan tildele adresser innenfor mindre grender, bolig- eller hyttefelt eller andre avgrensede områder et felles adressetilleggsnavn.»

Kommunen kan gi adresseobjekter i et boligfelt, grendelag eller et liknende mindre avgrenset område et felles adressetilleggsnavn. Skrivemåten fastsettes etter reglene i lov om stadnamn.

Ved å benytte denne formen for adressetilleggsnavn kan kommunen imøtekomme innbyggeres ønske om bruk av adressenavn med svært lokalt tilsnitt. Ved en slik løsning unngår en at adresseparsellens lengde bestemmes ut fra ønske om bruk av lokale navn, som f.eks. grende- og boligfeltsnavn. Ved å benytte adressetilleggsnavn kan en gjennomgående adresseparseller, som kun deles der det er geografisk naturlig. Denne løsningen ivaretar et viktig kulturvernmessig aspekt – som samtidig forhindrer et svært uheldig og uhensiktsmessig adressesystem med mange korte adresseparseller.

Tildeling av adressetilleggsnavn etter første og andre ledd går foran tildeling etter tredje ledd. Adressetilleggsnavn tildelt etter første eller andre ledd vil derfor erstatte et eventuelt tidligere tildelt felles adressetilleggsnavn etter tredje ledd for vedkommende adresseobjekt. Eventuelle andre adresseobjekt innenfor området beholder adressetilleggsnavnet for det aktuelle området.

6.7.4 Retningslinjer for bruk av adressetilleggsnavn

1. Adressetilleggsnavnet hentes fra Sentralt stedsnavnregister (SSR)

2. Hvis navnet ikke ligger i SSR, må Kartverket kontaktes for innlegging

3. Vedtatte skrivemåter skal brukes.

4. Hvis det ikke er gjennomført navnesak, og flere skrivemåter er lagt inn i SSR som godkjente skrivemåter, bør skrivemåten på navneenhetsplassen i SSR brukes, (jf. forskrift til lov om stadnamn § 15 siste ledd).

5. Om nødvendig tas det opp navnesak for å få fastsatt skrivemåten.

6. Løse tillegg for retning, størrelse osv. (Østre, Store osv.) skal tas med hvis de er en del av navnet (dvs. gjenfinnes i matrikkelen eller SSR / samsvarer med den lokale navnebruken). De plasseres da som hovedregel foran hovednavnet i samsvar med vanlige normeringsregler for norsk. Andre tilleggsord (gård osv.) skal som hovedregel ikke brukes med mindre de er gitt som en del av navnet. Merk likevel unntaksregelen som gir eier rett etter lov om stadnamn § 6 andre ledd om selv å fastsette skrivemåten for bruksnavnet under visse forutsetninger.

7. «Daglignavn» som Kartverket har akseptert i tillegg til formelt bruksnavn (se 6.7.1), kan eier eventuelt kreve som adressetilleggsnavn.

8. Er adressetilleggsnavnet på flere enn 25 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet som i alle sammenhenger kan brukes i stedet for adressetilleggsnavnet. Dette fremgår av § 54 femte ledd. Det gjelder adressetilleggsnavn tildelt etter første, andre og tredje ledd.

Begrunnelse:

  • Skrivemåten av adressetilleggsnavna reguleres i lov om stadnamn. Intensjonene i loven må derfor ligge til grunn for skrivemåten av adressetilleggsnavna
  • Bruksnavn i funksjon som adressetilleggsnavn er offentlig bruk. SSR er primærdatabasen for stedsnavn i offentlig bruk.
  • Retten til å ta inn adressetilleggsnavna som del av offentlig adresse er motivert ut fra kulturvernhensyn, det vil si primært vern av selve hovednavnet.

Er det spørsmål knyttet til dette, ta kontakt med stedsnavntjenesten i Språkrådet.

6.7.5 Krav om adressetilleggsnavn der det er sameie

Hvis det er flere hjemmelshavere til en eiendom, eier disse eiendommen sammen i et såkalt tingsrettslig sameie. De rettslige forholdene rundt et sameie er regulert i sameieloven av 18. juni 1965 nr. 6. Det følger av sameieloven § 4 første ledd at det er tilstrekkelig med et vanlig flertall blant sameierne om det skal kreves et adressetilleggsnavn eller ikke. Med andre ord er det et vanlig flertall blant sameierne som bestemmer.

6.7.6 Presentasjon av adressetilleggsnavn

Adressetilleggsnavnet nevnes før vegadressen i presentasjon av offisielle adresser. I løpende tekst vil dette da eksempelvis se ut som følger:

Tveit, Fjellveien 25 – hvor Tveit er bruksnavn for et gårdsbruk.

6.8. Kretsnavn

Etter matrikkelforskriften § 56 er de offisielle kretsene:

  • Kommune
  • Grunnkrets
  • Valgkrets
  • Kirkesokn
  • Tettsted
  • Postnummerområde

Det er også anledning for kommunene å forvalte andre kretser eller soner i matrikkelen de måtte ha behov for, f.eks. skolekretser, bydelskretser mv. I så fall kan kommunen også tildele navn innenfor disse kretstypene.

I hovedsak gjelder samme regler og føringer ved valg og skrivemåte av kretsnavn, som for adressenavn og andre stedsnavn i adressesammenheng, se ovenfor.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for valg av navn og skrivemåte for kommuner (§ 3 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)) og Den norske kirke ved bispedømmerådene tilsvarende for kirkesokn (§ 2 i Lov om Den norske kirke (kirkeloven), og brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til bispedømmene ved-rørende delegering datert 19.07.1996). Kommunene har ansvaret for valg av navn på valgkretser, Statistisk sentralbyrå har tilsvarende for grunnkrets og tettsted, og Posten Norge tilsvarende for postnummerområde. Skrivemåten for de sistnevnte fastsettes av Kartverket etter reglene i lov om stadnamn.

6.9. Matrikkeladressenavn

Alle matrikkeladresser bør ha et tilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen. Om det ikke er gitt adressetilleggsnavn som bruks-, bygnings- eller institusjonsnavn etter matrikkelforskriften § 54 første eller andre ledd, bestemmer kommunen etter matrikkelforskriften § 55 tredje ledd hvilke matrikkeladressenavn som kan benyttes innenfor nærmere angitte geografiske områder (polygoner). Bruken av et slikt tilleggsnavn til matrikkeladressen er i de fleste tilfeller nødvendig for å finne fram til adressen, da selve matrikkeladressen med bare gårds- og bruksnummer, og ev. festenummer, ofte vil være ukjent og i mange sammenhenger heller ikke benyttes.

6.9.1. Valg av matrikkeladressenavn

Det bør her velges navn som allerede er i offentlig bruk og er vel kjent på stedet som natur- eller kulturnavn. Navn som allerede er i bruk som gårds- eller grendenavn, vil ofte kunne være aktuelle å benytte også som matrikkeladressenavn.

For nærmere veiledning om matrikkeladresser: Se kap.10.

7. Tildeling av adressenummer

Når adresseparseller er fastlagt, er det viktig at det så tidlig som mulig tildeles adressenummer når dette er aktuelt. Dette er viktig for å unngå at eiere/beboere selv velger et uoffisielt adressenummer som dermed tas i bruk. Adressenummer kan tildeles før adressenavnet er tildelt. Tar det tid å få vedtatt adressenavn kan adressekoden brukes som adressenavn (f.eks. Veg 2468).

Det er også viktig at tildeling av adressenummer følger noen klare prinsipper. I områder uten klare vegnett, f.eks. på mindre øyer og i en del hytteområder, vil disse være noe forskjellig fra vanlig vegadressering.

7.1. Prinsipper for nummerering langs veger

Som hovedregel bør en starte nummereringen fra sentrum av det største tettstedet i adresseringsområdet eller et annet naturlig utgangspunkt. Ellers bør følgende prinsipp legges til grunn ved adressetildelingen og blir nærmere omtalt i det følgende:

  • Kantprinsippet
  • Avstandsprinsippet
  • Adressenummer gis fra godkjent atkomst
  • Ved flere atkomster
  • Bokstav som et tillegg

7.1.1. Kantprinsippet

Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser og åpne portrom, og sett fra startpunktet av vegen med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel, jf. matrikkelforskriften § 52 første ledd. Nummereringen langs sidene i vegen bør gå mest mulig parallelt. For å få dette til, kan det være nødvendig å lage sprang i numrene. En bør reservere nummer der det er påregnelig med fremtidig utbygging eller omregulering.

skisse viser adressering i tettbebygd strøk.

Figur 7-1 Her vises adressering i tettbygd strøk, med partall på venstre side og oddetall på høyre side. Det viser også at det er holdt av nummer på de ubebygde tomtene. I Tunvegen er det vist en adressering rundt en åpen plass.

 

Skisse viser alternative måter å adressere på.

Figur 7-2 To alternative måter å adressere i en «rundkjøring»/åpen plass. Uansett er det viktig med god skilting i slike tilfeller.

 

Skisse viser måter å nummere på i stikkveger.fig7-3

Figur 7-3 Dersom stikkveger adresseres til hovedvegen, kan det føre til ujevn nummerering
langs hovedvegen som vist langs Granittveien i figuren til venstre. Figuren til høyre viser en
annen måte å nummerere på. Her har stikkvegen fått eget vegnavn; Bergveien.

 

Skisse viser kantprinsipp.

Figur 7-4 Her må det gjøres et valg hvilken atkomst fra Bygata som skal velges for nummerering av huset i bakgården. Ellers er vanlig kantprinsipp fulgt.

 

Skisse viser nummerering for portrom.

Figur 7-5 Nummerering vil normalt fortsette inn portrommet og langs kanten av husene i bakgården.

 

Skisse viser nummerering for stikk-/gangveger

Figur 7‑6 Nummerering vil fortsette inn stikk-/gangveger til blokkene. Dette kan medføre ujevn nummerering langs Skogfaret. For å unngå dette kan det være hensiktsmessig å utelate nummer, jf. fig. 7.3 ovenfor.

7.1.2. Avstandsprinsippet

I spredtbygde strøk kan tildeling av adressenummer skje i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele ti-meter. En avstand på 430 meter gir således adressenummer 43, eventuelt 42 eller 44. Der sidegrener inngår i en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der sidegrenen tar av.

Fordelen med avstandsprinsippet er først og fremst at en automatisk får reservert ledige nummer og en får parallell nummerering. Dette kan være til nytte for de som skal finne fram til en oppgitt adresse, forutsatt de er kjent med at dette prinsippet er benyttet.

Avstandsprinsippet kan brukes sammen med ordinær nummerering på samme veg. Eksempelvis når vegen starter i tettbygd strøk med ordinær nummerering som går over i mer spredtbygde områder. Det kan da være hensiktsmessig å gå over til avstandsnummerering.

Det kan imidlertid skape problemer dersom flere stikkveger skal adresseres til hovedveg med avstandsnummerering, jf. Figur 7-7.

Figur 7-7 Her er avstandsprinsippet benyttet i utgangspunktet for alle vegene. På grunn av adressering inn i stikkveg fra Fjordvegen, «brytes» avstandsprinsippet fra nummer 44/45. Dette kunne vært unngått dersom stikkvegen hadde blitt definert som egen adresseparsell.

7.1.3. Adressenummeret gis fra godkjent atkomst

Adressen skal knyttes til den vegen som er godkjent som atkomst til eiendommen eller bygningen, jf. matrikkelforskriften § 50 fjerde ledd. Dette er spesielt viktig der hvor en eiendom eller bygning har atkomst fra flere veger eller innganger, men hvor én spesifikt er angitt som godkjent atkomst (vanligvis kjøreatkomst).

Figur 7-8 Huset i midten er adressert til Sjøvegen som godkjent atkomst, selv om det også er atkomst fra Strandvegen (i sørvestre del av figuren).

 

Dersom det ikke er noen godkjent atkomst, skal kommunen knytte adressen til kjørbar gate, veg eller plass.
Dersom heller ikke dette gir noen avklaring, kan det være verdt å vurdere: Hva utpeker eieren som hovedatkomst for fremmede? Hvor er postkassa? Hvor er ringeklokka?

Figur 7-9 Her er ikke angitt godkjent atkomst og det er mulig atkomst med kjøretøy fra to veger.
Det som eieren utpeker som hovedatkomst for fremmede, kan gi føringer for adresseringen.

Her er valgt adressering til Inngjerdinga.

7.1.4. Flere atkomster

En eiendom eller bygning kan tildeles flere vegadresser. Dersom en bygning har flere hovedinnganger som godkjent atkomst, skal som hovedregel hver inngang gis egen vegadresse. Alle innganger som er atkomst til boliger, skal gis egen vegadresse. En bolig kan kun ha én vegadresse.

fig7-10

Figur 7‑10 Dette viser en vanlig boligblokk med flere innganger og tilhørende vegadresser.

7.1.5. Bokstav som et tillegg

Etter matrikkelforskriften § 52 tredje ledd kan det i adressenummeret benyttes bokstav i tillegg til tall, for å unngå omnummerering i tidligere tildelte adresser. Bokstav skal således ikke benyttes når nye områder adresseres.

Når bokstav slik benyttes som tillegg til et tall, skal som hovedregel bokstav innføres for alle adresser med dette nummeret, med bokstavering fortløpende i stigende rekkefølge.

Figur 7-11
Før-situasjonen med vanlig nummerering.
Nr 2 er holdt av for ev. behov.

Når bokstav brukes som tillegg til adressenummeret, skal stor bokstav (versal) benyttes. Bokstavene I, O, Q, Æ, Ø og Å bør ikke benyttes. I vanlig skrift og på skilt, er det ikke mellomrom mellom tall og bokstav, jf. merknadene til matrikkelforskriften kap. 12.

Figur 7-12
Etter-situasjonen.
Ny tomt/bygg er gitt nr 4A etter kant-prinsippet.
Opprinnelig nr 4 er gitt nr 4B.

7.1.6. Spesielle bygninger og eiendommer

I det følgende er vist eksempler på adressering av spesielle bygninger og eiendommer, men hvor likevel de grunnleggende prinsipper for vegadressering er brukt.

7.1.6.1 Kjøpesenter

Et kjøpesenter kan ofte ha en eller flere «hovedatkomster», og gjerne flere mindre atkomster direkte til enkeltbutikker. Det kan være hensiktsmessig å gi en «hovedadresse» til selve senteret, men det utelukker ikke egne adresser til direkteatkomster.

Skissen viser et kjøpesenter

Figur 7‑13 Kjøpesenteret er her gitt én adresse til hovedinngangen fra Torggata, men det er også gitt egne adresser til enheter/lokaler som har direkte atkomst fra Skomakergata.

7.1.6.2 Altan- og svalganghus med utvendig atkomsttrapp

En grunnleggende føring for adresseringen her, foruten selve kantprinsippet, er at «adressekoordinatene plasseres i trapp ved terrengnivå», jf. merknadene til matrikkelforskriften § 50 første ledd. I praksis vil dette som hovedregel bety at boliger i 1. etasje vil få tildelt unike vegadresser, mens boligene fra 2. etasje mv. vil ofte ha en felles vegadresse, med tillegg av bruksenhetsnummer som en del av den offisielle adressen. God skilting av bruksenhetsnummerne vil her være nødvendig.

 

eksempel felles trapp for to og to boliger i annen etasjeFigur 7-14 Eksempel som viser felles trapp for to og to boliger i 2. etasje. Deres offisielle adresse kan eksempelvis bli Bøgata 4-H0201 og Bøgata 4-H0202.

 

 

eksempel bygg med to trapper for alle boliger i annen etasjeFigur 7-15 Dette viser et eksempel på bygg med to trapper for alle boliger i  2. etasje. Det er likevel valgt adressering ut fra den ene trappa som hovedatkomst. At den felles trappa er gitt adressen Bøveien 4, kan sies å bryte med kantprinsippet, men er likevel valgt ut fra en skjønnsmessig vurdering. Forøvrig er kantprinsippet og prinsippet om nummerering av bruksenheter fulgt, se nærmere i kap. 8.3.1 om det siste.

 

alternativ adresseringFigur 7-16 Her vises en alternativ adressering i Bøveien med to definerte hovedatkomster. Vanlig kantprinsipp er fulgt for vegadressene, med et skjønnsmessig unntak for de to trappene. Boligene i 2. etasje er gitt bruksenhetsnummer med halvparten til hver trapp (hhv. Bøveien 4 og 18).

 

Samme prinsipp følges i bygg med flere etasjer og felles inngang, og med utvendig atkomst til boligene via altan eller svalgang. Det gis vanlige vegadresser til den enkelte bolig i 1. etasje, og det felles trappetårnet. Boligene i øvrige etasjer gis bruksenhetsnummer etter vanlige regler som en del av den offisielle adressen.

 

eksempel med felles trappetårn og bygg i tre etasjer.Figur 7-17 Et eksempel med felles trappetårn og bygg i tre etasjer.
Boligene i 1. etasje gis vanlige vegadresser.
Boligene i 2. og 3. etasje har felles vegadresse til trappetårnet og får i tillegg bruksenhetsnummer som en del av den offisielle adressen.

 



7.1.6.3 Husbåter mv.

I kaiområder tilrettelagt for beboelse i båter/husbåter, tildeles adressenummer ved fortøyningspunkter langs kaikanten. Skilting av adressenummer må foretas på kaia, ikke på båten.

 

Figur 7‑18 Eksempel på adressering i kaiområde tilrettelagt for båter/husbåter for beboelse.

7.1.6.4 Plasser

Ved åpne plasser som er definert som egen adresseparsell, kan adressering foretas for omkringliggende bygninger eller andre adresseobjekter. Dette forutsetter at tilstøtende adresseparseller slutter før den åpne plassen.

eksempel adressering omkring en åpen plass/torg

Figur 7‑19 Adressering omkring en åpen plass/torg. Det er her valgt en deling av plassen og startpunkt for adresseringen som bestemmer fordelingen av partall og oddetall.

7.1.6.5 Områder med flere mindre, interne veger

I en del boligområder kan det være nødvendig med en vurdering av hvor mange adresseparseller området skal deles inn i. Dette gjelder spesielt hvor det er flere mindre og interne veger, gjerne med felles parkeringsplasser.

alternativ løsning for adressering i område med flere mindre, interne veger

Figur 7-20 Her vises to alternative løsninger for adressering i område med flere mindre, interne veger.

I nederste alternativ er det i Heges vei utelatt nr. 5-11 for å få jevn nummerering på begge sider av veien. Ved atkomsten til området vil det uansett være hensiktsmessige med god skilting (områdeskilt).


Alternativ løsning for adressering i område med flere mindre, interne veger

7.1.6.6 Tekniske anlegg

Dette kan omfatte trafo-kiosker, pumpeanlegg, tilfluktsrom, mv. Spørsmålet er først og fremst om disse bør gis spesifikke adresser. Dette må være en skjønnsmessig vurdering ut fra hva som er hensiktsmessig.

7.2. Prinsipper for nummerering i områder uten klart vegsystem («områdeadresser»)

Adresseringsprinsippene i slike områder bør så langt som mulig følge de vanlige prinsippene for adressering, og adressene har samme struktur som ordinære vegadresser, med adressekode, adressenavn og adressenummer. Men adresseparsellene vil i slike områder ha mer preg av en flate så lenge det ikke fins et klart vegsystem. Dette vil være særlig aktuelt for spredte hytter, buer og støler i fjellet, for lokalsamfunn på øyer uten vegnett, for institusjonsområder, for isolerte gårdssamfunn og enkelthus.

For avgrensing av området for den enkelte adresseparsell, bør en legge vekt på naturlige og tradisjonelle skillelinjer og gjerne ta hensyn til hva som sokner til en parkeringsplass, kai, havn eller liknende. Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør likevel knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheter dersom dette er mulig.

Nummerering av adressene for den enkelte parsell, bør knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheterFigur 7-21 Hyttene er her adressert fortløpende på vanlig måte langs atkomststien med utgangspunkt i den ene parkeringsplassen. Det er satt av nummer til mulig fortetting. Ved begge P-plassene vil det være hensiktsmessig med områdeskilt.

 

Eksempel 2 områdenavnFigur 7-22 Her er det gitt to områdenavn, og hyttene er adressert fortløpende på vanlig måte langs atkomststiene med utgangspunkt i de to parkeringsplassene. Det er satt av nummer til mulig fortetting. Ved begge P-plassene vil det være hensiktsmessig med områdeskilt.

 

Partall oddetallFigur 7-23 Det er også her benyttet vanlig adressering langs stien med partall/oddetall på hhv. venstre og høyre side. Også her vil det være hensiktsmessig med områdeskilt ved P-plassen.

Ved adressering i slike områder er det ofte viktig med områdeskilt ved hovedatkomsten til området (P-plassen, kai-område, mv.).

Når en bruker områdeadresser i store fjell- og skogsområder blir prinsippet det samme. Når en vil benytte områdenavn i slike tilfeller som adressenavn bør en vurdere om en ønsker å dele fjellområdet inn i kjente områdenavn brukt i dag, eksempelvis stølsområder, eller definere et større fellesområde som innbefatter flere hytte-/stølsområder. Her òg bør en etterstrebe en så logisk nummerering som mulig. Dersom kommunen ønsker at hytte/stølseiere i slike områder setter opp skilt bestående av både adressenavn og nummer står kommunen fritt til det, men kommunen kan ikke kreve at eier setter opp noe mer enn adressenummerskilt (jf. matrikkelforskriften § 57). Det er likevel verdt å merke seg at tildelte adresser i slike områder, vil være tilgjengelig som adresser i navigasjonstjenester selv om det ikke fins veger i området.

De samme vurderingene må en gjøre dersom en tenker seg adressering på øyer. En må vurdere om øya skal ha ett adressenavn eller om den skal deles inn i flere områder. Likeledes hvor en skal at utgangspunkt for nummereringen. Er det en naturlig kai/brygge bruker en den, hvis ikke kan en velge å starte nummereringen fra nord på øya og nummerere medsols langs stranden etter avstandsprinsippet eller å bruke stier som finnes.

I nyere hyttefelt er det etter hvert blitt mer aktuelt med vanlige veger til de enkelte hytter. Det vil dermed være naturlig å benytte vanlig vegadressering også i slike områder.

Er det ønskelig at adressene i områder uten vegsystem skal kobles til veg, parkeringsplass, kai eller liknende, må en i Vbase sammenheng legge inn en kort veilenke med området sin adressekode. Denne legges da inn på vegen som er innkjøringen til det aktuelle området. Da vil en ved bruk av navigasjonssystem bli ledet frem til dette «koblingsstedet».

8. Tildeling av bruksenhetsnummer

Bruksenhetsnummer er den generelle betegnelsen på de enkelte bruksenheter i en bygning, og består av en kode for etasjetype, etasjenummer og bruksenhetens nummer innen etasjen (f.eks. H0203). Til denne er det i matrikkelen knyttet opplysning om type bruksenhet (bolig, fritidsbolig, annet). Bruksenhet til bolig var tidligere benevnt bolignummer.

Dersom flere boliger deler samme vegadresse, skal boligenes bruksenhetsnummer inngå som en del av den offisielle adressen, jf. merknaden til offisiell adresse i matrikkelforskriften kap. 12. Dersom andre bruksenheter enn bolig deler samme vegadresse, kan bruksenhetsnummer inngå som en del av den offisielle adressen. Utleieleiligheter i enebolig med kun en inngang, skal ha en unik adresse ved bruk av bruksenhetsnummer. I hus med flere boliger/leiligheter der disse har forskjellig ytre inngang, skal hver ytre inngang tildeles egen vegadresse.

Melding om tildelt bruksenhetsnummer gis i form av utsending av adressemerke fra Kartverket. Adressemerket skal settes synlig på eller ved inngangsdøren for bruksenheten. Se figuren i kapittel 11.3.6.

8.1. Når fastsettes bruksenhetsnummer?

Bruksenhetsnummer blir tildelt i forbindelse med registrering av byggesak. Når bruksenhetsnummeret inngår som en del av den offisielle adressen, skal bruksenhetsnummer som prinsipp være dokumenterbart, det kan derfor være nødvendig og hensiktsmessig at det påføres byggetegningene.

8.2. Etasjeangivelse

Som det fremgår av matrikkelforskriftens § 53, består etasjeangivelsen av en bokstav som angir kode for etasjetypen og to siffer som er en nummerering innenfor hver etasjetype.

Nærmere om definisjon av etasjetyper finnes i føringsinstruks for matrikkelen.

 

etasjeangivelseFigur 8‑1 Vanlig etasjeangivelse.

 

 

I føringsinstruksen er også angitt hovedregelen om at etasjer tildeles gjennomgående for hvert plan i hele bygget. Men unntak kan gjøres for større bygg/boligblokker i skrånende terreng som vist her:

 

alternativ etasjeangivelse i skrånende terrengFigur 8‑2 Alternativ etasjeangivelse i skrånende terreng.



8.3. Bruksenhetens nummer i etasjen

8.3.1. Hovedprinsipper for tildeling av bruksenhetsnummer

Nummerering innen etasjen skal starte til venstre sett fra trappens øverste trinn og følge klokken mot høyre («klokkeprinsippet»). Kartverket kan tillate bruk av annen nummereringsmåte dersom særlige hensyn taler for dette1

 

hovedprinsippetFigur 8-3 Hovedprinsippet for tildeling av bruksenhetsnummer.

 

 

bygning med to atkomsterFigur 8-4 Bruksenhetsnummer tildelt en bygning med 2 atkomster.
  • For bygninger med flere atkomster som leder til samme bruksenhet, knyttes bruksenheten til den atkomst som utpekes til hovedatkomst for bruksenheten.
  • I bygninger hvor heis benyttes som hovedadkomst skal man likevel ta utgangspunkt i trappa når nummerering av bruksenheter blir foretatt.
  • Der hvor matrikkeladresser er benyttet, skal matrikkeladressen knyttes til bruksenheten på samme måte som for vegadressene.
  • I eneboliger og våningshus (bygningstype 111-113) føres hovedbolig i etasje H01, selv om de f.eks. har atkomst fra underetasjen.

1 For kommunene Oslo og Bærum er det godkjent en avvikende nummerering i forhold til hovedregelen i pkt. 8.3.1 om bruksenhetens nummer i etasjen. I disse to kommunene starter nummereringen til venstre med klokka i etasjen sett fra utvendig inngang. Det vil si at H0201, H0301 osv. ligger rett over H0101 gitt at etasjene har samme leilighetsinndeling.

8.3.2. Endring av bruksenhetsnummer

Dersom en bruksenhet utgår og det oppstår «hull» i nummereringen av bruksenhetene, godtas slikt «hull». Påfølgende bruksenhetsnummer endres ikke.

Dersom det oppstår ny bolig, for eksempel ved deling av eksisterende bolig, må påfølgende bruksenhetsnummer forskyves slik at rekkefølgen i numrene beholdes korrekt. Dersom bruksenhetsnummer H0102 deles i to, får de to boligene bruksenhetsnummer H0102 og H0103 mens opprinnelig bruksenhetsnummer H0103 endres til H0104 osv. Det betyr at den offisielle adressen er endret og det blir levert nytt adressemerke med informasjon om dette. En slik endring må sees på som en omadressering, og det må derfor informeres på samme måte som ved annen omadressering.

8.3.3. Noen eksempler

Her vises hovedprinsippet for tildeling av bruksenhetsnummer. En teller fra venstre med klokken mot høyre med utgangspunkt i trappen til etasjen. I dette tilfellet står en i øverste trappetrinn før en kommer til 2. etasjenivå og starter nummereringen i henhold til hovedprinsippet.

nummerering i vanlig trappeoppgangFigur 8‑5 Nummerering i en vanlig trappeoppgang.
trappeoppgang med heisFigur 8‑6 Nummerering i trappeoppgang med heis.

 


Denne figuren viser nummereringen dersom en har både trapp og heis. Hovedprinsippet er at en tar utgangspunkt i trappen og nummererer fra venstre mot høyre med klokken.

 

nummerering i større bygg, en hovedinngangFigur 8‑7 Nummerering i et større bygg med én hovedinngang.

 


Figuren viser et eksempel på nummerering i et større bygg med én hovedinngang. I dette tilfellet kommer en til andre etasje via trapp. En tar utgangspunkt i trappen og bruker kantprinsippet og nummererer fra venstre mot høyre.

 

større bygg med to hovedinngangerFigur 8‑8 Nummerering i et større bygg med to hovedinnganger.

 

Dette er tilsvarende bygg som forrige figur, men her med to hovedinnganger som er gitt adressenummer 10 og 12. Men bygget har ikke noe fysisk skille/vegg som definerer hvilken leilighet som ligger til hvilken inngang. I dette tilfellet har kommunen etter en skjønnsmessig vurdering definert et fiktivt skille og adressert ved hjelp av kantprinsippet. Til adressenummer 10 blir liggende H0201 – H0208 og til adressenummer 12 ligger H0201 – H0206.

 

 

bygg med to fløyer og felles inngangFigur 8‑9 Nummerering i et bygg med to fløyer og felles inngang.

Figuren viser et eksempel på et bygg med to fløyer men med en felles inngang (Storgata 12). En bruker kantprinsippet og nummererer fra venstre mot høyre med klokken, først i venstre fløy og deretter fortløpende videre i høyre fløy. Selv om prinsippene for nummerering av bruksenheter er fulgt, bør det være aktuelt med henvisnings- eller oversiktsskilting i inngangspartiet.

 

 

bygg med felles trappeoppgangFigur 8‑10 Bygg med felles trappeoppgang.

Figuren viser et bygg med en felles trappeoppgang med en venstre og høyre korridor som er lukket med dør. En følger kantprinsippet og nummererer fortløpende fra venstre mot høyre.

 

bygg med svalgangFigur 8‑11 Nummerering i bygg med svalgang.

 

Figuren viser en trapp som kommer opp til en svalgang for hver etasje. Nummereringen skjer etter kantprinsippet fra venstre mot høyre med klokka med utgangspunkt i øverste trappetrinn når en kommer opp til etasjen.

 

 

8.4. Merking av bruksenhet

Etter matrikkelforskriften § 57 3. ledd, skal alle nye bruksenheter merkes på eller ved inngangsdøren. Nærmere regler om dette er angitt i adresseveilederen kap. 11 om skilting.

9. Kretser og stedfesting av adresser

Alle offisielle adresser skal stedfestes med koordinater i godkjent geodetisk grunnlag, og knyttes automatisk til offisielle kretser på stedet ved føring i matrikkelen.

9.1. Adressepunkt og stedfesting med koordinater

Koordinaten for en adresse beskriver det geografiske punktet adressen viser til, og vil normalt angi atkomsten til en bygning, bolig eller andre objekter og steder.

Dersom en adresse kun gjelder én bygning med én adresse, plasseres punktet innenfor bygningens omriss like ved inngang/atkomst. Det samme gjelder dersom det er knyttet flere adresser til flere innganger/atkomster til en bygning. Adressepunktene plasseres like ved de respektive innganger/atkomster innenfor bygningens omriss. For bygg med altangang eller svalgang med atkomst til den enkelte bolig via utvendig atkomsttrapp, plasseres adressepunktet i trapp nærmest terrengnivå. Jf. merknader til matrikkelforskriften § 50 første ledd.

Dersom en adresse ikke er knyttet til bygning eller inngang/atkomst til bygning, plasseres punktet der det er naturlig å komme til objektet eller eiendommen, eventuelt sentralt i objektet/eiendommen.

 

Her vises plassering av adressekoordinaten for vegadresserFigur 9‑1 Her vises plassering av adressekoordinaten for vegadresser – like innenfor bygningen ved inngang/atkomst og i trapp nærmest terrengnivå.

9.2. Kretser

De offisielle kretsgrensene vedlikeholdes i matrikkelen. Dette gjelder grensene for kommune, grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted og postnummerområde.

Det er også mulig for kommunene å forvalte andre kretser. Dette kan være skolekretser, bydelskretser og andre kretser eller soner kommunene har behov for.

Kretsene er geografiske soner som brukes til administrative eller statistiske formål, og gis egne koder og navn innenfor hver kretstype etter nærmere retningslinjer i matrikkelen. Alle offisielle adresser skal være tilknyttet opplysninger om hvilke offisielle kretser de faller innenfor. Om skrivemåten av kretsnavn, se kap. 6.8.

Nærmere om rutiner for vedlikehold og endring av kretser er gitt i Føringsinstruks for matrikkelen

9.2.1. Kommune

Det vises her til regelverk nedfelt i Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova), se www.lovdata.no.

9.2.2. Grunnkrets

Den minste enheten i kretsene er grunnkrets, og skal som hovedregel danne grunnlag for den øvrige kretsinndelingen i kommunen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har det formelle ansvaret for grunnkretsinndelingen, mens Kartverket etter avtale med SSB vedlikeholder den digitale grunnkretsbasen. «Formålet med å dele kommuner inn i grunnkretser er å ha små stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Grunnkretser består av et geografisk sammenhengende område som er mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur» (SSBs definisjon). Grunnkretser skal ikke endres uten at en har fått endringen godkjent av SSB.

9.2.3. Valgkrets

Valgkretsene bør som hovedregel bygge på grunnkretsinndelingen. Det er kommunene som har forvaltningsansvaret for valgkretsene. Valgkretsopplysning knyttet til den enkelte adresse i matrikkelen overføres til folkeregisteret og danner grunnlag for valgmanntallet.

9.2.4. Kirkesokn

Kirkesokn bør som hovedregel bygge på grunnkretsinndelingen.
Det formelle forvaltningsansvaret for sokneinndelingen har Den norske kirke, som har delegert dette til bispedømmerådet.

9.2.5. Tettsted

Grensene for tettsted følger SSBs definisjon av tettsted (minst 200 mennesker bosatt, og avstand mellom husene skal normalt ikke overstige 50 m), og SSB har det formelle forvaltningsansvaret. Grensene blir maskinelt generert og vedlikeholdt ut fra data i matrikkelen og folkeregisteret.

9.2.6. Postnummerområde

Postnummerområdene med opplysning om postnummer og poststed for de enkelte adresser i matrikkelen forvaltes av Posten Norge. Endring i postnummerområde skjer hvert år pr. 1.oktober.

10. Matrikkeladresser

Hovedregelen er at offisiell adresse skal tildeles som vegadresse. I samsvar med matrikkelforskriften § 55 kan imidlertid kommunen bestemme at offisiell adresse for deler av kommunen inntil videre føres i form av gårds-, bruks- og eventuelt festenummer. Til matrikkeladressen bør det også være tilknyttet et matrikkeladressenavn, se nærmere om dette i kap. 6.7.

Er det flere adresseenheter som har samme matrikkelnummer tildeles et undernummer etter følgende prinsipp:

  • adresseobjekt nr 1 gis ikke undernummer (ofte hovedhuset)
  • adresseobjekt nr 2 får undernummer 1
  • adresseobjekt nummer 3 får undernummer 2, osv

Dersom det er mange undernummer under samme matrikkelnummer, bør prinsippene som er omtalt i kap. 7.2. følges så langt de passer.

11. Skilting

Skilting av veger, hus og andre adresseobjekter er viktig for at adressene skal tjene sin hensikt. Det er derfor viktig at skiltene får en plassering, utforming og et vedlikehold som gjør dem lett lesbare, også i mørke.

11.1. Ansvarlige

Matrikkelforskriften § 57 angir det ansvaret hhv. kommunen, eier, fester og beboer har med hensyn til skilting og merking av adresser med adressenavn, adressenummer og bruksenhetsnummer. Med bakgrunn i § 29 punkt 1 i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften), er det regionvegkontoret i Statens vegvesen som er skiltmyndighet for gate-/vegnavnskilt (adressenavnskilt) langs riks- og fylkesveger. Dette er også poengtert i matrikkelforskriftens § 57 første ledd. Ved at Statens vegvesen er skiltmyndighet for gate-/vegnavnskilt langs fylkes- og riksveger har de også i utgangspunktet ansvaret for innkjøp, plassering og oppsetting.

Det er derfor viktig at kommunen som adressemyndighet har god kontakt med Statens vegvesen slik at en kan komme fram til gode og praktiske løsninger i dette arbeidet.

Statens vegvesen henviser til «Håndbok N300», som er en av Vegdirektoratets håndbøker for planlegging og anvendelse av trafikkskilt.

Etter vegtrafikklovens § 5 har «vedkommende myndighet [...] på privat og offentlig eiendom rett til å sette opp offentlig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til å foreta oppmerking. For skade og ulempe voldt ved slike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skjønn.»

11.2. Oppsetting og bruk av skiltene

Skiltene har en meget viktig funksjon og må derfor planlegges og oppsettes nøyaktig. Spesielt må det tas hensyn til at trafikantene har kort tid til å oppfatte skiltene, og at skiltene ofte ikke kan plasseres på det mest ideelle sted. Ved oppsetting av vegnavnskilter, må det tas hensyn til de øvrige trafikkskilt, slik at trafikantenes oppmerksomhet ikke blir ledet bort fra disse.

Skiltene skal plasseres slik at de er lett synlige og leselige. Sikten til skiltene må ikke hindres av andre trafikkskilt, løv og busker, reklameanordninger e.l. Skiltene bør være frittstående overalt hvor dette er mulig. Adressenummerskilt og vegnavnskilt i byer plasseres på husveggen der frittstående plassering er vanskelig pga. bebyggelsen. Dersom det er avstand mellom vegbane og fortau eller gang-/sykkelveg eller mellom fortau eller gang-/ sykkelveg og husvegg, bør skiltet plasseres innenfor dette areal.

Skiltene plasseres utenfor skulder og fortau. Der det er trafikkdeler mellomgang-/sykkelveg og bilveg, kan skilter plasseres på denne eller eventuell midtdeler.

Frittstående skilt bør plasseres 1,8 – 2 m over bakken, dersom ikke dette er til hinder for gående og syklende (ev. høyere hvor det er utsatt for hærverk). Andre skilt og skilt som plasseres på husvegg bør stå minst 2,2 m over bakken. Gate-/vegnettskart kan plasseres lavere.

Ved bruk av forkortelser, se kap. 12.1.

11.3. Adresseskilt og -merker

Følgende adresseskilt og -merker kan benyttes:

  • Adressenavnskilt (skilt 729 «Gate-/adressenavnskilt» i skiltforskriften)
  • Områdeskilt
  • Adressenummerskilt
  • Kvartalsskilt
  • Henvisningsskilt
  • Adressemerke for bruksenhet

Som det fremgår er kun det første skiltet omtalt i Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften). Utforming og plassering av dette skiltet langs riks- og fylkesveger vil følge de retningslinjer som her gjelder.

Utforming og plassering av adresseskilt og -merker, er nærmere omtalt nedenfor.

11.3.1. Adressenavnskilt (skilt 729 i skiltforskriften)

For oppsetting langs riks- og fylkesveger vises til Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) som har nærmere regler om plassering og utforming (fargevalg, skrifttype og -størrelse, mv.) Det er hensiktsmessig at dette regelverket legges til grunn for tilsvarende skilter langs kommunale og private veger. Kommunene kan gjennom lokale forskrifter gi regler for alternativ utforming av adressenavnskilt som likevel har en god lesbarhet. Dette kan for eksempel være av historiske og antikvariske hensyn.

 

vanlig adressenavnskiltFigur 11‑2 Vanlig adressenavnskilt.

 

adressenavnskilt på stolpeFigur 11‑3 Adressenavnskilt på stolpe.

 

Anvendelse
Normalt bør adressenavnskilt settes opp for alle vegarmer i kryss. Dersom det er klart hvilken veg som er gjennomgående, kan navnet på den kryssende veg settes opp alene.

Skilt plassert på husvegg bør stå så nær krysset som mulig, og på hushjørner som ligger ved krysset.

Frittstående skilt bør plasseres som vist på figur 11-13. Den nøyaktige plassering og eventuelle forenklinger av skiltingen må vurderes ut fra forholdene på stedet.

Størrelse og utforming
Skiltene skal være hvite med sort tekst. Skilt i teksthøyde 105 mm brukes på veger som har skiltet fartsgrense høyere enn 50 km/h og på viktige gjennomfartsveger (hoved- og fjernveger) for å vise kryssende veger. Ellers anvendes 70 mm.

De viktigste dimensjonene er gitt nedenfor:

Teksthøyde (H) 70 mm 105 mm
Skilt høyde 160 mm 230 mm
Skilt lengde 500 mm (8) 700 mm (7)
Skilt lengde 700 mm (12) 900 mm (10)
Skilt lengde 900 mm (16) 1150 mm(13)
Skilt lengde 1100 mm (20) 1400 mm (17)
Skilt lengde   1650 mm (20)
Mørk ramme 10 mm 15 mm
Lys ytterkant 5 mm 10 mm

Tall i parentes gir antall bokstaver


Ingen skilt bør være kortere enn angitt ovenfor. Blir skiltene lengre på grunn av lang tekst, må de spesialdimensjoneres. Er navnet lengre enn 22 bokstaver, bør det deles på to linjer.

 

adressenavnskiltFigur 11‑4: Adressenavnskilt.


Adressenavnskilt angitt med pil, kan benyttes som henvisningsskilt, se kap. 11.3.5.

11.3.2. Områdeskilt

områdeskiltFigur 11‑5 Eksempel på områdeskilt med vegsystem.

 

 

Dette skiltet er ei informasjonstavle som er nyttig å ha ved inngang til større institusjonsområder, boligområder, hytteområder og liknende. Skiltet vil til vanlig inneholde oversikt over vegsystemet og eventuelt kjente eller markerte bygninger. Men det kan også benyttes i områder uten vegsystem. Skiltet bør har en orientering som gjør det lett forståelig og lesbart. Skiltet bør settes opp ved atkomst til området.

Anvendelse
Områdeskilt kan brukes for å vise vegnettet i mindre områder som er avstengt (skjermet) for gjennomgangstrafikk eller på steder hvor kjøring til visse mål er spesielt komplisert. Skiltet vil således kunne anvendes i forbindelse med trafikksanering, bilfrie soner, gågater og kompliserte envegssystemer. Om ønskelig kan vegnavn tas med.

Skiltet må kun brukes etter nøye vurdering. Spesielt må plasseringen være slik at ikke skiltet skaper trafikkproblemer.

Skilt plasseres ved veger som fører inn i området. Ved skiltet bør det være plass til parkering for biler som må stoppe for å orientere seg.

Størrelse og utforming
Størrelsen av skiltet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Vanligvis vil det passe med tekst av høyde H = 105 mm for overskriften, H = 70 mm for andre viktige navn og tall og H = 35 mm for gate-/vegnavn. Gate-/vegnett vises vanligvis med streker av bredde 30 eller 20 mm, symboler kan være ca 100 mm. Den hvite bord kan være 20 mm og den blå 10 mm.

Kartets målestokk og nordretning skal angis. Blindveg eller annen veg avstengt for kjørende trafikk kan angis med et rødt rektangel (40x20mm) ref skilt 308 «Blindveg». Gangveger, gågater eller andre områder som er stengt for biltrafikk, kan vises med grønt. Dersom det er ønskelig, kan vann vises med hvit skravering (10 mm linjer).

Skiltet skal ha blå bakgrunn og hvit tekst, og ellers være utformet som skilt 636 «Turistinformasjonskart». I spesielt kompliserte vegnett kan det være behov for å ta i bruk flere farger. Skiltet kan ha påført nødvendige skiltsymboler i miniatyr.

11.3.3. Adressenummerskilt

Adressenummerskiltet viser til den enkelte atkomst. Skiltet må plasseres tydelig. Dersom adresseobjektet ligger et stykke fra vegen må det settes opp skilt ved vegen. En bør ha egne skilt på huset i tillegg. Er det flere adresseobjekt må en ha flere skilt ved vegen og på huset. En må unngå å sette opp skilt på porter og lignende som ikke er synlige når de er åpne.

 

vanlig adressenummerskiltFigur 11‑6 Vanlig adressenummerskilt.

 


Med hjemmel i matrikkelforskriften § 59, kan kommunen gi nærmere regler om utforming og plassering av adressenummerskilt.


Anvendelse
Adressenummerskiltene er det siste ledd i vegvisningskjeden. Det er viktig at alle hus er nummerert. Skiltene må være godt synlige og plassert der trafikantene venter å finne dem. De bør derfor være plassert ved port eller inngangsdør. Annen plassering ved privatveg som fører inn til eiendommen kan også være tilfredsstillende. Skilt bør stå på venstre side av port, inngangsdør e.l.

Det er vanlig å la eiendommene på høyre side av vegen, sett mot økende adressenummer, få ulike numre. Venstre side får da like numre.

Størrelse og utforming
Vanligvis anvendes teksthøyde H = 105 mm og skilthøyde 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall og 280 mm for 3-sifret tall.

 

skilt med angivelse av størrelseFigur 11‑7: Adressenummerskilt med angivelse av størrelse.

 


 

11.3.4. Kvartalsskilt

Kvartalsskilt bruker en der det er behov for å vise hvilke adressenummer som hører til i kvartalet og i hvilken retning nummereringen går. Skiltet plasseres vanligvis på en vegg under eller ved adressenavnskiltet. Skiltet endevendes på motsatt side av kvartalet, se figur.

vanlig kvartalskiltFigur 11‑8 Vanlig kvartalsskilt.

 



Anvendelse
Kvartalsskilt brukes etter behov for å vise trafikantene hvilke husnumre som tilhører kvartalet og i hvilken retning nummereringen går. Bruken av skiltene må vurderes nøye slik at de ikke fører til at trafikantenes generelle oppmerksomhet i krysset reduseres. Skiltene skal være hvite med sorte tall. Skiltene plasseres under adressenavnskiltene. I figurene er vist et eksempel på bruk av kvartalsskilt.

Størrelse og utforming
Tall skal ha samme størrelse som teksthøyden på adressenavnskilt. Ellers gjelder de samme regler for høyde, border og avstand mellom mørk bord og tall/tekst som for adressenavnskilt.

kvartalskiltFigur 11‑9 Kvartalsskilt med angivelse av størrelse.

 



bruk av kvartalskilt Figur 11‑10 Bruk av kvartalsskilt.




 

 

11.3.5. Henvisningsskilt

Henvisningsskilt brukes for å vise hvilke adresser som hører til det området som henvisningsskiltet viser til. Henvisningsskilt bør brukes ved sidegrener slik at det er enkelt å se hvilke adresser som hører til den avledede vegen, eller til adresseobjekt som ligger slik til at det blir enklere å finne fram når det er satt opp et slikt skilt.

 

henvisningsskilt med adressenavnskiltFigur 11‑11 Henvisningsskilt med adressenavnskilt.

 

 

 

Før en setter opp henvisningsskilt bør en vurdere om det er bedre å omadressere for å få en klarere adressesituasjon.

 

Henvisningsskiltene kan utformes i to alternativ; enten lik kvartalsskilt eller angitt med pil, se figur nedenfor. I mange tilfeller vil det ikke være nødvendig å ta med adressenavnskiltet.

 

skilt uten adressenavnskiltFigur 11‑12 Henvisningsskilt uten adressenavnskilt.

 

 

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å ta med et tillegg om partall eller oddetall, se figur nedenfor.

 

skilt med tilleggsopplysningerFigur 11‑13 Henvisningsskilt med tilleggsopplysning.

 

11.3.6. Adressemerke for bruksenhetsnummer

For bruksenhetsnummer til flerbolighus sendte Kartverket tidligere ut adressemerker bestilt gjennom matrikkelsystemet. Dette har Kartverket sluttet med. 

Det overlates til eier, fester, beboer eller tiltakshaver å merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse, jfr. Matrikkelforskriften § 57 tredje ledd

Lappen/skiltet skal settes på/ved inngangsdøren til boligen slik at bruksenhetsnummeret blir lett synlig.

standard adressemerke

Figur 11-15 Standard adressemerke som Kartverket tidligere sendte ut

 




Figuren viser standard adressemerke som tidligere ble sendt ut fra Kartverket (2 klebemerker). Vegadressen eventuelt matrikkeladressen står øverst og bruksenhetsnummeret midt under for å markere og utheve bruksenhets- nummeret. (Dette gamle merket har målene: Lengde 120 mm, bredde 25 mm. 3 mm ramme rundt hele.)

Egenprodusert skilt skal ha minimum samme innhold, og skal være lett og lese. Det kan benyttes skilt/merke av metall, plast eller liknende.

adressemerket settes synligFigur 11-16 Adressemerket skal settes synlig, på eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

 

11.4. Oppsetting av skilt (skiltplan)

Plassering av skilt er viktig. Det må være lett å få øye på og det må være noenlunde likt fra sted til sted.

 

eksempler på plassering

Figur 11-17 Eksempler fra skiltplan på plassering av adressenavnskilt.

 


Formålet med en skiltplan er å

  • få god skilting
  • at det kommer opp skilt der det er nødvendig
  • få ensartet praksis
  • avklare i forhold til vegmyndigheten

Det kan være hensiktsmessig å lage en mer detaljert skiltplan som viser plasseringen av skiltene i kryss og langs veger. Dette er særlig aktuelt dersom andre enheter enn adressemyndigheten i kommunen forestår oppsetting, eller ved mer omfattende adresseringsarbeid.

 

eksempel på skiltplan med detaljopplysningerFigur 11-18 Eksempel på skiltplan med detaljopplysninger om plassering av skilt.


 

12. Adresseringsoppsett, forkortinger, mv.

Skrivemåten av stedsnavn i adressesammenheng skal følge regelverket i lov om stadnamn, jf. nærmere omtale i kap. 6. I denne forbindelse skal alle stedsnavn skrives fullt ut, uten forkortinger. På skilt og andre sammenhenger kan det imidlertid være nødvendig og hensiktsmessig å foreta en forkorting av det fulle stedsnavnet. Ved registrering av adressenavn med mer enn 22 posisjoner i matrikkelen, skal det også registreres en forkortet versjon. Det er hensiktsmessig å følge et standardisert oppsett for presentasjon av adresser. Dette er nærmere omtalt nedenfor.

12.1. Forkorting av navn

Generelt vises til Språkrådets veiledning i forkorting av ord (www.sprakrad.no under skriveregler og grammatikk).

Ut fra dette vil de mest aktuelle være:

  • gate, gaten, gata: g.
  • vei, veg, veien, vegen: v.
  • terrasse: terr.
  • plass: pl.

Adressenavnendelser forkortes først. Dersom dette ikke er nok forkortes tittel/navn i tillegg eller i stedet.

For personnavn i adresser bør følgende legges til grunn:
Tittel forkortes først.
Fornavn forkortes så.
Etternavn skal som hovedregel ikke forkortes.

Det skal være punktum bak forkorting av tittel og mellomrom etter punktum. Det skal være punktum bak forkorting av fornavn, men her skal det ikke være mellomrom dersom det er flere fornavn. Det skal være mellomrom foran etternavnet.

Eksempler:
Dr. Martha Persens gate
Th. Kittelsens vei
P.A. Munchs gate.

12.2. Presentasjonsregler

I vanlig løpende tekst presenteres en vegadresse slik:
Storgata 20: Ett mellomrom mellom adressenavn og adressenummer.
Storgata 20B: Ikke mellomrom mellom tall og bokstav i adressenummer.

En vegadresse med adressetilleggsnavn presenteres slik:
Heggen, Vikavegen 225: Adressetilleggsnavnet, komma og ett mellomrom før vegadressen.

En vegadresse med bruksenhetsnummer og adressetilleggsnavn presenteres slik:
Heggen, Vikavegen 225-H0304: Adressetilleggsnavnet, komma og ett mellomrom før vegadressen, bindestrek og bruksenhetsnummeret.

I vanlig løpende tekst presenteres en matrikkeladresse slik:
Hovden, 37/15: Adressetilleggsnavn el. matrikkeladressenavn + komma og ett mellomrom før gnr/bnr.
Hovden, 37/15/3: Adressetilleggsnavn el. matrikkeladressenavn + komma og ett mellomrom før gnr/bnr/fnr.
Hovden, 37/15/3-2: Adressetilleggsnavn el. matrikkeladressenavn, komma og ett mellomrom før gnr/bnr/fnr-unr.
Hovden, 37/15-5: Adressetilleggsnavn el. matrikkeladressenavn, komma og ett mellomrom før gnr/bnr-unr.

En matrikkeladresse med undernummer, bruksenhetsnummer og adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn presenteres slik:
Hovden, 37/15/3-2-H0402: Adressetilleggsnavn el. matrikkeladressenavn, komma og ett mellomrom før gnr/bnr/fnr-unr-bruksenhetsnummer.

12.3. Postadressen

Postadressen består av vegadressen pluss tilhørende postnummer og poststedsnavn. Eiendommer uten vegadresse benytter et stedsnavn pluss tilhørende postnummer og poststedsnavn som postadresse. Stedsnavnet som benyttes i postadresse uten vegadresse er i mange tilfeller eiendommens matrikkeladressenavn.

Mer informasjon om postadresser finnes på Posten Norges nettsider: www.posten.no

13. Lokale forskrifter

Kommunene har hjemmel i forskrift til matrikkellova § 59 til å lage utfyllende regler om tildeling av adresser. Formålet med lokale forskrifter er å regulere forhold i adressetildeling som ikke er omtalt i lov eller sentrale forskrifter. Lokal forskrift kan angi hvilke veiledende bestemmelser i adresseveilederen som skal benyttes i vedkommende kommune.

I Veileder Lovteknikk og lovforberedelse utgitt av Justis- og Politidepartementet, er det angitt i kapittel 14.7 at «vedtakelse skjer ved at det organ som har myndighet til å fastsette forskriften, faktisk vedtar den.» Det betyr at kommunen egengodkjenner forskriften. Etter forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c skal forskrifter kunngjøres i Norsk Lovtidend.

De skal sendes inn til Norsk Lovtidend den dagen de blir fastsatt eller stadfestet. Dersom ikraftsettingstidspunkt ikke er fastsatt, trer forskriften i kraft en måned etter at den ble kunngjort i Norsk Lovtidend (jf. Lov om Norsk Lovtidend mv. § 3, se www.lovdata.no).

Det er gitt regler om hvordan høring skal gjennomføres i utredningsinstruksens kapittel 5 (Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget, se www.lovdata.no). Som fagorgan på adresseområdet, med delegert ansvar for adresseregelverket fra departementet, skal Kartverket i tillegg til fylkesmannen være høringsinstans for lokale adresseforskrifter. Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. I høringen forventes det at fylkesmannen har den faglige kompetansen knyttet til forvaltningslovens kapittel VII Om forskrifter, mens Kartverket skal ha den adressefaglige kompetansen.

13.1. Innhold i forskriftene

I det følgende er det kun nevnt noen overskrifter ment som hjelp i en vurdering av hva en lokal adresseforskrift kan inneholde.

  • Adressemyndighet. Definerer hvor kommunens adressemyndighet ligger, og hva oppgaver som skal ligge til myndigheten
  • Navnemyndighet. Definerer hvor kommunens navnemyndighet ligger, og hva oppgaver som skal ligge til myndigheten
  • Regler/prinsipp for tildeling av adressenummer
  • Regler/prinsipp for valg av adressenavn
  • Skilting:
    Hvem har ansvar for å sette opp de forskjellige skilttypene
    Skiltenes utforming, materiale og plassering
  • Hva det kan klages over
  • Iverksetting

Når det skal vurderes om en i kommunen skal lage en lokal adresseforskrift og dens omfang må en gjøre en vurdering av hvilket behov den skal dekke. I den sammenheng bør kommunen også vurdere om retningslinjer utarbeidet for adressearbeidet er tilstrekkelig. En må da merke seg at en retningslinje gir uttrykk for en kommunes adressepolitikk. Den gir ikke hjemmel til å gjennomføre tiltak. Er det et poeng å skaffe seg hjemmel med hensyn til å gjennomføre tiltak på en ensartet måte, må en bruke lokal forskrift.

14. Endring av adresse

Å endre en allerede innarbeidet adresse skaper ofte merarbeid både for brukerne og adressemyndigheten. Det må derfor nøye vurderes om bedre skilting kan være tilstrekkelig for å unngå en omadressering. Like fullt er hensynet til et godt adressesystem og brukerne som skal finne fram det overordnede og da må kommunene foreta endringer i adresseringen, selv om det fører med seg ulemper på kort sikt. Det er uansett svært viktig med god informasjon og nødvendig begrunnelse i rimelig tid i forkant av iverksettelsen.

Når en foretar omadressering får det ofte følger for en rekke brukere og andre registre. Når en foretar enkelte typer omadressering bør en derfor se om dette får følger for andre registre eller andre administrative inndelinger. Endrer en for eksempel trasé for en parsell bør en også vurdere om kretsgrensene bør justeres slik at de får en naturlig avgrensing.
Se kapittel 9.2 om kretser.

14.1. Nytt navn på eksisterende parsell

Dersom adresseparsellen skifter navn uten at det ellers skjer endringer, endres ikke adressekoden. De adressenummer som er gitt beholdes, hvis det ikke er aktuelt samtidig å endre disse. Når en skifter navn kan det være en god anledning til også å endre på nummereringen.

14.2. Endret trasé for parsell

Dersom traseen for en adresseparsell blir endret og alle adresseobjektene får naturlig atkomst til den nye vegen, bør en beholde navnet, koden og numrene i størst mulig grad, så langt det ikke bryter med god adresseskikk. Dette gjelder også når avstandsprinsippet brukes selv om avstanden fra startpunktet blir noe endret.

Dersom den gamle traseen blir brukt og noen adresseobjekt har atkomst til den, bør de beholde adressen. Den nye adressen kan da enten få eget navn eller bli en den av den gamle.

14.3. Oppdeling eller sammenslåing av parseller

Når adresseparseller blir splittet, bør en av dem beholde adressenavn og -kode. Det bør være den som i størst mulig grad kan beholde nummereringen. Den andre parsellen kan gis nytt adressenavn og -kode. For ikke å gjøre endringene større enn nødvendig kan en lage et tillegg til det opprinnelige adressenavnet slik at det skiller seg fra det gamle navnet. Eksempelvis et annet sisteledd -stubben, jf. Figur 14‑1 nedenfor, eller legge til som prefiks Nordre eller Nye Ørnebakken (som alternativ til Ørnestubben).

splitting av vegFigur 14‑1 Eksempel på splitting av veg (Ørnebakken).
splitting av veg


Når en sidegren vokser enten i lengde eller at antall adresseobjekt slik at det er naturlig at det blir en egen adresseparsell, må den få nytt navn, kode og endret nummerering. Resten av den gamle parsellen beholder adressene så langt som god adresseskikk tillater.

Det kan også være at to adresseparseller slås sammen og bør gis ett navn. Dersom ett av de opprinnelige navnene skal brukes, bør en også beholde adressekoden. En bør da velge navnet på den parsellen som kan beholde numrene.

En sideveg som blir slått sammen med en hovedveg må få samme navn som hovedvegen. En bør tilstrebe å beholde mest mulig av den gamle nummereringen, bortsett fra numrene til de adresseobjektene som tilhører sidevegen.

14.4. Innplassering av nye nummer

Ledige adressenummer kan benyttes så langt de lar seg innplassere i det vanlige adressesystemet. Bokstav skal etter matrikkelforskriften § 52 3. ledd bare benyttes for å unngå omnummerering. Jf. ellers om bokstav som tillegg i kap. 7.1.5.

15. Uttalerett og klage

15.1. Uttalerett

Etter matrikkelloven § 21 skal de som blir berørt av adressetildelingen, gis anledning til å uttale seg. Det understrekes at dette er en uttalerett, men ingen plikt. Det bør settes en passende frist for uttalelse. Forøvrig vises til matrikkelforskriftens § 50 sjuende ledd med merknader.

15.2. Klage

Det er viktig i adresseforvaltningen å skille mellom

  • klage som gjelder selve adressetildelingen
  • klage som gjelder valg av navn i adressesammenheng
  • klage som gjelder skrivemåten av navn

Klage over selve adressetildelingen er hjemlet i matrikkelloven § 46 bokstav f, jf. matrikkelforskriften § 22, og klageinstans er fylkesmannen. Klagen skal sendes via kommunen, som eventuelt kan gi klageren medhold.

Valg av navn er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Dette vil til vanlig være bestemt i god tid før selve adressetildelingen.

Klage over skrivemåten av navn reguleres av stadnamnlova § 10, hvor det blant annet fremgår hvem som har klagerett. Vedtak av skrivemåte vil til vanlig være avgjort i god tid før selve adressetildelingen og klageinstans vil være en sentral klagenemd for stedsnavn. Klagen skal sendes via vedtaksorganet.

16. Melding om nye, endrede og slettede veger og adresser

Alle føringer i matrikkelen på veger og adresser hentes via grensesnitt til Det sentrale folkeregisteret (DSF), Statistisk sentralbyrå (SSB), Posten Norge, Norge Digitalt partene (ND) og Ambita AS.

DSF formidler adresser videre til bl.a. banker og forsikringsselskap, og Ambita AS til sine kunder. Det er opp til den enkelte mottaker å avgjøre hvor ofte adressedata skal hentes.

AMK-sentralene er parter i Norge digitalt og kan få data direkte fra matrikkelen, enten løpende via et brukergrensesnitt/API, eller som månedlige uttrekk. AMK-sentralenes systemleverandør benytter seg pr. i dag av de månedlige uttrekkene.

Kommunene er ikke pliktig å informere eksterne adresseregistre utover føringene som er utført i matrikkelen, men det er kjent at store adressebrukere setter pris på tilleggsinformasjon om massive og/eller komplekse endringer. Som eksempel kan nevnes overgang fra matrikkeladresser til vegadresser i større områder, og omnummerering av veger. I slike tilfeller har ofte kommunen laget dokumentasjon til eget bruk som eventuelt kan sendes. For å unngå manuelle utsendinger bør kommunene kunne formidle adresseinformasjon via en nyhetsbrevordning med henvisning til kommunens nettside hvor nye veger med adressenavn og adressenummer kan søkes fram.

Posten Norge har en felles mailadresse (adresseajourhold@posten.no) som kommunene skal bruke ved direkte kontakt med Posten både med hensyn til informasjon og spørsmål knyttet til adresser.

Det må ellers legges til grunn at profesjonelle leverandører av navigasjonstjenester og brukerne av disse har ajourføringsrutiner for adresser.

17. Organisering og saksbehandling

17.1. Kommunen er ansvarlig adressemyndighet

Kommunen skal fastsette offisiell adresse (matrikkeloven § 21). Det medfører at kommunen er ansvarlig myndighet for å iverksette et adressesystem i kommunen og vedlikeholde dette gjennom tildeling av nye adresser, endringer og registrering av adresser i matrikkelen.
Kommunestyret fastsetter bl.a. hvilke ledd i den kommunale organisasjonen som skal ha ansvar for de ulike oppgavene med adresseforvaltningen, herunder valg av adressenavn mv. og skrivemåten av disse.
Delegering ned i organisasjonen må være trinnvis, eksempelvis:

1. kommunestyre - 2.  rådmann - 3.  etatsjef -  4. fagsjef.

Dersom kommunen vedtar lokal forskrift (jf. kap. 13), kan den med fordel beskrive hvordan myndigheten er delegert internt i kommunen.

17.1.1. Adresseforvaltningens innhold

Følgende oppgaver vil normalt inngå som en del av kommunens adresseforvaltning og med en fordeling mellom politisk og administrativt ansvar:

Oppgave Politisk Administrativt
Organisering og avklaring av ressurser (Matrl. §§ 5a, 21, 25, 32, matrikkelforskriften §§ 16, 50) x  
Ev. utarbeiding og vedtak av lokale forskrifter
(Kap. 13, forskr. §§ 50, 59)
x x
Avklaring av området som skal adresseres
(Kap. 4, forskr. § 58)
(x) x
Fastlegging av adresseparseller, tildeling av koder og registrering. (Kap. 5)   x
Valg av navn og fastsetting av skrivemåten for navn i adressesammenheng, samt registrering i SSR (Kap. 6, forskr. § 51 + stadnamnlova)  x x
Tildeling og melding av adressenummer (Kap. 7, forskr. §§ 50, 52)
   x
Tildeling av bruksenhetsnummer (Kap. 8, forskr. § 53)
  x
Endring av eksisterende adresser (Kap. 14, forskr. § 50)
   x
Matrikkelføring av adresse (Matrl. § 25)
   x
Utarbeiding av skiltplan og skilting (Kap. 11, forskr. § 57)
   x
Klagehåndtering (Kap. 15, matrl. § 46 f, forskr. § 22 og stadnamnlova)
   x
Arkivering av de ulike vedtakene og underlag/ dokumentasjon for disse (Arkivloven)
   x

Hva som er politisk og administrativt ansvar er nærmere omtalt i kap. 17.3.

17.1.2. Hjemmelsgrunnlag for adresseforvaltningen – To lovverk

Adresseforvaltningen gjennomføres i første rekke etter bestemmelsene i matrikkellova med tilhørende forskrift. Valg av adressenavn (Hva skal adresseparsellen hete?) er en intern prosess som avgjøres i og av kommunen. Når først navnevalget er gjort, skal skrivemåten fastsettes etter stadnamnlovas regler og registreres i SSR. At adresseforvaltningen i kommunen må forholde seg til to forskjellige lovverk, med forskjellige prosesser, gir spesielle utfordringer også med hensyn til organisering av dette arbeidet i kommunen.

17.2. Kommunens utgangspunkt

Når ansvaret for adresseforvaltningen er fastlagt, kan det være ulike måter å gjennomføre det operative arbeidet på alt etter det utgangspunktet som kommunen har:

17.2.1. Ingen vegadresser, dvs. kun matrikkeladresser

Noen kommuner hadde ved ikraftsetting av matrikkelen ingen vegadresser. Kommunen kan bestemme at dette skal videreføres, selv om intensjonen er at matrikkeladresser etter hvert skal erstattes av vegadresser for hele landet. Matrikkeladresser oppfyller på ingen måte formålet med adressesystemet. I det minste bør derfor kommunen etablere vegadresser i områder med sammenhengende bebyggelse.

En slik overgang til vegadresser kan være hensiktsmessig å definere som et eget prosjekt, gjerne med midlertidig økning av personressurser eller konsulenthjelp for å sikre en god framdrift i prosjektet. Det er viktig at arbeidet begynner med en overordnet struktur på adressesystemet for hele kommunen, jf. kap.3 og 4. Da kan en gjennomføre adressering
i enkeltområder som delprosjekt og være sikker på at adressesystemet likevel utgjør en helhet og harmonerer med nabokommunene.

17.2.2. Vegadresser bare i tettbebyggelse

Dersom kommunen allerede har etablert adresser i tettbygde områder i kommunen, bør en ta utgangspunkt i dette og utvikle et system for hele kommunen. Også i dette tilfellet kan det være en fordel å operere arbeidet som et prosjekt for å ha en god framdrift.

17.2.3. Vegadresser i hele kommunen

Kommuner som allerede har et tilfredsstillende adressesystem må ha en løpende forvaltning av systemet slik at nye adresser etableres når det oppstår behov for nye adresser. Ofte kan det medføre endringer og tilpasninger av eksisterende adresser. Det kan være endring av de fysiske forhold som utløser behovet for nye eller endrede adresser i et område. Det kan ofte være planlagte veg- og anleggsarbeider, omlegging av trafikkmønster og atkomster, reguleringsplaner og utbyggingsplaner, endret bebyggelse eller endret utnyttelse av en eiendom. Endring av enheter for utrykkingstjeneste/katastrofetjeneste og ulike systemer for katastrofevarsling, kan gi behov for å endre adresser for å unngå forveksling mellom ulike steder. Her må kommunen ha en løpende adresseforvaltning og etablerte informasjonsrutiner. Dette kan skje i egen regi eller av andre gjennom etablert avtale.

17.3. Organisering

Uansett hvordan kommunen har valgt å organisere oppgavene, er det viktig at ansvarsforholdene er entydige og at det er et tett samarbeid mellom de involverte. Det er viktig at kommunen først fastsetter adressen, dvs. adresseparsell, adressenavn, adressenummer mv. og deretter registrerer adressen i matrikkelen og adressenavnet i SSR. Deretter må adressen synliggjøres gjennom nødvendig skilting i terrenget.
Innenfor den enkelte kommune kan oppgavene fordeles og delegeres slik det er mest hensiktsmessig. Ved denne vurderingen bør en som grunnlag tenke på:

  • Hva er formålet med et godt adressesystem,
  • når og hvordan oppstår behov for nye adresser,
  • forholdet til partene som berøres,
  • oppdatering av register, kart og arkivering.

Det er en fordel om kun én etat i kommunen tillegges utøvende myndighet med ansvar for koordinering og drift. Denne etaten bør gis mulighet til å trekke andre etater inn i arbeidet, etter behov. Eller det kan etableres samarbeid mellom flere kommuner om det operative arbeidet som adresseforvaltningen inneholder.

Det kan også være aktuelt å engasjere private firma i spesielle overgangs- eller oppryddingsprosjekt. Det må imidlertid ikke være tvil om at det er kommunen som er formell adressemyndighet.

17.3.1. Politiske oppgaver

Etter loven er oppgaven med å fastsette adresser lagt til kommunen. Det vanlige er at de fleste forvaltningssakene blir utført etter delegasjon. Lov eller forskrift setter ingen grense i forhold til delegasjon. Matrikkelforskriften § 59 gir kommunen hjemmel til å lage utfyllende regler om tildeling av adresse. Det kan i noen grad utnyttes i delegasjonssammenheng (se innledningen til kapittel 17.1).

En stor del av adresseforvaltningen er regulert gjennom matrikkelforskriften og tilgrensende regelverk. Valg av adressenavn (og andre navn i adressesammenheng) er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og i mange kommuner er det vanlig å delegere fastsettingen av slike navn til underordnet politisk utvalg. Det kan være formannskap, hovedutvalg, kulturutvalg eller bydels-/grendeutvalg som fatter vedtak om nye adressenavn. Noen kommuner har eget navneutvalg som fremmer forslag til adressenavn og andre kommunale navn overfor vedtaksorganet, eller de har selv fått delegert vedtaksmyndigheten. Det kan være gode grunner for delegasjon av vedtaksmyndigheten til et lavere nivå, for å sikre en rask og effektiv fremdrift i slike saker.

Det er derfor viktig at adressenavnet blir tildelt så tidlig som mulig i prosessen. I mangel av formelle adressenavn kan andre uoffisielle navn bli tatt i bruk og skape problemer. Uavhengig av hvem som får myndighet til å vedta navn, er det naturlig at administrasjonen forbereder navnesakene, både i forhold til matrikkelloven og i forhold til lov om stadnamn mht. skrivemåten. Det er en fordel at delegeringen er fullstendig, slik at saken blir endelig avgjort av det organet som har fått vedtaksmyndigheten.

På politisk nivå bør det fattes vedtak om:

  • Organisering og avklaring av ressurser
  • Ev. utarbeiding og vedtak av lokale forskrifter
  • Valg av navn i adressesammenheng
  • Fastsetting av skrivemåten for navn i adressesammenheng

De andre adresseoppgavene som er nevnt i kapittel 17.1.1 kan med fordel delegeres til faglig leder på et hensiktsmessig nivå i organisasjonen for å få en rasjonell, operativ forvaltning. Det er viktig at inndelingen i adresseparseller og tildeling av adressenummer blir ivaretatt på en konsekvent og adressefaglig god måte.

17.3.2. Administrative oppgaver

Som vist i kapittel 17.1.1 og i kapittel 17.7 er de administrative oppgavene ved adresseforvaltningen mange og forskjellige. Det kan oppfattes som om oppgavene vil være noe forskjellig alt etter om en skal etablere et fullverdig adressesystem i kommunen for første gang eller om en skal holde ved like et system som allerede er etablert. De ulike aktivitetene vil likevel være nokså like. Det er volumet på oppgavene og ressursbruken som er forskjellig.

Det skal formes et logisk opplegg for adresser i kommunen som bygges opp med et overordnet hovedsystem på grunnlag av hovedtrafikkårene i adresseområdet (jf. kapittel 4). Dette systemet bygges mer detaljert ved å fastlegge hvilke deler av vegsystemet, adresseparseller, som skal være «lenker» som det knyttes adressenummer til. Adresseparsellene skal hver for seg ha et navn som skal fylle en del betingelser som gode adressenavn og med en skriftform som er fastsatt etter reglene i stadnamnlova (jf. kap. 6). De forskjellige adresseobjektene, bygningene, inngangene, atkomstene skal knyttes til en adresseparsell på en slik måte at enkeltpersoner kan ledes fram til rette sted. Det skal settes opp skilt som hjelper trafikk fram til det rette stedet. Adressene skal registreres. Matrikkellova og matrikkelforskriften setter krav til den formelle måten som beslutninger skal fattes på og hvordan de berørte skal informeres og varsles.

Det kan være hensiktsmessig at den enheten som arbeider med matrikulering i kommunen også tar hånd om adressearbeidet. Gjennom matrikuleringsarbeidet får en god informasjon og oversikt som gjør det mulig å forutse behovene på adressesiden, både rent praktisk i terrenget og registermessig. Men også andre enheter i kommunen må på forskjellig vis involveres i adressearbeidet. Spesielt gjelder dette planetaten, informasjons- eller servicesenteret og vegetaten.

Det er viktig at adressearbeidet i nødvendig grad kobles sammen med det planarbeidet som foregår i kommunen slik at det forberedende adressearbeidet kan komme i gang tidlig nok. Det kan f. eks. allerede i planfasen samles informasjon om eksisterende stedsnavn i området, forberede mønsteret for adresseparseller, vurdere behovet for nye adressenummer og forberede adressenavnprosessene.

Det kommunale informasjons- eller servicesenteret vil være nyttig å bruke i alt informasjonsarbeid. Mens den enheten som har ansvar for vegene er naturlig å benytte for oppsetting og vedlikehold av skilt.

Det er et administrativt hovedansvar at adressene er klare på et tidlig tidspunkt i en byggeprosess eller utvikling av et område. Når det er flere enheter som deltar, er det viktig at det er klar og entydig utforming av delegasjoner og prosjektledelse: «Hvem gjør hva, når?» Det er med andre ord behov for gode rutiner og tette bånd slik at koordineringen er god fram til en adresse er klart merket i terrenget.

17.4. Interkommunalt samarbeid

Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet. Kommunegrensene er mange steder lite egnet som yttergrense for et velfungerende adressesystem. Det er derfor viktig at kommunens ledelse oppfatter betydningen av å ha et nært samarbeide med nabokommunene for å få et godt adressesystem i et område, jf. kap. 3. Mange adressebrukere opererer innenfor større regioner og de ønsker et adressesystem som er entydig med hensyn til adressenavn innenfor regionen. De akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) er eksempel på en slik bruker, andre utrykkingsetater og beredskapsfunksjoner likeså.

Når kommunen skal tildele adressenavn bør den som et minimum sjekke adressenavnene til alle de kommunene som de grenser til og eventuelt ikke bruke navn som allerede er i bruk. Men helst bør en undersøke et større område, jf. matrikkelforskriften § 58 og kap. 3. Dette kan skape utfordringer for adresseforvalterne: Ofte finner vi de samme stedsnavnene i flere tilstøtende kommuner. Disse navnene kan være gode utgangspunkt i adressesammenheng. Men hvilken kommune skal «få lov til» å bruke det enkelte navnet dersom det må gjøres et valg? Her viser ofte politikere, grunneiere og enkeltpersoner sterke engasjement.

Det kan likevel være aktuelt å bruke det samme adressenavnet i to tilstøtende kommuner, dersom en veg begynner i én kommune og fortsetter inn i nabokommunen. Det er da ikke nødvendig å dele vegen i to adresseparseller. Adresseparsellen kan krysse kommunegrensen og kan ha samme adressenavn i begge kommunene (men forskjellig adressekode, jf. kap. 5). Adressenummerne bør da naturligvis være fortløpende over kommunegrensen. Dette er spesielt aktuelt hvor det ikke er noe fysisk skille eller markering (vegdele, kryss, bru o.l.) ved kommunegrensen.

For kommuner som ikke har kommet langt med adressetildeling bør en vurdere et felles prosjekt med nabokommunene, jf. matrikkelforskriften § 58. Alternativt kan en opprette et felles navneutvalg med representanter fra de respektive kommunene. Dette navneutvalget må ha fullmakt til å fatte endelig vedtak i slike konfliktsituasjoner som er nevnt ovenfor.

17.5. Bortsetting av oppgaver

Dersom kommunen har lite personellressurser eller mangler kompetanse til å gjennomføre et adresseprosjekt, kan det være et alternativ å sette bort deler av de administrative oppgavene. I prinsippet kan alle de administrative oppgavene settes bort. Mange steder er det ikke så stor forskjell på om en setter ut oppgavene til andre enheter i kommunen eller til andre kommuner i et samarbeid eller til eksterne firma. Denne veilederen skal i denne sammenheng bidra til å vise hvordan det skal adresseres. Det må imidlertid være klart at de ulike oppgavene krever ulik kompetanse og noen oppgaver egner seg bedre til å sette bort enn andre. I slike sammenhenger må en imidlertid ha klare og gode avtaler (jf. nedenfor) og regelverket om offentlige anskaffelser må følges.

Dersom kommunen lar andre ta arbeidet med adresseringen, vil medarbeiderne i kommunen ikke utvikle kompetanse og rutine i adressearbeidet. Bortsetting av oppgavene kan likevel være et brukbart alternativ for en kommune som skal etablere adresser i hele kommunen for første gang. Arbeidet vil være å etablere adressesystemet med et gitt vegnett og eksisterende adresseobjekter. Medarbeidere i kommunen bør likevel være involvert i prosjektet i størst mulig grad for å bidra med sin lokalkunnskap og gjennom deltakelsen utvikle adressefaglig kompetanse. Ut over å få til et system for adresseringen, vil kommunen selv være en vesentlig bruker av adressene i hele sin forvaltning og drift. I tillegg til de adresseansvarlige medarbeiderne, krever det adressekompetanse og fortrolighet med de nye adressene hos saksbehandlere, tjenesteytere og servicepersonell. En del driftssystemer og etatssystemer må kanskje tilpasses. Selv om arbeidet i første omgang utføres av andre, må kommunen gjennom prosessen skape et eierskap til systemet. Det må være en viktig oppgave for kommunens representant(er) i prosjektet.

Adressesystemet er ikke statisk når det er etablert første gangen. Det vil hele tiden være store og små endringer og tilpasninger. Å holde adressene oppdatert til en hver tid er en løpende driftsoppgave som er nært knyttet til kommunens arealplanlegging, boligbygging, trafikkplanlegging og til store og små utbyggingsprosjekter. Registrering og endring av adresser i matrikkelen er tett knyttet til arbeidet med å registrere bygninger og eiendommer. Ofte skjer det samtidig. Det løpende adressearbeidet er derfor mindre egnet til å settes bort til andre.

En avtale om adressearbeid (tildeling av adresser) i en kommune bør ha med følgende elementer:

  • Henvisning til lovgrunnlaget, forskriftene og nærværende veileder. Enkeltbestemmelser i avtalen bør ha konkret henvisning til konkrete avsnitt i regelverket.
  • Beskrivelse av dagens status og hvordan status skal være ved fullført prosjekt.
  • Gangen i adressearbeidet, dvs. samspillet mellom oppdragstaker og kommunen når det gjelder inndeling i adresseparseller, adressenavn på parsellene, tildeling av adressenummer til den enkelte eiendommen, bestilling og oppsetting av skilt.
  • Konkrete milepeler hvor kommunen skal godkjenne eller vedta, for eksempel: plan for adresseparseller, plan for navn til parsellene, plan for adressenummerne til den enkelte eiendommen, skiltplan.
  • Spesifisert saksgang ved fastlegging av adressenavn. Hvem registrerer eksisterende navn og utarbeider forslag/saksframlegg, informasjon til berørte og formelle grupper, mottak og behandling av innspill og merknader, forslag til skriftform før kommunen fastsetter adressenavn og skrivemåte.
  • Kunngjøring og behandling av eventuelle klager på skrivemåten.
  • Behandling av eventuelle eksisterende adresser som må endres.
  • Informasjon/høring til berørte om planlagt adresse og behandling av merknader og innspill.
  • Behandling av ønsker om adressetilleggsnavn.
  • Melding om vedtatt adresse til grunneierne.
  • Behandling av klager iht. matrikkellova og iht. stadnamnlova.
  • Matrikkelføring og rapportering til SSR og FKB-vegnett.
  • Spesifikasjon av hva oppdragstaker skal levere.
  • Tidsplan, eventuelle regler for endringer av denne og reaksjoner ved overskridelse av gitte tidsfrister.

17.6. Samordning ved kommunesammenslåing

Ved kommunesammenslåing må en se til at kommunenes adressesystem samordnes. Allerede i forhandlingene om sammenslåing og i sammenslåingsavtalen bør en ta stilling til harmonisering av kommunenes adressesystem og utpeke ansvarlig instans for dette arbeidet. Samordningsbehovet oppdages som regel tidlig ved organiseringen av samarbeidet mellom beredskapsetatene og kommunene. I slike situasjoner og ved andre justeringer av kommunegrenser, bør det settes i verk et prosjekt som har som oppgave å harmonisere adressene i berørte kommuner. I det minste bør følgende forhold klarlegges:

  • doble adressenavn
  • adressenummerering over den gamle kommunegrensen
  • eventuelle forskjeller i prinsipper for adressenummerering
  • eventuelle lokale forskrifter

17.7. Adresseprosesser og saksflyt

Illustrasjonen nedenfor viser hovedaktivitetene i adresseforvaltningen.
I merknadene til aktivitetene er det gitt henvisning til nærværende veileder. Illustrasjonen gjelder både etablering av adressesystem i et område og senere løpende oppfølginger. Det er formålstjenlig å tenke offisiell adresse som et system som etableres i et område: fra det overordnede mønster som bygges nivåvis ned til detaljer om atkomst til det enkelte adresseobjektet. Når rammen og det overordnede mønsteret for systemet er fastlagt, kan utviklingen av detaljene begynne med fastlegging av adresseparsellene, med andre ord hvilke veglengder som skal ha eget navn som grunnlag for adressenummerne , jf. kap. 4. Deretter følger adresseforvaltningens tre prosesser:

  • fastlegging av adressenavn,
  • skilting av adressenavnene med eventuelle henvisningsskilt og
  • tildeling av adressenummer for den enkelte adresseenheten, eventuelt med bruksenhetsnummer.

I illustrasjonen nedenfor er aktivitetene gitt en fortløpende nummerering som en naturlig rekkefølge. Det er rasjonelt om aktivitetene i de tre prosessløpene utføres tilnærmet parallelt (horisontalt plassert i figuren). Det kan imidlertid være hensiktsmessig å forberede arbeidet med adressenavnprosessen på et tidligere stadium.

ADMINISTRATIVT ARBEID, overordnet plan for adressering og ressursbruk


arbeidsgangenFigur 17‑1 Viser arbeidsgangen fra det overordnede med fastsetting av rammer for arbeidet og fastlegging av et mønster for adressesystemet videre gjennom 3 parallelle prosessløp til den avsluttes med arkivering.

17.7.1. Utfyllende merknader til de forskjellige aktivitetene

      1. Adresseringsområde
        Det geografiske området hvor det skal innføres offisielle adresser må fastlegges. Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet, men mange steder er kommunegrensene lite egnet som yttergrense for adressesystemet, jf. kapittel 3, 17.2, 17.3.2 og 17.4 foruten matrikkelforskriften § 58.

      2. Adresseparseller
        Første oppgaven ved adressetildeling er å bestemme hvilken veg- eller gatestrekning og hvilket område som skal utgjøre en adresseparsell. Denne enheten skal gis et eget adressenavn. Adresseenheter med atkomst fra denne adresseparsellen skal ha adressenummer knyttet til denne parsellen, jf. kap. 4. Hver adresseparsell tildeles fortløpende adressekode mellom 1000 og 99998, jf. kap. 5. Koden kan brukes som foreløpig adressenavn, jf. kap. 6.2. – Se nærmere skjematisk Prosedyre for behandling av nye adressenavn etter lov om stadnamn under aktivitet 6.

      3. Navneforslag
        Det utformes forslag til navn på de enkelte adresseparsellene, jf. kap. 6 og matrikkelforskriften § 50. Utgangspunktet for navneforslag kan være:

        • Oversikt over kjente navn i området fra kart, SSR, egne samlinger
        • Kontakt med personer og miljø med lokalhistorisk interesse
        • Gamle kart og jordskiftekart
        • Kontakt med grunneiere og eldre innbyggere som har lang botid i kommunen

        Det kan være aktuelt i noen kommuner med annonsering eller omtale i media med oppfordring til å komme med forslag til navn, samtidig som dette vil kunne være en god orientering om oppstart av et adresseringsarbeid i en kommune eller i et område. Likevel bør en lokal navnekomité være rimelig representativ og ha god historisk og navnefaglig kompetanse. Det siste kan være spesielt aktuelt dersom et overordnet organ i kommunen har den endelige vedtaksmyndigheten i navnesaker. Med utgangspunkt i et slikt navnetilfang bygges det forslag til entydige adressenavn som ikke kan forveksles med andre navn i området, jf. kapittel 17.4. – Se nærmere skjematisk Prosedyre for behandling av nye adressenavn etter lov om stadnamn under aktivitet 6.

      4. Skiltplan
        Samtidig med behandling av navnespørsmålet kan det utarbeides et første utkast til plan for hvordan adressene skal skiltes, jf. kapittel 11 og matrikkelforskriften § 57.

      5. Plan for adressenummer
        Samtidig som aktivitet 3 og 4 utformes, lages plan for adressenummer på kart, med detaljplan innenfor hver adresseparsell, jf. kapittel 7 og matrikkelforskriften § 52. Dersom det mangler detaljplan, kan vi i første omgang sette av grupper adressenummer til områder. Dersom det eksisterer bygninger eller bygningstegninger på nye bygg, må også bruksenhetsnummeret fastsettes, jf. kapittel 8 og matrikkelforskriften § 53.

      6. Navnebehandling
        Ved navnesaken er det viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Videre er det viktig å vite når det må eller bør reises formell navnesak (om skrivemåten), og når dette ikke er nødvendig. Avklaring av den opprinnelige bruken av navnet kan her være nødvendig. Dette er mer utfyllende beskrevet i kapittel 6. Når administrasjonen fremmer alternative forslag til navn på en adresseparsell, bør alle alternativene være vurdert/diskutert med navnekonsulenttjenesten. Det er uheldig å måtte begynne å endre skriftformen på et adresse- navn etter at navnevalget er vedtatt.

        I områder med flerspråklige navn vil det være spesielle utfordringer i valg til språk og skriftform, jf. § 7 i forskrift om skrivemåten av stadnamn. 

        Prosessen med valg og avklaring mht. adressenavn kan skjematisk angis i følgende:

        PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV NYE ADRESSENAVN ETTER LOV OM STADNAMN:

        Beskrivelse Kommentarer
        1. Lag inndeling i adresseparseller Dette bør være en teknisk/administrativ oppgave.
        2. Lag forslag til adressenavn for den enkelte parsell, med ønsket skrivemåte Forut, eller i forbindelse med dette, kan det være aktuelt å informere publikum og aktuelle lag/foreninger, med mulighet for å komme med forslag på navn. Et utkast til forslag lages av saksbehandler. Dette vil normalt behandles av det politiske organ i kommunen som har ansvar for stedsnavn/adresser. Se skjema nedenfor som kan følge prosessen.
        I noen kommuner vil valg av adressenavn med tilhørende navnebehandling etter lov om stadnamn, oversendes for behandling i kulturetaten, med tilhørende politisk organ.

        3. Forslag oversendes Stedsnavntjenesten (SNT) for uttalelse.

        SNT gir ved tilbakemelding her råd om det bør reises formell navnesak eller om foreslåtte navn med en angitt skrivemåte kan gis status godkjent eller vedtatt. 

        Kopi av tilråding fra SNT sendes Kartverket.

        For adressenavn med forledd som fra før ikke er i offentlig bruk/finnes i Sentralt stedsnavnregister (SSR), bør det vedlegges nødvendig forklaring/begrunnelse.
        SNT vurderer skrivemåten av navnene og gir råd om skrivemåten. Både forledd, sammensetningsledd (komposisjonsfuge) og hovedledd vurderes.
        Skrivemåten sjekkes mot SSR. Navn med forledd som har status godkjent i SSR, og med en akseptabel skrivemåte i tråd med regelverket, kan benyttes som adressenavn og gis status godkjent (føres med status G i SSR).
        Dersom en avvikende skrivemåte ønskes av kommunen, må det reises formell navnesak på vanlig måte, hvor også navneobjektet for den opprinnelige bruken av navnet tas med. Ofte vil det være Kartverket som har vedtaksretten for navn i denne funksjonen, noe som må avklares.
        Navn med forledd som har status vedtatt, skal ha denne skrivemåten også som adressenavn og gis status vedtatt (føres med status V i SSR). Det samme gjelder vanligvis for kategorinavn hvor vanlig norsk rettskriving følges (Ekornveien, Bjørkebakken, o.l.).
        4. Etter mottatt uttalelse fra SNT (og eventuelle innsigelser fra publikum, eiere, mv.), vurderer kommunen behovet for å reise formell(e) navnesak(er) Her følges regelverket om dette i lov om stadnamn (ref. saksgang ved behandling av navnesaker på www.kartverket.no.). Eventuelt oversendes navn til KV med anmodning om å reise sak. Det vil være naturlig at disse navn utgår fra hovedprosessen, slik at ikke hele adresseprosessen stopper opp, se pkt. 6.
        5. Når skrivemåten av foreslåtte navn er avklart, gjør kommunen vedtak om valg av navn for aktuelle adresseparseller, og fører disse navnene i matrikkelen Dette er et vedtak som gjøres av det organ i kommunen som har vedtaksretten for dette (kommunestyret, ev. delegert til et underliggende politisk utvalg). Det er ingen formell klageadgang på dette vedtaket.
        6. For navn som har vært behandlet i navnesak, ref. pkt. 4, gjør kommunen formelt vedtak om skrivemåten for navn kommunen måtte ha vedtaksretten for, og fører disse navnene i matrikkelen Dette kan være navn kommunen direkte reiser navnesak for, eller det kan være en oppfølger med vedtak for navn som Kartverket har behandlet og gjort vedtak for i primærfunksjonen. Disse navna føres med status V (vedtak) i SSR. Adressenavn som ikke er resultat av formell navnesak, får status G (godkjent).
        7. Nye adressenavn skal:
        1. føres i matrikkelen
        2. føres i SSR
        3. føres i FKB-vegnett
        Nye adressenavn må først føres i matrikkelen og der gis adressekode. Denne adressekoden er viktig/nødvendig for registrering i SSR og FKB-vegnett.
        I navneprosessen kan skjema nedenfor benyttes som grunnlag for føring i SSR av adressenavn som ikke er resultat av formell navnesak. For føring i FKB-vegnett vises til egen veiledning.

        PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV ADRESSETILLEGGSNAVN ETTER LOV OM STADNAMN:

        I hovedsak kan en ovenstående prosedyre for behandling av nye adressenavn benyttes analogt for adressetilleggsnavn. Det vil si

        • oversending til SNT for uttalelse når krav om adressetilleggsnavn er fremsatt – og
        • vurdering av skrivemåte med hensyn til eventuelt å måtte reise formell navnesak (for navneobjektet hvor navnet opprinnelig ble brukt).
        • Dessuten kan samme skjema nedenfor benyttes i prosessen som for adressenavn.

         Det er viktig å understreke det som ellers er stilt som betingelse for at eier skal  kunne kreve adressetilleggsnavn, jf. matrikkelforskriften § 54:

        • Det skal være definert som landbrukseiendom (se mer utfyllende omtale i adresseveilederen kap. 6.7.1) – og
        • det er bruksnavnet som kan kreves! (så fremt det faller sammen med et «nedarvet» stedsnavn).

         For ytterligere informasjons om adressetilleggsnavn, vises til artikkel på Kartverkets nettside.

        Skjema for behandling av nye adressenavn

        Dersom det blir nødvendig å reise formell navnesak for å få avklart skrivemåten for adressenavn, kan denne prosessen skjematisk angis slik:

        SAKSGANG I SAKER OM SKRIVEMÅTEN AV STEDSNAVN

        Noen tar opp navnesak etter lov om stadnamn. § 5 første ledd i loven angir hvem som kan ta opp navnesak. Saken sendes til 
        vedtaksorganet  § 5 andre og tredje ledd i loven angir hvem som er vedtaksorgan for hvilke navn. For eksempel er kommunen vedtaksorgan for skrivemåten av navn på veger, gater, kommunale anlegg, boligfelt, grender, tettsteder osv. Kartverket er vedtaksorgan for skrivemåten av alle naturnavn, seternavn og nedarvete gårds- og bruksnavn. I noen tilfelle kan grunneier bestemme skrivemåten. Kartverket er også vedtaksorgan på vegne av andre statlige etater dersom ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Kartverket har delegert saksbehandlingen og vedtaksmyndigheten til de enkelte fylkeskartkontorene. Vedtaksorganet forbereder saken og sender den til
        kommunen til høring med to måneders frist. (Når kommunen er vedtaksorgan, har den saken allerede.)
        Kommunen tilskriver eier/fester direkte i saker som gjelder bruksnavn. Ev. lokale organisasjoner som har særlig tilknytning til navnet, tilskrives også.
        Kommunen behandler saken og sender den til
        stedsnavntjenesten i Språkrådet for tilråding om skrivemåte, med kopi til vedtaksorganet. Stedsnavntjenesten har to måneders frist. Saken sendes til
        vedtaksorganet som fatter vedtak. etter reglene i § 9 i forskrift til lov om stadnamn. Vedtaket sendes til kommunen, som kunngjør vedtaket med opplysning om klageadgang etter § 10.
        Vedtaket sendes også til stedsnavntjenesten i språkrådet, andre offentlige organer som skal bruke navnet i tjenesten, og til
        Sentralt steds-
        navnregister (SSR)
        ved Kartverkets fylkeskartkontor


        Ev. klage sendes til vedtaksorganet. Saksgangen ved klage er den samme som i førstegangsbehandlingen. Hvis klageren ikke får medhold av vedtaksorganet, blir skrivemåten bestemt av Klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemndas vedtak er endelig.

      7. Informasjon til berørte
        Iht. matrikkelforskriften § 50 (7) skal eier, fester m.fl. informeres før kommunen tildeler eller endrer adresse, jf. kapittel 15.1.

      8. Vedtak
        Adressenavnet vedtas av den myndighet/utvalg som har fått denne fullmakten. I forhold til lov om stadnamn skal skrivemåten av adressenavnet kunngjøres. Det må vurderes hvordan dette kan gjøres hensiktsmessig uten å få en serie med enkeltkunngjøringer. Se også aktivitet 7 om informasjon til eier og fester.

      9. Bestille skilt
        Det bestilles adressenavnskilt, henvisningsskilt mv. i henhold til skiltplan (aktivitet 4) med korrekt skrevet adressenavn, eventuelt med korrekt forkortelse, jf. kap. 12.1. Korrespondanse mv. arkiveres i adressearkivet.

      10. Tildele adressenummer/adressevedtak
        Adressenummeret blir formalisert. Det kan i mange tilfeller være naturlig og rasjonelt å gi hjemmelshaver bare én melding som formuleres slik at den er:

        • en orientering om adressenavnet,
        • en underretning om hvilken adresse som kommunen vil gi,
        • en melding om at dette blir adressen dersom det ikke kommer innvendinger innen en fastsatt frist.

         

        Sammen med denne meldingen bør det vedlegges en informasjon (brosjyre) som kort orienterer om hva vegadresse er, hvordan adressenavn og adressenummer fastsettes og skiltes. Informasjonen bør spesielt fremheve hvilke deler av vedtaket det kan klages over, hvem som er klageberettiget, om klagefrist og hvem som er adressat for eventuell klage.

      11. Matrikkelføring
        Når adressevedtaket er fattet, registreres adressen i matrikkelen. En adresse er først tildelt når den er ført i matrikkelen. Det fremgår av matrikkelforskriftens § 50 andre ledd. Dersom adressenavnet ikke er registrert i SSR tidligere, gjøres også det nå..

      12. Eventuelle klager på skrivemåten av adressenavn behandles etter regelverket i lov om stadnamn, jf. ellers kapittel 15.

      13. Skilting og skiltvedlikehold
        Skiltene settes opp i henhold til skiltplanen. Som grunnlag for dette arbeidet må det foreligge god skiltplan (jf. kapittel 11.4) og en detaljert beskrivelse av arbeidet. Dersom skilt skal settes på privat eiendom, må grunneier kontaktes. Når skilt skal plasseres på bygningsfasade eller annen teknisk innretning, er det spesielt viktig med en detaljert beskrivelse for hvordan skiltet skal plasseres og forankres (gjerne med bilde), jf. kapittel 11. Dersom skiltarbeidet skal utføres av andre enn kommunen selv, må det foreligge avtale hvor skiltplan og beskrivelser inngår. Det må være rutiner for kontroll og vedlikehold av oppsatte skilt.

      14. Eventuelle klager på adressetildelingen (adkomst og adressenummer), jf. kapittel 15.

      15. Arkivering
        Det vises her til regelverket i arkivlova. Saksarkivet er regnet som hovedarkivet i kommunen. Her ordnes dokumentene etter det emnet eller den saken som er behandlet i dokumentet (etter arkivnøkkelen). Det fins også spesialarkiv hvor det er det enkelte objekt (person, eiendom, adresse osv.) som er arkivgrunnlaget. Arkivmapper som er ordnet som spesialarkiv, blir ofte ordnet som en del av saksarkivet. Adressearkivet vil mest praktisk være et spesialarkiv ordnet etter adressenavn (og ev. adressenummer). Adressearkivet bør være lett tilgjengelig for adresseforvalterne siden det er i stadig bruk ved endringer og nyetableringer. Det kan skape konflikt i forhold til arkivforskriftens generelle krav om periodisering og bortsetting. Kvalitetssikringssystemet, som er nevnt under kapittel 17.3.2, må inneholde bestemmelser om adressearkivet og arkivbruken. Det skal sikre at adressearkivet holder tilfredsstillende kvalitet som en del av kommunens formelle arkivordning.

18. Definisjoner

I tabellen nedenfor er definisjon/forklaring på en del fagtermer som er brukt. Definisjonene er listet opp alfabetisk.

Adressekode Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig identifiserer adresserbare gater, veger, stier, plasser og områder som er ført i matrikkelen. For hvert adressenavn skal det således foreligge en adressekode, jf. matrikkel­forskriften § 51.
Adressenavn Adressenavn er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav e som navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen.
Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde skal navnet være entydig innenfor alle de aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkortelse for navnet.

Nærmere regler om tildeling av adressenavn framgår av matrikkel­forskriften § 51.
Adressenummer Adressenummer er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav f som et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område. Adressenummeret kan peke til områder, plasser og objekter hvor det ikke finnes noe bygg.
I bygning med flere boliger, der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles eget adressenummer, jf. matrikkel­forskriften § 50 tredje ledd. Adressenummeret peker i alle tilfeller til adressens ytre atkomst.

Nærmere regler om adressenummer framgår av matrikkelforskriften § 52.
Adresseobjekt Med adresseobjekt menes det sted, bygning, bygningsdel eller bruksenhet som en offisiell adresse viser til.
Adresseparsell Adresseparsell er å forstå som en gate, veg­strekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn.

En adresseparsell kan ligge i en eller flere kommuner (eksempelvis i et felles adresseringsområde). I siste tilfelle gis adresseparsellen forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn.

En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkter.
Adressetilleggsnavn

Adressetilleggsnavn er et nedarvet bruksnavn, navn på en institusjon eller bygning, grendenavn eller annet stedsnavn, brukt som del av den offisielle adressen. (Jfr Matrikkel­forskriften § 2 bokstav h)

Avstandsprinsippet Avstandsprinsippet går ut på tildeling av adresse­nummer i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter (et hus som ligger på venstre side 2 kilometer fra vegens startpunkt gis adresse­nummer 200). Der sidegrener inngår i en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der sidegrenen tar av. Hovedprinsippet med partall på venstre og oddetall på høyre side følges også her. Avstandsprinsippet benyttes hovedsakelig i spredtbygde strøk. 
Bruksenhet Bruksenhet er en del av en bygning som er brukt som en enhet. Bruksenheter som er av type bolig, er også kalt boenhet eller bolig. Leilighet og lokale er andre betegnelser som har vært brukt på bruksenhet.

Som bolig regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bruksenhet.
Bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummer er definert i matrikkel­forskriften § 2 bokstav g som en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygnings­del (bolignummer). Når bruks­enheten er en bolig, kan bolig­nummer brukes som synonymt begrep for bruksenhets­nummer.
Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt.

Regler for tildeling av bruksenhetsnummer framgår av matrikkelforskriften § 53.
Bruksenhetstype Det er definert følgende bruksenhetstyper i matrikkelen:
  • Bolig
  • Ikke godkjent bolig
  • Fritidsbolig
  • Annet enn bolig
  • Unummerert bruksenhet
Bruksenhetstype Unummerert brukes til å ta vare på knytning fra bygning til matrikkelenhet og adresse. Brukes som en pekerhjelp, dersom adresse og/eller matrikkelenhet ikke er pekt til fra andre vanlige bruksenheter på bygningen.
Bruksnavn Navn på matrikulert eiendom, jf. § 8 lov om stadnamn. Jf. gårdsnavn.
Etasje Etasje i bygning.
Folkeregisteret Det sentrale folkeregisteret (DSF).
Godkjent atkomst Godkjent atkomst – er den atkomsten kommunen har godkjent fra eiendom eller bygning til offentlig eller privat veg som adressen skal knyttes til.
Grunnkrets En kommune er delt inn i flere grunnkretser. En grunnkrets er den minste geografiske enhet SSB fører statistikk for. Grunnkrets består av fire siffer og et navn. De to første sifrene angir delområde, og de to siste grunnkrets.
Gårdsnavn Felles navn for et helt gårdsnummer, jf.  § 8 lov om stadnamn. Jf. bruksnavn.
Hjemmelshaver Den grunnboken utpeker som formell eier og eventuelt fester av en matrikkelenhet er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel. Vedkommende kan ha grunnbokshjemmel som eier eller fester.

For eierseksjoner vil hjemmelshaver være den som er registrert i grunnboka til å ha enerett til seksjonsnummeret.
Hovedetasje Et plan der underkant dekke er høyere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, og der den frie bredden i høyde 1,9 m må minst være 1,9 m.
Kirkesokn En kommune er delt inn i ett eller flere kirkesokn, og et kirkesokn består som hovedregel av en samling grunnkretser.
Kirkesoknnummeret består av bispedømme, prosti, prestegjeld og kirkesokn. Hvert enkelt av feltene er på to sifre. Kirkesogn betegnes også med organisasjonsnummer.
Kjeller Et plan der underkant dekke eller himling er høyst 0,75 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.
Loft Et tilgjengelig rom over øverste alminnelige etasje som ikke oppfyller kravene til alminnelig etasje. Fri høyde må være større eller lik 1,9 m i en bredde på minst 0,6 m. Loftsarealet måles til 0,6 m utenfor høyde på minst 1,9 m.
Matrikkeladresse Matrikkeladresse er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav j.
En matrikkeladresse er en adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer.
En matrikkeladresse kan peke til ett eller flere adresseobjekter. Matrikkeladresseformen benyttes inntil videre i noen kommuner i stedet for vegadresseformen.
Matrikkeladressenavn Matrikkeladressenavn er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav k som stedsnavn knyttet til en offisiell adresse som er gitt som en matrikkeladresse som ikke er tildelt adressetilleggsnavn.

Nærmere regler om matrikkel­adressenavn framgår av matrikkelforskriften § 55 tredje ledd.
Nedarvet stedsnavn Stedsnavn som muntlig eller skriftlig er overlevert fra tidligere generasjoner, jf. lov om stadnamn § 2 bokstav d. I begrepet nedarvet ligger et krav om at navnet skal ha vært brukt i et lengre tidsrom. Det er likevel ikke et krav at navnet skal være fra en gitt tidsepoke.
Offisiell adresse Offisiell adresse er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav d, som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruks­enhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen.
Med offisiell adresse menes m.a.o. en identifikasjon knyttet til adresseobjekt i kommunen. Den offisielle adressen kan enten være basert på en vegadresse eller en matrikkeladresse. Dersom det til samme veg- eller matrikkeladresse er knyttet flere bruksenheter, f.eks. for en boligblokk, vil den offisielle adressen også omfatte et nummer (bruks­enhetsnummer) som identifiserer bruksenheten.
Den offisielle adressen kan i tillegg omfatte et adressetilleggsnavn (jf. matrikkelforskriften § 54) eller et matrikkeladressenavn (jf. matrikkelforskriften § 55). Den offisielle adressen angir en atkomst til et område, bygning, bygningsdel eller bruksenhet.
Postadresse Postadresse angir et leveringspunkt for post.
Postadressen består vanligvis av en vegadresse sammen med postnummer og poststedsnavn.
Postadressen kan også ha andre former, for eksempel postboksadresse.
Postnummerområde Postnummerområde defineres av Posten Norge.
Et postnummerområde kan gå over flere kommuner.
Skolekrets Inndeling som forteller hvilken skole adressen tilhører.
Tettsted Informasjon om at adressen ligger innenfor tettbygd område (tettsted). Informasjon om tettstedenes utstrekning finnes hos SSB og det er knytningen til disse tettstedsnumrene som ligger i matrikkelen.
SSBs definisjon av tettsted er: Minst 200 mennesker bosatt, og avstand mellom husene skal normalt ikke overstige 50 m.
Underetasje Et plan der underkant dekke eller himling er høyere enn 0,75 m, men høyst 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå.
Valgkrets En kommune er delt inn i valgkretser fastsatt av valgstyret i den enkelte kommune.
Vegadresse Vegadresse er definert i matrikkelforskriften § 2 bokstav i. En vegadresse er en adresse i form av et adressenavn og et adressenummer, f.eks. Myntgata 2. En vegadresse kan peke til ett eller flere adresseobjekter. Reglene for tildeling av veg­adresse framgår av forskriften § 50.
Ytre inngang Med ytre inngang  menes som hovedregel atkomst fra terrengnivå. Dette betyr at bygg med altangang eller svalgang med atkomst til den enkelte bolig via utvendig atkomsttrapp, gis hver atkomsttrapp egen vegadresse som er felles for boligene.