Skip to content

Håndbok for navnebehandling

Last updated: 04.07.19

Bilde av bokforside

Håndbok for navnebehandling samler informasjonen om hvordan Kartverket praktiserer arbeidet etter lov om stadnamn med tilhørende regelverk. Håndboka skal være et nødvendig og anvendelig brukerverktøy for alle som er involvert i saksbehandlingen.

Håndboka er først og fremst til intern bruk. Men den vil også kunne være nyttig for andre som på en eller annen måte forholder seg til regelverket rundt lov om stadnamn, blant andre offentlige etater, private brukere og parter i navnesaker. Derfor har vi valgt å legge boka ut på nettsidene våre – tilgjengelig for alle.

Denne digitale versjonen av Håndbok for navnebehandling er en videreføring av håndboka som kom i ringpermversjon første gang i 1994. Navnerådet i Kartverket er ansvarlig for innholdet. Håndboka revideres og oppdateres jevnlig etter behov. Gjeldende versjon vil til enhver tid ligge tilgjengelig her på disse sidene.

Idéen om denne håndboka for navnebehandling i Kartverket dukket opp på et av de første møtene i Navnerådet i 1991. Håndboka skulle bygge på og utvide Retningslinjer for Statens kartverk til lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn, som ble utarbeidet i Kartverket før loven trådte i kraft 1. juli 1991.

Se lov om stadnamn med tilhørende forskrift.
Se Utfyllande reglar om skrivemåten av norske stadnamn.
Se Språkrådets nettside om stedsnavn.
Se Sametingets nettside om språk inkl. stedsnavn.
Se Kartverkets nettside om stedsnavn.

1 Innledning

1.1 Generelle retningslinjer for Kartverkets holdning til navnespørsmål

1.1.1 Innledning

Lov om stadnamn ble vedtatt av Stortinget 18.05.90. Den trådte i kraft 01.07.91. Det er seinere gjort endringer med virkning fra 01.08.06, 01.07.15 og 01.07.2019.

Kartverket er spesielt nevnt i to sammenhenger i loven og forskriften:

§ 7 Avgjerder
§ 14 Stadnamnregister (Sentralt stedsnavnregister, SSR) og forskriftens § 13 Sentralt stadnamnregister

Internt i Kartverket ble det nedsatt ei "arbeidsgruppe Stadnamn" bestående av Atle Graff, Åmund Fykse og Kjell Birkevold, som oversendte forslag til retningslinjer til Kartverksjefen 15.05.91. Forslaget ble behandlet i Ledermøtet i Kartverket 30.05.91. Vedtakene i dette Ledermøtet er gjengitt.

1.1.2 Retningslinjer

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok generelle retningslinjer for Kartverkets holdning til navnespørsmål. Pkt. 4 ble endret av ledermøtet 25.05.99. En presisering til pkt. 4 (siste linje i punktet) ble vedtatt av Navnerådet 25.10.00. Pga. endringer i loven etter dette er retningslinjene endret. I tillegg er begrepet kartdata innført.

  1. Alle enheter i Kartverket kan be om at det reises navnesak. Navnesaken reises gjennom den enheten som har rett til å gjøre vedtak (det enkelte fylkeskartkontor) eller oversendes annet offentlig organ (jf. lovens § 7 Avgjerder) hvis vedtaksmyndigheten ligger utenfor Kartverket.
     
  2. Det er en langsiktig målsetting for Kartverket at samme stedsnavn skal ha lik skrivemåte på alle kartserier og kartdata fra Kartverket.
     
  3. Kartverket er vedtaksmyndighet etter § 7 i loven. Det innebærer at Kartverket har en todelt oppgave i forhold til stedsnavn. Som kart- og dataprodusent er det vår oppgave å publisere stedsnavn til bruk som adresse/etikett. Dokumentasjon av stedsnavn i kart, kartdata og register har også en viktig kulturell funksjon som Kartverket må ivareta, i egenskap av vedtaksmyndighet. Kartverket selv har imidlertid ingen spesielle språkpolitiske interesser i saken utover det som måtte være pålagt utenfra.
     
  4. Navnevedtak gjøres på grunnlag av en begrunnet anbefaling fra statens navnekonsulenter og høringsuttalelser fra kommuner o.a. som har uttalerett (jf. § 8). Når navnevedtak skal gjøres i Kartverket, vil de lokale høringsuttalelsene tillegges stor vekt. Anbefalingen fra navnekonsulentene eller en annen skrivemåte (f.eks. et kompromiss mellom anbefalingen og de lokale høringsuttalelsene) skal velges når de lokale høringsuttalelsene ikke tilfredsstiller lov eller forskrift (regler om skrivemåten, nedarvet lokal uttale, tidligere normeringspraksis osv.). Forvaltningsansvarlig for stedsnavn skal alltid rådspørres når man ønsker å følge en lokal høringsuttalelse og det kan være tvil om denne tilfredsstiller lov eller forskrift. Forvaltningsansvarlig kan videre ta saken opp med Navnerådet. Hvis det mot formodning ikke oppstår enighet mellom Navnerådet og vedtaksskriver, tas saken opp med overordnet ansvarlig for oppgaven (avdelingsdirektør i matrikkel-  og stedsnavnavdelingen) som også involverer juridisk direktør.
     
  5. Når enheter i Kartverket mottar brev med "klage" på navn som var i bruk da loven trådte i kraft (ikke klagesak etter loven), skal saken oversendes den som har vedtaksrett etter § 7, for behandling:
    - nyere" bruksnavn: eier eller fester
    - navn på kommunale gater, veier, parker, torg, bydeler, boligfelt, anlegg o.l.: vedkommende kommune 
    - navn på fylkeskommunale veier, anlegg o.l.: vedkommende fylkeskommune
    - andre navn: oversendes aktuell regionalt navneansvarlig
     
    (Tvil om hvem som skal fastsette skrivemåten avgjøres av Kulturdepartementet, jf. § 7, 5. ledd.)
     
  6. Ved muntlige henvendelser, opplyses at loven forutsetter skriftlig behandling. Samtidig opplyses om hvem saken skal sendes til (se pkt. 5).
     
  7. Når andre organ har gjort navnevedtak, har Kartverket klageadgang etter § 12 i loven. Kartverket vurderer å reise klagesak når vedtaket avviker fra navneformer brukt av Kartverket eller bryter med våre interne retningslinjer.

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok at det enkelte fylkeskartkontor blir tillagt vedtaksretten for navn.

1.1.3 Navneråd

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok å opprette et navneråd (se kapittel 2).
 

1.2 Retningslinjer for når Kartverket skal reise navnesak

Ledermøtet i Kartverket 30.05.91 vedtok retningslinjer for når Kartverket skal reise navnesak. Navnerådet fikk ansvar for retningslinjene. Prinsippvedtak i Navnerådet skal komme til uttrykk gjennom oppdaterte retningslinjer.

Som offentlig organ, kan Kartverket reise navnesak etter § 7.

1.2.1 Prioriterte områder ved reising av navnesak

  • “store”/viktige navn som brukes offentlig i mange sammenhenger (kart, skilt, adresser osv.) og/eller som brukes i ulike funksjoner, og der skrivemåten ikke er ensartet
  • nye navn som ønskes inn i kartdataene, og som ikke er i offentlig bruk fra før (se 1.2.9), eller har en “tvilsom” skrivemåte i offentlig bruk
  • navn vi er bedt spesielt om å se på (under synfaring/befaring/feltarbeid, ved brev, inn-meldinger osv.)
  • samlevedtak (se 1.2.8)

1.2.2 Navn som ikke har vært i offentlig bruk tidligere

Kartverket må reise navnesak når "nye" navn skal tas i bruk. Unntak: Se 1.2.9 siste punkt.

1.2.3 Navnebruk i andre offentlige etater

Kartverket bør reise navnesak når det er avvik i navnebruk mellom Kartverket og andre offentlige etater.

1.2.4 Forskjellig navnebruk på kartserier og kartdata i Norge

Som en målsetting bør Kartverket reise navnesak når samme stedsnavn har forskjellige skrive-måter på kartserier og kartdata utgitt av Kartverket.

1.2.5 Innarbeidet skriftlig praksis

Kartverket bør være tilbakeholdent med å reise navnesak når det foreligger en enhetlig praksis.

1.2.6 Feil

Kartverket bør reise navnesak for å få rettet opp feil, dvs. når skrivemåten bygger på en feil-tolking av stedsnavnet. Forskjellige skrivemåter som har sin bakgrunn i forskjellige normeringsoppfatninger regnes ikke for "feil". Se 1.3.5 for opplysning om hvilke feil som kan rettes i Sentralt stedsnavnregister (SSR) uten at det reises navnesak.

1.2.7 Forholdet til produksjon av kartdata

I forbindelse med produksjon av kartdata tas navnesaker opp etter prioriteringene i 1.2.1.

1.2.8 Samlevedtak

Samlevedtak bør benyttes der det er faglig forsvarlig (for naturnavn og seternavn, aldri for bruksnavn). Når det er fattet vedtak for skrivemåten av et navneledd (f.eks. Brei(d)- eller -vatn/vann) i en administrativ enhet (kommune eller mindre) og dialektområde, kan fremtidige saker som gjelder samme navneledd, relateres til dette uten å kjøre hele saksprosessen. I vedtaksbrevet vises til det tidligere vedtaket. Det må i hvert samlevedtak foreligge lister over hvilke navn samlevedtaket skal gjøres gjeldende for, med opplysning om objekttype og stedfesting. Samlevedtak og normering registreres i SSR som beskrevet i brukerveiledning, saksnummer genereres i applikasjonen som beskrevet.

1.2.9 Navn det ikke er nødvendig å reise navnesak på

  • Navn som allerede var i offentlig bruk før 01.07.1991 (på annet kart, skilt osv.) og hvor skrivemåten er uproblematisk. Dette gjelder også navn på grender, tettbebyggelser, boligfelt osv. når skrivemåten er innarbeidet i kommunal sammenheng og er uproblematisk. Med ”uproblematisk” menes her at det ikke forventes reaksjoner på at navn tas i bruk i nye produkter/sammenhenger.
  • Navn på private institusjoner/anlegg. Om nødvendig må det innhentes opplysning fra navnets “eier” om rett skrivemåte.
  • Se beskrivelse av «forenklet navnevedtak» i vedlegg til kapittel 10 (Om forenklet rutine i behandlingen av stedsnavn).
     

1.3 Drift av Sentralt stedsnavnsregister (SSR)

1.3.1 Innledning

Loven forutsatte at det ble opprettet et sentralt stedsnavnregister. Det organet som har gjort vedtak om skrivemåten av et stedsnavn, skal sende melding til registeret. Registeret skal inneholde alle navn som er vedtatt etter lov om stadnamn. Det skal være Kartverkets primær-database for navn.

1.3.2 Hvilke navn kan legges inn i registeret?

Navn fra Hovedkartserien Norge 1:50 000 (M711) lå inne i registeret ved lovens ikraft-tredelse. Navn på sjøkart og Økonomisk kartverk er lagt inn, fortrinnsvis ved massiv-registreringer. Navn fra andre kilder (Posten, Jernbaneverket, vegskilt) bør også legges inn. I tillegg har det vært lagt inn navn fra lokale innsamlinger. Målet er at SSR skal inneholde alle navn i offentlig bruk. For kart gjelder dette målestokker fra 1:5 000 og mindre.

1.3.3 Opplysninger i registeret

Opplysningene i registeret er offentlige og fritt tilgjengelige via Internett, se www.sestedsnavn.no.

1.3.4 Innmeldingsrutiner

Innmelding ble opprinnelig lagt til Kartverket sentralt, men er nå delegert til fylkeskart-kontorene ved de regionalt navneansvarlige.

1.3.5 Oppretting av feil

Feilplasserte navn (koordinater), feil i objekttype og rene trykkfeil/skrivefeil rettes uten at navnesak blir reist. Skriftlig varsel til kommunen bør vurderes ved slik oppretting.

1.3.6 Produkt

Lista over lovlige produkt (forekomster) gjennomgås og utvides ved behov.

1.3.7 Objekttyper

Lista over lovlige objekttyper gjennomgås og utvides ved behov. Objekttypene beskrives nærmere i SOSI-standarden.

2 Organisering av navnearbeidet

2.1 Kartverkets organisering av navnearbeidet

Arbeidet med stedsnavn etter lov om stadnamn er i Kartverket organisert med Eiendomsdivisjonen som ansvarlig divisjon. Dette arbeidet er delt i arbeidsordrer:

Arbeids-
ordre
Beskrivelse Ansvarlig
100068 E SN80001 SN - Ledelse Lars Elsrud
100064 E SN80003 SN - Drift og utvikling Kjetil Ringen
100069 E SN80005 SN - Stedsnavnlov saksbehandling Anne Svanevik
100070 E SN80006 SN - Stedsnavnlov informasjon/rådgivning Anne Svanevik
100071 E SN80007 SN - Navnerådet Anne Svanevik
102345 E SN SSR ajourhold Anne Svanevik
102344 E SN Internasjonal virksomhet Kjetil Ringen
100073 E SN80011 SN - Skille gårds- og bruksnavn i SSR Karsten Lien

 

2.2 Navnerådet

Ledermøtet i Kartverket 30.05.1991 vedtok å opprette et navneråd.

Navnerådets oppgaver er bl.a. å:

  • ha ansvar for retningslinjene for navnebehandling i Kartverket
  • ta stilling til prinsipielle spørsmål
  • påtale inkonsekvens i Kartverkets praktisering av lov, forskrifter og retningslinjer
  • være referanse- og støttegruppe for de regionalt navneansvarlige og for forvaltningsansvarlig for stedsnavn (Anne Svanevik)
  • følge opp framdriften med ajourføring og utvikling av Sentralt stedsnavnregister (SSR)
  • utarbeide budsjett og regnskap overfor Kulturdepartementet

I Navnerådet sitter følgende representanter i perioden 01.07.2019–30.06.2021:

Enhet Representant Vararepresentant
Kartverkets ledelse Hege Sælid (leder) Lars Elsrud
Sentralt stedsnavnregister (SSR) Kjetil Ringen Ben Worsley
Landdivisjonen, fylkeskartkontorene Berit Sandnes Aud-Kirsti Pedersen
Sjødivisjonen Inger Tellefsen Kjersti Svendsen Sunde
Juridisk tjeneste Trine Marie Gasmann Hilde Bulling
Fast representant Anne Svanevik (sekretær)  

2.3 Fylkeskartkontorene og de regionalt navneansvarlige

Ledermøtet i Kartverket 30.05.1991 vedtok at det enkelte fylkeskartkontor ble tillagt vedtaksretten for skrivemåten av stedsnavn, på vegne av Kartverket. Det er fylkeskartsjefen som er formell saksbehandler og gjør vedtaket ved å underskrive et vedtaksbrev. Kartverket har imidlertid organisert arbeidet med stedsnavn ved at det er fire regionalt navneansvarlige (regionene øst og vest har felles navneansvarlig).

Retningslinjene i kapittel 1 gir utfyllende regler for hvordan vedtak skal gjøres og i hvilke saker forvaltningsansvarlig for stedsnavn skal involveres.

Oversikt over formell saksbehandler (dvs. fylkeskartsjef), regionalt navneansvarlig og kontaktperson for hvert enkelt fylkeskartkontor:

Fylkeskartkontor Formell saksbehandler Regionalt navneansvarlig Kontaktperson
Oslo Tor Ivar Solsrud Majercsik Erlend Trones Erlend Trones
Hamar Håkon Dåsnes Erlend Trones Bjørn Trygve Haugen
Skien Geir Mjøen Maria Ellingsen Arne Løwe
Kristiansand Lars Fredrik Gyland Maria Ellingsen Maria Ellingsen
Stavanger Steinar Wergeland Erlend Trones Roar Haugland
Bergen Anne Lien Erlend Trones Anne Lien
Molde Kari Aalvik Buset Berit Sandnes Sverre Steinnes
Trøndelag Lars Mardal Berit Sandnes Berit Sandnes
Bodø Finn Ørnes Aud-Kirsti Pedersen Finn Ørnes
Troms og Finnmark Steinar Vaadal Aud-Kirsti Pedersen Aud-Kirsti Pedersen

3 Reising av namnesak

3.1 Reising av namnesak i Kartverket

3.1.1 Kven kan ta opp namnesak?

 Ref. lov om stadnamn § 6:
"Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av:"

  1. ”eit offentleg organ og andre som er nemnde i § 1 tredje ledd”
    Kartverket kan dermed ta opp namnesak med for eksempel ein kommune.
  2. ”eigaren eller festaren i saker som gjeld namn på eige gardsbruk eller eigedom”
  3. ”ein lokal organisasjon med særleg tilknyting til eit stadnamn”
  4. ”stadnamntenesta”

3.1.2 Når skal ein reise namnesak?

Dette temaet er forklart meir detaljert i kapittel 1, avsnitt 1.2 Retningslinjer for når Kartverket skal reise namnesak.

Kartverket reiser namnesak i desse tilfella:

  1. Ved ekstern oppmoding om å reise namnesak (sjå avsnitt 3.3). 
  2. Ved internt ønske om å reise namnesak, særleg dersom namnet er ”stort og viktig”. Det kan vere at det er ulike skrivemåtar av det same namnet i bruk på ulike produkt, eller at namnet bør ha ein annan skrivemåte etter stadnamnlova, eller at skrivemåten byggjer på ei feiltolking av namnet.
  3. Når det er behov for eit nytt stadnamn i eit produkt, og det ikkje ligg føre godkjend skrivemåte av namnet.

3.1.3 Korleis skal ein reise namnesak?

  1. Namnesaka skal registrerast i SSR før oppstartsbrevet blir sendt ut. Nummeret på namnesaka får ein automatisk frå SSR, og dette nummeret skal takast med i overskrifta i brevet. Alle namn i SSR som inngår i saka, skal registrerast.
  2. Legg den foreslåtte skrivemåten/dei foreslåtte skrivemåtane inn i SSR med status F (foreslått). Ansvarleg for SSR (Kjetil Ringen) kan hjelpe til med å ta informasjonen ut på standard namnesaksskjema dersom ein ynskjer det.
  3. Standard tilbakemelding blir send til den som har sendt førespurnaden. Dette skal skje innan 1 månad etter at førespurnaden er motteken.
  4. Saka blir send over til kommunen i form av oversendingsbrev, ev. med vedlagd standard namnesaksskjema påført naudsynte kolonnar. I oversendingsbrevet kan ein forklare kor viktig saka er og samanhengen med andre saker. Ein skal gje kommunen ein tidsfrist på 2 månader.

 

3.2 Vedtaksorgan

§ 7 i stadnamnlova seier kva for organ som kan velje namn på ulike objekt og vedta skrivemåten av stadnamn.

3.2.1 Kommunen

"Kommunen vel namn på og vedtek skrivemåten av på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, kommunale anlegg o.l. og vedtek skrivemåten av offisielle adresser.”

3.2.2 Fylkeskommunen

”Fylkeskommunen vel namn på og vedtek skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l.”

3.2.3 Kartverket (og andre statlege organ)

”Statlege organ vel namn på statlege anlegg. Eit reinbeitedistrikt vel namn på distriktet. Statens kartverk vedtek skrivemåten av gardsnamn, bruksnamn, seternamn, naturnamn, namn på reinbeitedistrikt, namn på statlege anlegg o.l. dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift.”

Det vil seie:
Naturnamn
Nedervde gardsnamn/bruksnamn (med eigne reglar for eigarfastsette skrivemåtar)
Seternamn
Namn på statlege anlegg og liknande dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift

3.2.4 Andre vedtaksorgan

Døme:
Kongen i statsråd:    kommunenamn, namn på verneområde
Bispedømmeråda:   kyrkjenamn

 

3.3 Saksgang og saksbehandling

Sjå artikkelen Saksgang og saksbehandling i namnesaker på Kartverkets nettsider.

 

4 Saksbehandling og navnevedtak


Se forskriften § 8 Saksbehandling

4.1 Reising av navnesak

Se kapittel 3, avsnitt 3.1

4.2 Høringsrunde

4.2.1 Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene – gjelder alltid samiske og kvenske navn og ved behov norske navn

I områder med samiske og kvenske navn må saken sendes til stedsnavntjenesten for samisk og/eller kvensk. Stedsnavntjenesten skal vurdere om det fins samiske og/eller kvenske navn på objektet og gi en foreløpig tilråding om skrivemåte til kommunen før saken blir sendt ut på høring. Om grunnlaget for tilråding, se 4.3.1.

Der det ikke er behov for foreløpig tilråding, sender vedtaksorganet saken direkte til kommunen.

4.2.2 Kommunen

Det er kommunen som organiserer og samordner den lokale høringa, jf. § 8 i loven. Kommunen annonserer saken, slik at folk kan komme med sine synspunkter. Den skal også sende saken til lokale organisasjoner med særlig tilknytning til navnet, f. eks. historielag, mållag, grunneierlag, velforeninger m.m. for å få uttalelser. Er det en kommunal navnekomité, vil den få oversendt saken. Grunneiere/festere skal tilskrives dersom det er foreslått skrivemåte av navn på deres eiendom (bruksnavn). Kommunen ønsker gjerne selv å uttale seg om navn innen kommunen.
Kommunen sender de innkomne høringsuttalelsene og sine egne til stedsnavntjenesten.
Total saksbehandlingstid for kommunen inkl. lokal høring er inntil 2 måneder.

4.2.3 Navn som gjelder flere kommuner/fylker. Samordning

Noen ganger er det slik at flere kommuner eller fylker blir berørt av et navnevedtak. Det kan skje i forbindelse med navn på grensefjell, elver, nasjonalparker m. m. Da vil vedtaksorganet sende saken samtidig til de berørte kommunene og fylkeskommunene og se til at alle får gitt sine høringsuttalelser. Når mer enn én kommune er berørt, har fylkeskommunen(e) rett til å uttale seg.

Se vedlegg A, Behandling av navn som gjelder flere fylker.

4.2.4 Grunneiere

Siden sommeren 2015 har grunneier hatt rett til å fastsette skrivemåten av navnet på egen eiendom (eget bruk). Hovedregelen er fortsatt at vedtak om skrivemåten av gardsnavn skal være retningsgivende for bruksnavn som er identisk med gardsnavnet, eller der gardsnavnet går inn som en del av bruksnavnet. Men dersom grunneier kan dokumentere at skrivemåten han/hun ønsker på eget gardsbruk eller eiendom, har vært i offentlig bruk som bruksnavn, kan grunneieren avgjøre skrivemåten. Kartverket skal fortsatt være formelt vedtaksorgan.
Skrivemåten av bruksnavnet kan i disse tilfellene bli vedtatt uten lokal høring. Men grunneieren kan be om å få tilråding fra stedsnavntjenesten i Språkrådet. Se lovens §§ 5 og 8.

Se vedlegg F og G.

4.2.5 Lokale lag og organisasjoner

Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjelder stedsnavn som organisasjonen har særlig tilknytning til.

4.2.6 Privatpersoner

Det kan også komme inn uttalelser fra privatpersoner. Disse kan inneholde nyttige og interessante opplysninger for stednavntjenesten og for vedtaksmyndigheten.

 

4.3 Vedtak

4.3.1 Høringsuttalelser. Tilråding fra stedsnavntjenesten

Etter å ha mottatt uttalelsene fra høringsrunden utarbeider stedsnavntjenesten tilråding om skrivemåte til vedtaksorganet. Forslaget om skrivemåte bygger på det stedsnavntjenesten vet om navnet: betydningen av navnet, den lokale, nedarvede uttalen av navnet og om skrifttradisjon knyttet til navnet, og på hva stedsnavnloven sier om normering av stedsnavn. Det kan også spille en rolle hva som er vedtatt skrivemåte av denne typen navn i det aktuelle området. Opplysninger som er kommet i høringsrunden kan føre til at stedsnavntjenesten gir en annen tilråding i denne omgangen enn i den første, i tilfeller der det har vært en foreløpig tilråding (hvis saken gjelder samiske eller kvenske navn og i særtilfelle norske navn).

4.3.2 Vedtak

Se kapittel 1, avsnitt 1.1.2, punkt 4.

Tilråding
Til støtte for vedtaksorganet foreligger tilråding fra stedsnavntjenesten. Stedsnavntjenesten har den navnefaglige ekspertisen, og deres tilråding må tillegges stor vekt.

Høringsuttalelser
Den regionalt navneansvarlige skal vurdere høringsuttalelsene, som skal følge saken, og vurdere dem i forhold til hva stedsnavnloven sier. Særlig må saksbehandleren ta hensyn til uttalelse fra kommunen og hva eier/fester uttaler i saker uttaler i saker som omhandler tradisjonelle gårdsnavn og bruksnavn. De lokale høringsuttalelsene skal følges så lenge de tilfredsstiller lov og forskrift. Dersom den navneansvarlige ønsker å etterkomme lokalt ønske som kan være i strid med lov eller forskrift, rådspør forvaltningsansvarlig for stedsnavn. Se pkt. 1.1.2 Retningslinjer, underpunkt 4.

Lov om stadnamn
Hovedregel

  1. Lovens § 4: «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk, samisk og kvensk. Skogfinske stadnamn på Austlandet følgjer norske rettskrivingsprinsipp.»
  2. Som hovedregel skal en følge de formene (hoved- eller sideformer) i nynorsk eller bokmål som ligger nærmest uttalen når det gjelder norske navn.
  3. Lovens § 4: «Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta.»
  4. Det skal tas hensyn til tidligere normeringspraksis.

Unntak

  1. Det kan i visse tilfeller bli benyttet regionale eller lokale former.
  2. Lovens § 4:
    «Har skrivemåten vore lenge i bruk, og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp.»
  3. Forskriftens § 1, første ledd:
    «Stadnamn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal skrivast i samsvar med gjeldande rettskriving, når ikkje anna følgjer av reglane nedanfor. Stadnamn som inneheld utdøydde eller uklare språkelement, skal skrivast i samsvar med gjeldande rettskrivingsprinsipp.»

Se lov om stadnamn § 4 Reglar om skrivemåten, og merknadene til denne paragrafen, samt Forskrift om stadnamn.

Spesielle regler for bruksnavn
Se avsnitt 4.2.4 Grunneiere.

Retningsadjektiver o.l.
Se vedlegg B, Ord for retning og størrelse i samband med stedsnavn.

Samordning
Der flere fylker og flere navneansvarlige er involvert, må de navneansvarlige samordne vedtaksprosessen og komme fram til ett felles vedtak på vegne av Kartverket.

Se vedlegg A, Behandling av navn som gjelder flere fylker.

4.3.3 Vedtaksbrev

Når vedtak er gjort, skal det sendes ut vedtaksbrev. Malene vil ligge i Kartverkets samhandlingsportal under Stedsnavn eller i Arken. Bruk brevmalen til det aktuelle fylkeskartkontoret. Mottakere av vedtaksbrev er kommunen, stedsnavntjenesten, ev. fylkeskommunen og andre etater avhengig av hvilke navneobjekt det er snakk om. Brevet blir skrevet av den navneansvarlige og lagt i Arken, under navnesak i riktig kommune. Derfra blir det hentet fram av fylkeskartsjef, som skriver under på vedtaksbrevet og sender det til adressatene fra sitt kontor. I saker som involverer flere fylkeskartkontorer, skal begge/alle fylkeskartsjefer skrive under på vedtaksbrevet.

4.3.4 Navnesaksskjema

Det kan sendes ut navnesaksskjema sammen med vedtaksbrevet. Det skal påføres år, sak og løpenummer, samt nummer og navn på kommunen. Videre må disse kolonnene være utfylt: navneenhets-ID, løpenummer, koordinater, navnetype og vedtak. Normalt skal også disse kolonnene være utfylt: skrivemåte i offentlig bruk, skrivemåteforslag, høringsuttalelse, tilråding, skrivemåtestatus og statusdato. Skjemaet arkiveres i Arken på samme sted som vedtaksbrevet.

4.3.5 Vedtak gjort av andre vedtaksorganer

Kartverket v/ fylkeskartkontoret skal ha melding om navnevedtak gjort av andre vedtaksorganer, for å kunne legge inn vedtakene i SSR. Innmelding av vedtaket skal inneholde de opplysningene som er gjengitt i forskriftens § 13. Som offentlig organ og bruker av stedsnavn har Kartverket klagerett på andre vedtaksmyndigheters navnevedtak. Men vi er tilbakeholdne med å klage. Vedtak som går på tvers av tidligere fattede vedtak, bør vi imidlertid reagere på.

 

4.4 Innlegging i sentralt stedsnavnregister (SSR) og matrikkelen

4.4.1 Registrering i SSR. Skrivemåtestatus

Når vedtak er gjort, skal vedtatt skrivemåte umiddelbart legges inn i SSR. Navnevedtak som blir gjort etter normal saksgang, får koden V – Vedtatt, mens samlevedtak får koden S – Vedtatt (samlevedtak). Vedtaksdato er samme dag som vedtaksbrevet blir skrevet. Det kan noen ganger være aktuelt å vente med å sende ut vedtaksbrev og navneliste til etter at vedtakene er lagt inn i SSR.

For innlegging og behandling av stedsnavn i SSR, se kapittel 6.

4.4.2 Navnetypebetegnelser i kombinasjon med stedsnavn

Når stedsnavnet er brukt i sin hovedfunksjon, bruker vi ikke navnetypebetegnelse i tillegg til navnet (f. eks. bruk/gård, grend, tettsted, by, område, land).
Eks.: Vollan, Åsgrenda, Hommelvik, Tromsø, Varanger osv.

Når et stedsnavn er tatt i bruk som navn på institusjon, bygning, anlegg, konstruksjon, kommune, fylke osv. tas typebetegnelsen med. Det er her ikke naturlig at det egentlige stedsnavnet står alene.

4.4.3 Tradisjonelle navn og nye funksjoner

Av og til blir det igangsatt ny virksomhet på et sted som har et tradisjonelt navn fra før. F.eks. kan ei opprinnelig seter bli ombygd til turisthytte. Da beholder stedet sitt opprinnelige, tradi-sjonelle navn med sin opprinnelige typebetegnelse, og Kartverket bestemmer skrivemåten. I tillegg kan vi opprette et nytt objekt med den samme koordinatbestemmelsen, men med ny typebetegnelse, i dette tilfellet turisthytte. Her er navnet privat, og eier bestemmer skrive-måten.

Turisthytter og hoteller får ofte nye navn ved eierskifte. På kartet er det derfor praktisk å benytte det tradisjonelle navnet og markere serverings-/overnattingssteder med symboler. Et par eksempler er Kongsvoll (Kongsvold Fjeldstue) i Oppdal kommune og Smukksjøsæter (Smuksjøseter fjellstue) i Sel kommune.

4.4.4 Oppretting i matrikkelen

Når det er gjort vedtak på adressenavn (gate-/vegnavn, inkl. såkalte områdenavn), adressetilleggsnavn og kretsnavn (grunn-, valg-, skolekrets og kirkesokn), skal den vedtatte skrivemåten legges inn i matrikkelen, og adressenavn i SSR vil bli oppdatert fra matrikkelen. Vedtak på bruksnavn legges inn i SSR, og bruksnavn i matrikkelen vil bli oppdatert fra SSR.

Koblingen mellom SSR og matrikkelen var klar i mai/juni 2019, se informasjon på Kartverkets nettsider.

  

4.5 Klageordningen

Se kapittel 5.

Vedlegg

Vedlegg til kapittel 4


Vedlegg A - Behandling av navn som gjelder flere fylker

Vedlegg B - Ord for retning og størrelse i samband med stedsnavn

Vedlegg F - Gjennomføring av navnesaker etter lovendring juli 2015

Vedlegg G - Eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn

 

5 Klageordninga

5.1 Klagerett

Klageordninga er omtalt i lov om stadnamn § 12 og forskriftens § 10.

Desse har klagerett på namnevedtak som er fatta av Kartverket:

  • Eigarar/festarar av brukseigedom for namn på deira bruk
  • Kommunen
  • Fylkeskommunen
  • Offentlege organ og selskap for namn dei skal bruke i tenesta
  • Lokale lag og organisasjonar for namn som dei har serleg tilknyting til

Stadnamntenesta har ikkje klagerett.

 

5.2 Klagefrist

Det er tre vekers klagefrist frå det tidspunktet då klagaren er blitt gjort kjend med vedtaket. Ein kan forlenge klagefristen dersom det blir søkt om dette. Klagen skal gå til vedtaksorganet. Det er likast at kommunen tek imot klagane og sender dei som er komne innan tidsfristen samla til vedtaksorganet. Kartverket har rett til å klage på namnevedtak fatta av andre vedtaksorgan med den same klagefristen.

 

5.3 Klagebrev. Skrivemåtestatus K

Når godkjend klage er motteken, skal vi endre skrivemåtestatusen i SSR frå V – Vedtatt eller S – Vedtatt (samlevedtak) til K – Klage, og statusdatoen vert sett til datoen for brevet frå klagaren. Koden K – Klage er i prinsippet lik koden G – Godkjend, og skrivemåten er altså fullt lovleg å bruke.

Klagaren kan be om at ein påklaga, ny skrivemåte ikkje vert brukt før det ligg føre endeleg vedtak i saka. Den aktuelle kartredaksjonen må få spesiell melding i dei få tilfella der dette er aktuelt.

 

5.4 Ny runde

Oversendingsbrev med klagane vert sendt til kommunen. Derfrå startar saka på ein ny runde med lokal høyring og tilråding frå stadnamntenesta før saka kjem attende til vedtaksorganet. Når det blir klaga på eit namnevedtak, skal alle som har utskilde bruk med det aktuelle namnet, ha melding om dette. Om høyrings- og vedtaksprosessen: sjå 4.2 Høringsrunde og 4.3 Vedtak.

Kartverket kan velje å gjere om vedtaket utan ny runde med lokal høyring, men dette er eit unntak (sjå 5.5)

 

5.5 Omgjering av vedtak

Kartverket kan gjere om vedtaket utan å sende saka på ny høyring og tilråding, i følgje forvaltningsloven § 33, andre ledd. Dersom Kartverket gjer om det opphavelege vedtaket og gjer nytt namnevedtak, skal nytt vedtaksbrev skrivast og den vedtekne skrivemåten verte lagd inn i SSR med skrivemåtestatus V – Vedtatt. Vedtaksbrevet blir sendt til dei same mottakarane, og klagefristen på det nye vedtaket er den same: tre veker.

 

5.6 Klage på omgjort vedtak

Blir det klaga på det nye vedtaket (sjå 5.5), må saka med alle dokumenta bli send til avgjerd i Klagenemnda. Dette gjeld viss Kartverket vedtok skrivemåten som klagaren i fyrste runde ville ha. Viss Kartverket vedtok ein annan skrivemåte som ikkje var påklaga tidlegare, skal saka sendes ut på ein ny runde (sjå 5.4).

 

5.7 Klagenemnda for stadnamnsaker

Dersom Kartverket held fast på opphavelege vedtak også i denne omgangen, vert saka med alle dokumenta send til Klagenemnda for stadnamnsaker til vurdering og endeleg vedtak. I klagenemnda sit ein jurist som leiar med dobbeltstemme, to stadnamnekspertar og to lekpersonar. Klagenemnda er oppnemnd av Kulturdepartementet. Nemndas vedtak er endelege og kan ikkje påklagast.

 

5.8 Omgjering eller gjenopning av namnesaker

Når det er gjort vedtak om skrivemåten for eit stadnamn, er dermed alle andre skrivemåtar ulovlege å bruke for dei instansane (stat, kommune osv.) som må følgje stadnamnlova (jf. lov om stadnamn § 11 Bruk av stadnamn). I Sentralt stadnamnregister (SSR) får desse skrivemåtane status ”Avslått”.

Når namn blir lasta inn i SSR, vil skrivemåten få status ”Avslått” når namnet blir lagt inn, dersom det allereie er gjort vedtak om ein annan skrivemåte for det same namnet. Det skjer altså sjølv om denne skrivemåten kanskje ikkje var vurdert i den opphavlege namnesaka. Dersom slike til nå ukjente avslåtte skrivemåtar gir stadnamntenesta informasjon som kunne hatt noko å seie for utfallet av namnesaka, må det vere lovleg å reise ei ny namnesak (jf. lov om stadnamn § 10 Gjenopning).

 

5.9 Klager på bruksnamn


Sjå Vedlegg A.

 

Vedlegg

Vedlegg til kapittel 5


Vedlegg A - Klage på bruksnavn

 

6 Sentralt stedsnavnregister (SSR)

6.1 Innledning

Sentralt stedsnavnregister (SSR) bygger opprinnelig på kartnavndatabaser over alle navn som forekom på hovedkartserien Norge 1:50 000. Disse kartbladvise databasene ble samlet i en landsdekkende database i perioden 1989–91, som et grunnlag for å lage et 3-binds navneregister for Forsvaret.

Lov om stadnamn forutsetter i § 14 Stadnamnregister: "Det skal førast eit sentralt stadnamnregister". I merknadene til loven står det at registeret "er tenkt lagt til Statens kartverk, som alt har byrja å byggja opp eit slikt register over namn på hovudkartserien". Det var naturlig at dette ble lagt til Kartverket, som allerede hadde etablert en navnedatabase.

SSR er i dag også oppdatert med navn fra andre kartserier (Økonomisk kartverk, sjøkart etc). Registeret oppdateres kontinuerlig med alle navnevedtak som gjøres i henhold til lov om stadnamn – av Statens kartverk, kommunene og andre vedtaksinstanser.

 

6.2 Installasjon

Informasjon om installasjon av programmet SSR 2.0 er tilgjengelig i brukerveiledning publisert internt i Kartverket.

 

6.3 Innlegging av vedtak

Innlegging av vedtak er beskrevet i føringsinstruks og brukerveiledning publisert internt i Kartverket.

 

6.4 Sosi stedsnavn

Informasjon om SOSI Stedsnavn er tilgjengelig på Kartverkets nettsider.

Gjeldende versjon er 4.5.

 

6.5 Produktinformasjon

Stedsnavndata kan lastes ned gratis fra nettsidene til Geonorge.

 

Vedlegg

Vedlegg til kapittel 6


Vedlegg G - Føring av merknader til eigarfastsette skrivemåtar

Vedlegg H - Om forenklet rutine i behandlingen av stedsnavn