Siste oppdatering

Brukerveiledning posisjonstjenester

Denne brukerveiledningen gir brukere av Kartverkets posisjonstjenester en oversikt over oppsett av utstyr, teknisk informasjon og spesielle forhold som gjelder ved måling med CPOS og DPOS.

For å koble opp mot tjenesten gjør du følgende:

  1. Koble deg opp via internett med tilkoblingsadresse (NTRIP caster IP og port): 159.162.103.14:2101
  2. Legg inn ditt brukernavn og passord, og spesifiser ønsket mountpoint fra tabellen under.
  3. Velg blant tilgjengelige tjenester:
Mountpoint GNSS-system Korreksjonsformat Tilleggsinformasjon
CPOSGPS GPS RTCM 3.1  
CPOSGLONASS GPS+GLO RTCM 3.1  
CPOSCMR GPS+GLO CMR+  
CPOSRTCM32 GPS+GLO+GAL+BDS RTCM 3.2 MSM4  
HREFNN1954 GPS+GLO RTCM 3.1 HREF NN1954 tilgjengelig
HREFNN2000 GPS+GLO RTCM 3.1 HREF NN2000 tilgjengelig
SVALBARD GPS+GLO RTCM 3.1 Nærmeste base, Svalbard
DPOS GPS+GLO RTCM 2.3  

Trenger du hjelp?

 

Andre innstillinger

  • Hvis det må spesifiseres, skal utsendelse av NMEA-posisjon til CPOS skje hvert 10. sekund.
  • Hvis mulig, spesifiser VRS (Virtuell referansestasjon) som metode.
  • RMS, elevasjonsvinkel, fixing level osv. kan settes til samme verdier som ved tradisjonell RTK-måling.
  • Koordinatsystem: EUREF89 og ellipsoidisk høyde.

For ytterligere informasjon om oppsett av roverutstyr henvises det til utstyrsleverandør.

Feilsøking ved oppkobling

Dersom du får problemer ved oppkobling, bør følgende kontrolleres:

  • Sjekk at du bruker riktig IP-adresse og IP-portnummer.
  • Sjekk at brukernavn og passord er riktig.
  • Sjekk at riktig korreksjonsformat er valgt (RTCM-versjon).
  • Vurder om dårlig mobildekning kan være årsaken.
  • Sjekk driftsmeldinger fra Kartverkets kontrollsenter.

Etter at alle disse punktene er kontrollert og det fortsatt ikke fungerer, ring din CPOS-forhandler mens du er ute i felt. Du kan også ringe Kartverkets kundesenter på telefon 32 11 80 00.

Høydereferansemodell (måling i NN2000)

HREF-modell kan legges inn som fil på utstyret eller mottas sammen med korreksjonene. HREF-meldingene i korreksjonsdatastrømmen fra CPOS sendes som RTCM 3.1 MT1021 + MT1023, og utstyret må således ha støtte for mottak og dekoding av disse for å kunne nyttiggjøre seg av dem. For nærmere informasjon om implementering og bruk av HREF, kontakt din utstyrsleverandør.

Virkemåte

CPOS og DPOS er nettverkssystemer som benytter virtuelle referansestasjoner (VRS). VRS ivaretar alle basefunksjonene; dette betyr at kunden slipper å etablere en egen basestasjon og kontrollere at denne er satt opp riktig - og fungerer korrekt til enhver tid. På roversiden må arbeidet kvalitetssikres på lik linje med bruk av RTK med egen basestasjon.

For å få data som er gyldige i det området du skal måle i, må roveren oppgi sin posisjon. Det tas utgangspunkt i den første mottatte posisjon som sendes inn til kontrollsenteret. Det anbefales at man verifiserer at GNSS-mottakeren er kommet skikkelig i gang med posisjonsbestemmelsen (ukorrigert) før man kobler til.

Det beregnes så virtuelle GNSS observasjonsdata for det punktet som GNSS-mottakeren befinner seg i, og disse sendes så til bruker. Det dannes da en virtuell referansestasjon (VRS) i dette punktet. Bruker gjør så vektormålinger mot denne i stedet for en fysisk base. Når bruker har beveget seg 5 km fra den virtuelle referansestasjonen, genereres det automatisk en ny. Dermed vil du aldri befinne deg mer enn 5 km fra punktet som referansedataene refererer seg til, noe som gir deg tilsvarende lik nøyaktighet så lenge du befinner deg innenfor dekningsområdet. Vær oppmerksom på at det dannes en ny VRS hvis du bryter forbindelsen og kobler deg opp igjen.

Initialisering

For å kunne måle med høy grad av nøyaktighet er en i CPOS avhengig av å ha en korrekt fix-løsning. GNSS-mottakeren danner fix-løsning basert på egne observasjoner som sammenstilles med referansedata fra CPOS. Fix-løsning vil si at de ukjente antall hele bølgelengder i avstandene til hver satellitt er bestemt. Tiden det tar å beregne fix-løsning kalles initialiseringstid. De samme faktorer som påvirker nøyaktigheten vil også virke inn på initialiseringstiden.

Blant annet kan spesielt mye uro i ionosfæren i perioder føre til lang initialiseringstid eller at fix-løsning ikke oppnås. Dersom man har ventet i 2 minutter eller mer etter at man koblet seg til uten å få fix-løsning, anbefales det å bryte tilkoblingen og koble til på nytt.

I områder med dårlig mobildekning kan den dårlige forbindelsen gå ut over initialiseringstiden. Det anbefales derfor å følge med på signalstyrken, dersom dette er mulig. Ved lav signalstyrke kan det bli brudd i dataoverføringen.

Forhold som påvirker nøyaktigheten

Ved alle former for GNSS-måling kan nøyaktigheten reduseres av noen eksterne forhold. Dette gjelder også korreksjonstjenester som CPOS og DPOS.

  • Satellittgeometri:

    PDOP (Position Dilution of Precision) gir brukerne en indikasjon på satellittgeometrien for de tilgjengelige satellittene. Med en god geometri (dvs. god spredning av satellittene utover himmelhvelvingen) vil en feil i observasjonene i mindre grad forplante seg til feil i bestemmelse av punktets posisjon enn ved en dårlig geometri. En dårlig satellittgeometri vises gjennom en høy PDOP, mens en lav PDOP representerer en god satellittgeometri. En tommelfingerregel er at en PDOP på under 4 er ønskelig. På de fleste GNSS-mottakere kan brukerne angi en øvre grense for PDOP, for at GNSS-mottakerne ikke skal registrere posisjoner dersom denne grensen overskrides. I de tilfellene der det er få satellitter tilgjengelig, kan det være behov for å benytte en elevasjonsmaske lavere enn 10-15° for å få med flest mulig satellitter. Om man velger å redusere elevasjonsmasken, må man imidlertid være oppmerksom på at signalene fra de lave satellittene kan være beheftet med noe større feil.
  • Forstyrrelser i ionosfæren – mål med høy elevasjonsmaske:

    Når man mottar korreksjonsdata, inneholder disse blant annet korreksjoner for den forsinkelsen GNSS-signalene er utsatt for under ferden gjennom ionosfæren. Selv om beregningen av korreksjonene er basert på en ionosfæremodell som er optimalisert for nordiske forhold, klarer man ikke med dagens teknologi å fange opp alle endringer som skjer i dette laget av atmosfæren. GNSS-brukere bør derfor merke seg dager med høy ionosfærisk aktivitet, og ta sine forholdsregler i denne perioden. I perioder med ustabil ionosfære, er det viktig å være kritisk til signaler fra satellitter som ligger lavt over horisonten. Signalene fra disse satellittene får ekstra lang gangvei gjennom ionosfæren, og vil derfor bidra med mye støy i beregn
  • Flerveisinterferens (multipath) – vær oppmerksom på reflekterende flater:

    Flerveisinterferens er at antenna mottar et satellittsignal som er reflektert fra en eller annen gjenstand i nærheten av antenna, i stedet for signalet som kommer direkte fra satellitten. En slik flate kan være en bygning, bil, en vann- eller snøflate eller andre reflekterende objekter. Flerveisinterferens kan også være et problem i skog. Når en GNSS-antenne er utsatt for flerveisinterferens, registrerer ikke GNSS-mottakeren den riktige avstanden mellom satellitten og antenna, men derimot avstanden fra satellitten via den reflekterende flaten og til antenna. Under planleggingen av målingene må derfor operatøren være oppmerksom på mulige refleksjonskilder i nærheten av punktet som skal måles inn. De fleste GNSS-mottakerne har i dag avanserte algoritmer for reduksjon av virkningen av flerveisinterferens. Likevel må operatøren være oppmerksom på at målinger som blir utført nær reflekterende flater fortsatt vil være utsatt for en viss grad av denne type feil.

Dokumentasjon og kvalitetssikring av målinger

Som ved all landmåling er det viktig å måle med kontroll og gjøre overbestemmelse for å kunne dokumentere nøyaktigheten og sikre seg mot feil. Dette betyr at en må forsikre seg om at roveren er satt opp og blir brukt på korrekt vis.

Dersom det er mulig, vil en kontrollinnmåling av eksisterende fastmerker gi en indikasjon på målenøyaktigheten i området i den aktuelle tidsperioden. Dersom det er krav til analyse og dokumentasjon av de målingene som gjennomføres, anbefales det å utføre dette på koordinatnivå istedenfor på vektornivå.

Roveren må lagre koordinater under målearbeidet, som siden kan importeres inn i et utjevnings- og analyseverktøy. Det finnes flere slike verktøy på markedet som har moduler for å utjevne og analysere på koordinatnivå.

For øvrig vil vi henvise til siste utgave av standarden ”Satellittbasert posisjonsbestemmelse” som gir en anbefaling om hvordan satellittbasert posisjonsbestemmelse bør utføres og hvor dokumentasjon av målinger omtales.

For krav til målinger etc., henvises det til standardene:

Del