Prosjektet skal bidra til å oppfylle forventningene til utvikling av matrikkelen fra både offentlig og privat sektor. I tildelingsbrevet for 2019 ba Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kartverket om å «øke kvaliteten på matrikkelen og sikre at denne holder et forsvarlig teknologisk nivå og kommuniserer godt som nasjonal felleskomponent». Prosjektet går frem til 2022.

Bred sammensatt referansegruppe

Kartverket ønsker godt samspill og samarbeid med eksterne brukere og samarbeidsparter. Dialog og innspill er viktig for å styrke rollen, funksjonen og bruken til matrikkelen.

–Vi har etablert en bred sammensatt referansegruppe.  Hensikten er gjennom god dialog å oppnå deltakelse og eierskap, samt å få gode råd og innspill til riktige prioriteringer og tiltak. Vi opplever at det er konstruktive diskusjoner og bra innspill, sier prosjektleder Siri-Linn Ektvedt.

I referansegruppen sitter følgende: Etnedal kommune, Trondheim kommune, Oslo kommune, KS, Statens Vegvesen, Skatteetaten, Geomatikkbedriftene, DiBK, Statskog, Nibio, Domstoladministrasjonen og SSB. Kartverket er også representert med egne fagpersoner. Referansegruppen møtes jevnlig. Siden oppstarten i januar har det vært tre møter.

Tredelt prosjekt

Masterplan matrikkel, som prosjektet blir kalt, er organisert i tre underliggende delprosjekter:

  1. Tekniske forbedringer
  2. Funksjonelle forbedringer
  3. Økt datakvalitet

I delprosjektet om tekniske forbedringer fokuseres det på økt sikkerhet, bruk av mer gratis/«open source» programvare, bedre IT-forvaltning i Kartverket, komme opp på supporterte komponenter, og å få et mer effektivt matrikkelsystem. I delprosjektet om funksjonelle forbedringer fokuseres det på å øke funksjonaliteten i matrikkelsystemet. Dette vil skje gjennom blant annet økt brukervennlighet, flere digitale og automatiserte prosesser og raskere saksbehandling. I det siste delprosjektet om økt datakvalitet skal prosjektet lage en overordnet strategi og forankre og organisere et langsiktig arbeid med datakvalitet.

Effektmål og samfunnsøkonomisk analyse

Effektmålene til prosjektet er blant annet å få økt bruk av matrikkelen som nasjonalt felleskomponent og basisregister, få raskere og enklere oppdatering av data, få økt effektivitet i saksbehandling og få bedre kunnskap om datakvalitet og forståelse for dette.  Det er også satt i gang et eget arbeidet med en samfunnsøkonomiske analyse i delprosjektet om økt datakvalitet, som skal sluttføres i slutten av oktober. Den langsiktige datakvalitetsstrategien vil spille på blant annet resultatene fra analysen.