Pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» er detaljerte kart over sjøbunnen og skal bidra til styrking av de blå næringene, og til en bærekraftig utvikling av små og store norske kystsamfunn.

– Jeg er veldig glad for det initiativet som er tatt for å øke kunnskapsgrunnlaget i kystsonen. Dette er et viktig arbeid for at vi skal klare å legge til rette for flere arbeidsplasser innen den blå næringen i Matfylket Rogaland, sa Solveig Ege Tengesdal (Krf) da hun markerte oppstart av kartleggingen i Stavanger ved kaia i Judaberg denne uken.

Tengesdal er fylkesvaraordfører i Rogaland og leder av styringsgruppen for regionalplan sjøareal.

Tar i bruk ny teknologi

– I dette treårige pilotprosjektet skal vi samle inn, forvalte og formidle data om sjøbunnens dybde, geologiske, biologiske og kjemiske tilstand i tre pilotområder. Vi skal samtidig ta i bruk nye metoder og ny teknologi for innsamling og behandling av data, sier prosjektleder Hanne Hodnesdal i Kartverket.

I Stavanger denne uken kartlegger Havforskningsinstituttet biologien og Norges geologiske undersøkelse kartlegger geologien. Fra før har Kartverket laget detaljerte dypdekart over landskapet på havbunnen, som ble brukt til å velge ut hvilke lokaliteter som skal undersøkes grundigere. 

Variert og rik natur

– Naturen på havbunnen i områdene vi har undersøkt er variert og rik, spesielt i de åpne dypere delene av Boknafjorden, sier seniorforsker og biolog Pål Mortensen i Havforskningsinstituttet.

Kartleggingen som nå gjøres i Stavanger skal bli detaljerte kart over sjøbunnen. Her kan planleggere i kommuner, næringsaktører og andre navigere seg gjennom terrengformasjoner, bunntyper, ankringsforhold, bunnfellingsområder, skredfarer, miljøgifter, naturtyper, habitater, og strøm, bølger, saltholdighet og temperatur fra modeller. De detaljert terrengmodellene vil være graderte, men de vil likevel danne grunnlaget for de andre kartene som blir produsert av prosjektet.

HYDROGRAF: Kartverkets motorbåt, «Lomvi», og moderfartøyet, MS Hydrograf, klare til dyst i Stavanger denne uken. Foto: Nicolien Haasbroek

Verktøy for å få kunnskap

– Marine grunnkart vil være et godt verktøy for å få kunnskap om hvilke områder som egner seg for havbruksproduksjon, fiske, fornybar energi, turisme. Kartene vil vise hvilke områder som best egner seg for næringsvirksomhet og vi kan identifisere sårbare naturtyper som det er viktig at vi verner for fremtidige generasjoner, sier Hodnesdal.

Forskerne fra Havforskningsinstituttet har denne uken dokumentert at Stavanger har flere sårbare bunnsamfunn.

– Vi har sett mange områder med sjøfjærbunn, sylindersjørosebunn, korallskog og svamphage, alle disse er på lister over sårbare bunnsamfunn, seier Mortensen.

Geologi og biologi henger tett sammen på havbunnen, og forskerne samarbeider om innsamlingen av feltdata fra forskjellige fartøy.
 
– Planen er å bruke bildedata og fysiske prøver av havbunnen til å lage sammenhengende kart over alle de svært forskjellige bunntypene som finnes i Stavanger kommune, sier maringeolog Sigrid Elvenes i Norges geologiske undersøkelse om bord på F/F Seisma.

Hittil i feltarbeidet har det også blitt tatt bunnprøver som skal analyseres for miljøgifter. 

 SEISMA: NGUs 17 meter lange forskningsfartøy FF Seisma er godt egnet til maringeologisk kartlegging av havbunnen i fjord- og kystfarvann. Foto: Nicolien Haasbroek

Ambisjon om nasjonalt program

I august starter kartleggingsarbeidet i Ålesund og Giske kommuner i Møre og Romsdal og i 2021 starter arbeidet i Skjervøy og Kvænangen i Troms. Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet  har på sikt en ambisjon om å kartlegge og sammenstille data, samt formidle data og tjenester, for hele den norske kystsonen.

Produkter som skal lages i pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge

Se også: