Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse. Arbeidet begynte i det små i 1816, og utviklet seg underveis til å bli et stort vitenskapelig prosjekt ved avslutningen i 1855.

Resultatet ble den første nøyaktige målingen av en stor del av en meridian. Dermed fikk man et godt grunnlag for å regne ut jordens form og størrelse, samtidig som det var et viktig steg i forskningen av jorden for konstruksjon av kart. Samarbeidet om Struves meridianbue ble et eksempel på internasjonalt vitenskapelig samarbeid.

Norges geografiske oppmålings direktør Christopher Hansteen bisto Struve fra 1845 til avslutningen i 1855, uten at han selv var med under feltarbeidet.

Da Bjørn Geirr Harsson oppsøkte Pulkovo-observatoriet utenfor St Petersburg i 1993, under forberedelsene til et foredrag han skulle holde om temaet på en konferanse i Melbourne året etter, ble han virkelig klar over hvilket imponerende arbeidet som lå bak Den russisk-skandinaviske gradmålingen.

Da han hadde holdt foredraget sitt, gjorde en finsk deltager forsamlingen oppmerksom på at finnene hadde vært inne på tanken om å få Den russisk-skandinaviske gradmålingen inn på UNESCOs verdensarvliste. Møteleder på konferansen, Jan de Graeve, grep sjansen og foreslo en resolusjon om det. Resolusjonen ble vedtatt. I årene som fulgte gjorde de Graeve sammen med sekretær i FIGs historiske komite, Jim Smith, en avgjørende innsats for å få prosjektet inn på Verdensarvlisten.

En søknad ble sendt tidlig i 2004, og 17. juli 2005 kunne UNESCO meddele at Den russisk-skandinaviske gradmålingen var kommet inn på Verdensarvlisten under navnet «Struves meridianbue». 34 av de opprinnelige 265 målepunktene er i dag på Verdensarvlisten.

Dette heftet er et bidrag til å informere et bredere publikum om det unike arbeidet som ble utført i vitenskapens tjeneste.

Norsk Kartmuseums Venneforening takker vårt æresmedlem Bjørn Geirr Harsson for arbeidet med å skrive dette heftet. Ideen kom opprinnelig fra ham, og han har gjort hele arbeidet. Vi takker også SpareBankstiftelsen Ringerike og Kartverket for økonomisk støtte til trykkingen av heftet.

Heftet koster kr 100,- (porto kommer i tillegg). Det kan kjøpes ved å henvende seg til Kartverket via e-post til ett av styremedlemmene i Norsk Kartmuseums Venneforening. Eventuelt kan en ringe 32 11 80 00.

Les mer