Her er alt lagt til rette for at bedrifter; både startups og tunge markedsledere sammen med universiteter og myndighetene skal bygge det nye globale geografiske informasjonssamfunnet. Byggherren Kina har tenkt stort fra første spadetak. Brede avenyer leder frem til laseropplyste høyhus og en kongressbygning, som fremstår som en hellig gral for alle som jobber med geografisk informasjon, satellittbasert posisjonsteknologi og "the science of where".

Her arrangerer FN den første verdenskongressen for geografisk informasjon senhøsten 2018. Med Kina som FNs største bidragsyter på feltet var valg av vertsnasjon enkelt for FNs ekspertkomité for geografisk informasjon. Norge var også representert på kongressen, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kartverket.

- Det er svært imponerende å se hvor langt Kina har kommet og hvor mye ressurser det landet bruker for å utnytte stedsdata i samfunnsutviklingen, sier assisterende kartverkssjef Knut Arne Gjertsen.

Vitalt for utvikling

Rundt tusen andre representanter fra myndigheter, offentlige institusjoner og bedrifter fra hele verden, også norske, er på plass sammen med ulike lokale aktører.

- Her ser vi med hvilken fart utviklingen går, og hvilke teknologiske sprang som skjer. Dette utfordrer også Norge til å være aktiv med i et løp som er vitalt for å legge tilrette for en bærekraftig utvikling, sier ekspedisjonssjef Jarle Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartemenet.

VERDENSKONGRESS: Deqing i Kina viser verden "the science of where" og var vertsby for FNs første verdenskongress for geografisk informasjon. Foto: Knut Arne Gjertsen

Alt er forbilledlig vakkert. Dandert rundt verdenskongressen og et utstillingssenter som få andre land kan matche. Det er litt som en OL-arena, bare at de som inntar arenaen denne novemberuken med fullmånen på slep, kommer på vegne av sitt land, for FN. De skal ikke konkurrere, men samarbeide og diskutere hvordan landene kan utvikle seg og bruke geografisk informasjonsteknologi for å bygge bærekraftige samfunn, der kravene til nøyaktighet er tett på millimeteren.

- Geografisk informasjon griper inn i mange viktige samfunnsområder som ressursforvaltning, planlegging og ikke minst sikkerhet og beredskap, sier Jensen.

Hot or not?

En markedsrapport fra The European Global Navigation Satellite Systems Agency beskriver i 2017 en forventning om 20 prosent årlig vekst i markedet som utvikler verdiøkende tjenester basert på satellittbaserte posisjonsdata, som GPS. Stedsdata er med andre ord hot!

Det som er det nye og grensesprengende og som gjør stedsdata helt rødglødende, er at det koples til andre teknologier og data, og brukes på helt nye måter. Stedsdata og førerløse biler er gammelt nytt. Stedsdata og ansiktsgjenkjenning er nå. Og hvordan stedsdata og ansiktsgjenkjenning i dag stedvis brukes kan få hårene til å reise seg på flere enn de som har lest «1984» av George Orwell. Det var ikke bare på denne verdenskongressen i Kina at kongressdelegatene ble identifisert og sporet ved hjelp av ansiktsgjenkjenning. I europeiske storbyer følges personer som har begått kriminelle handlinger ved hjelp av ansiktsgjenkjenning fra overvåkningskameraer. Slik finner politiet ut hvor de bor og hvem de er. Det er oppsiden.

Men hvordan er nedsiden? Og hvordan blir fremtiden? Hvilke teknologier er det stedsdata transformerer om ti år, om tjue år? Hvordan skal Norge møte dette når regjeringens ambisjon er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon?

Tett på FN

For å finne svar på dette følger norske myndigheter og Kartverket med på det som skjer på dette feltet internasjonalt. FN har siden 2011 hatt spesielt fokus på styringen, bruken og rammebetingelsene for stedsdata gjennom ekspertkomiteen for global geografisk informasjon.

AKTIV ROLLE: Ekspedisjonssjef Jarle Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er på FNs verdenskongress i Kina. Han mener det er viktig at Norge er aktiv i FNs samarbeid om geografisk informasjon. Foto: Anne Jørgensen.

Ekspedisjonssjef Jarle Jensen har fulgt arbeidet i FN nøye den siste tiden, og er fornøyd med Norges og Kartverkets FN-innsats på dette området.

- Det er viktig å være framoverlent også fra norsk side. Og det er viktig å holde oss der, i et tett internasjonalt samarbeid sånn som FNs ekspertkomité for global geografisk informasjon og underkomitéen for geodesi representerer, sier Jensen.

I forlengelsen av verdenskongressen i Deqing samles også FNs underkomité for geodesi til møte. Engasjementet er stort for å styrke den globale geodetiske referanserammen, som er grunnlaget for all stedsinformasjon samt overvåking av klima, for GPS og satellittbasert posisjonsteknologi.

- Det er basisen og fundamentet. Den grunnleggende geodesien, som vi ser mange eksempler på her, sier Jensen. Det kan Kartverkets assisterende kartverkssjef bekrefte.

- Nå begynner mye å komme på plass i forbindelse med FN-samarbeidet. Det blir nå en overgang fra planlegging til gjennomføring på flere områder. Her er det viktig at vi kjenner vår besøkelsestid og ikke blir hengende etter, sier Gjertsen.

Sårbart fundament

Norge holder trykket oppe ved å bidra i underkomitéens styre. I tillegg leder Laila Løvhøiden og Anne Jørgensen fra Kartverket hver sin arbeidsgruppe i underkomiteen. Dette fordi styringsstrukturen for stedsdatas globale referansesystem er sårbart. Å få på plass et internasjonalt rammeverk som tilrettelegger for at nasjoner kan forplikte seg til langsiktige bidrag er høyt prioritert i underkomitéen.

- Dette arbeidet er svært viktig for oss, siden det også legger grunnlaget for at det nye geodetiske jordobservatoriet i Ny-Ålesund kan utnyttes til fulle. Det er mye som må på plass av infrastruktur i resten av verden for å høste av dette. Det er viktig å bruke drivkraften vi nå ser i FN for å legge trykk på dette arbeidet, sier Laila Løvhøiden.

NY-ÅLESUND: Arbeidet i FN legger grunnlaget for at Kartverkets nye jordobservatorium i Ny-Ålesund på Svalbard kan utnyttes til fulle. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Norge har en god anseelse i dette FN-samarbeidet – særlig siden vi har tilført ressurser på geodesisiden. Utover det faglige vil jeg løfte fram Anne og Laila sitt bidrag til en gjennomføringsevne som de andre landene skryter av. Det gjør meg stolt, sier Gjertsen.

Norge er ikke alene om å engasjere seg sterkt i FNs stedsdataarbeid. Både rike og fattige land, små og store land har forstått hvor viktig dette arbeidet er for deres eget og verdens felles utvikling. Resolusjonen om den globale geodetiske referanserammen, som FNs generalforsamling vedtok i 2015, var med på å sette fart i dette arbeidet.

- Det at alle land forstår at ikke noe land kan få de nødvendige resultater ved å gjøre jobben alene, er en drivkraft vi kjenner på og som gjør dette arbeidet veldig spennende. Vi har alle ansvar for å gjøre verden bedre, sier Anne Jørgensen.

Les mer