Hopp til innhold

Håndbok for navnebehandling

8 Saksbehandling og navnevedtak

8.1 Reising av navnesak

8.2 Høringsrunde

8.2.1 Foreløpig tilråding fra navnekonsulentene – gjelder alltid samiske og kvenske navn og ved behov norske navn

I områder med samiske og kvenske navn må saken sendes til navnekonsulent for samisk og/eller kvensk. Navnekonsulenten skal vurdere om det fins samiske og/eller kvenske navn på objektet og gi en foreløpig tilråding om skrivemåte til kommunen før saken blir sendt ut på høring. Om grunnlaget for tilråding, se 8.3.1.

Der det ikke er behov for foreløpig tilråding, sender vedtaksorganet saken direkte til kommunen.

8.2.2 Kommunen

Det er kommunen som organiserer og samordner den lokale høringa. Kommunen annonserer saken, slik at folk kan komme med sine synspunkter. Den skal også sende saken til lokale organisasjoner med særlig tilknytning til navnet, f. eks. historielag, mållag, grunneierlag, velforeninger m.m. for å få uttalelser. Er det en kommunal navnekomité, vil den få oversendt saken. Grunneiere/festere skal tilskrives dersom det er foreslått skrivemåte av navn på deres eiendom (bruksnavn). Kommunen ønsker gjerne selv å uttale seg om navn innen kommunen.
Kommunen sender de innkomne høringsuttalelsene og sine egne til navnekonsulenttjenesten.
Total saksbehandlingstid for kommunen inkl. lokal høring er inntil 2 måneder.

8.2.3 Navn som gjelder flere kommuner/fylker. Samordning

Noen ganger er det slik at flere kommuner eller fylker blir berørt av et navnevedtak. Det kan skje i forbindelse med navn på grensefjell, elver, nasjonalparker m. m. Da vil vedtaksorganet sende saken samtidig til de berørte kommunene og fylkeskommunene og se til at alle får gitt sine høringsuttalelser. Når mer enn én kommune er berørt, har fylkeskommunen(e) rett til å uttale seg.

Se vedlegg A, Behandling av navn som gjelder flere fylker.

8.2.4 Grunneiere

Siden sommeren 2015 har grunneier hatt rett til å fastsette skrivemåten av navnet på egen eiendom (eget bruk). Hovedregelen er fortsatt at vedtak om skrivemåten av gardsnavn skal være retningsgivende for bruksnavn som er identisk med gardsnavnet, eller der gardsnavnet går inn som en del av bruksnavnet. Men dersom grunneier kan dokumentere at skrivemåten han/hun ønsker på eget gardsbruk eller eiendom, har vært i offentlig bruk som bruksnavn, kan grunneieren avgjøre skrivemåten. Kartverket skal fortsatt være formelt vedtaksorgan.
Skrivemåten av bruksnavnet kan i disse tilfellene bli vedtatt uten lokal høring. Men grunneieren kan be om å få tilråding fra navnekonsulentene i Språkrådet. Se lovens §§ 6 og 8.

Se vedlegg F og G.

8.2.5 Lokale lag og organisasjoner

Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjelder stedsnavn som organisa¬sjonen har særlig tilknytning til.

8.2.6 Privatpersoner

Det kan også komme inn uttalelser fra privatpersoner. Disse kan inneholde nyttige og interes-sante opplysninger for navnekonsulentene og for vedtaksmyndigheten.

 

8.3 Vedtak

8.3.1 Høringsuttalelser. Tilråding fra navnekonsulenttjenesten

Etter å ha mottatt uttalelsene fra høringsrunden utarbeider navnekonsulentene tilråding om skrivemåte til vedtaksorganet. Forslaget om skrivemåte bygger på det navnekonsulentene vet om navnet: betydningen av navnet, den lokale, nedarvede uttalen av navnet og om skrifttradisjon knyttet til navnet, og på hva stedsnavnloven sier om normering av stedsnavn. Det kan også spille en rolle hva som er vedtatt skrivemåte av denne typen navn i det aktuelle området. Opplysninger som er kommet i høringsrunden kan føre til at navnekonsulentene gir en annen tilråding i denne omgangen enn i den første, i tilfeller der det har vært en foreløpig tilråding (hvis saken gjelder samiske eller kvenske navn og i særtilfelle norske navn).

8.3.2 Vedtak

Se kapittel 1, avsnitt 1.1.2, punkt 4.

Tilråding
Til støtte for vedtaksorganet foreligger tilråding fra navnekonsulentene. Navnekonsulentene har den navnefaglige ekspertisen, og deres tilråding må tillegges stor vekt.

Høringsuttalelser
Den regionalt navneansvarlige skal vurdere høringsuttalelsene, som skal følge saken, og vurdere dem i forhold til hva stedsnavnloven sier. Særlig må saksbehandleren ta hensyn til uttalelse fra kommunen og hva eier/fester uttaler i saker uttaler i saker som omhandler tradisjonelle gårdsnavn og bruksnavn. De lokale høringsuttalelsene skal følges så lenge de tilfredsstiller lov og forskrift. Dersom den navneansvarlige ønsker å etterkomme lokalt ønske som kan være i strid med lov eller forskrift, rådspør forvaltningsansvarlig for stedsnavn. Se pkt. 1.1.2 Retningslinjer, underpunkt 4.

Lov om stadnamn
Hovedregel

  1. Lovens § 4: «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. For kvenske stadnamn skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for kvensk. Skogfinske stadnamn på Austlandet følgjer norske rettskrivingsprinsipp.»
  2. Som hovedregel skal en følge de formene (hoved- eller sideformer) i nynorsk eller bokmål som ligger nærmest uttalen når det gjelder norske navn.
  3. Lovens § 4: «Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta.»
  4. Det skal tas hensyn til tidligere normeringspraksis.

Unntak

  1. Det kan i visse tilfeller bli benyttet regionale eller lokale former.
  2. Forskriftens § 1, første ledd:
    «Stadnamn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal skrivast i samsvar med gjeldande rettskriving, når ikkje anna følgjer av reglane nedanfor. Stadnamn som inneheld utdøydde eller uklare språkelement, skal skrivast i samsvar med gjeldande rettskrivingsprinsipp. Har skrivemåten vore lenge i bruk og er vel kjend og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivingsprinsipp.»

Se lov om stadnamn § 4 Reglar om skrivemåten, og merknadene til denne paragrafen, samt Forskrift om skrivemåten av stadnamn.

Spesielle regler for bruksnavn
Se avsnitt 8.2.4 Grunneiere.

Retningsadjektiver o.l.
Se vedlegg B, Ord for retning og størrelse i samband med stedsnavn.

Samordning
Der flere fylker og flere navneansvarlige er involvert, må de navneansvarlige samordne vedtaksprosessen og komme fram til ett felles vedtak på vegne av Kartverket.

Se vedlegg A, Behandling av navn som gjelder flere fylker.

8.3.3 Vedtaksbrev

Når vedtak er gjort, skal det sendes ut vedtaksbrev. Malene vil ligge i Kartverkets samhandlingsportal under Stedsnavn eller i Arken. Bruk brevmalen til det aktuelle fylkeskartkontoret. Mottakere av vedtaksbrev er kommunen, navnekonsulenttjenesten, ev. fylkeskommunen og andre etater avhengig av hvilke navneobjekt det er snakk om. Brevet blir skrevet av den navneansvarlige og lagt i Arken, under navnesak i riktig kommune. Derfra blir det hentet fram av fylkeskartsjef, som skriver under på vedtaksbrevet og sender det til adressatene fra sitt kontor. I saker som involverer flere fylkeskartkontorer, skal begge/alle fylkeskartsjefer skrive under på vedtaksbrevet.

8.3.4 Navnesaksskjema

Det kan sendes ut navnesaksskjema sammen med vedtaksbrevet. Det skal påføres år, sak og løpenummer, samt nummer og navn på kommunen. Videre må disse kolonnene være utfylt: navneenhets-ID, løpenummer, koordinater, navnetype og vedtak. Normalt skal også disse kolonnene være utfylt: skrivemåte i offentlig bruk, skrivemåteforslag, høringsuttalelse, tilråding, skrivemåtestatus og statusdato. Skjemaet arkiveres i Arken på samme sted som vedtaksbrevet.

8.3.5 Vedtak gjort av andre vedtaksorganer

Kartverket v/ fylkeskartkontoret skal ha melding om navnevedtak gjort av andre vedtaksorganer, for å kunne legge inn vedtakene i SSR. Innmelding av vedtaket skal inneholde de opplysningene som er gjengitt i forskriftens § 13. Som offentlig organ og bruker av stedsnavn har Kartverket klagerett på andre vedtaksmyndigheters navnevedtak. Men vi er tilbakeholdne med å klage. Vedtak som går på tvers av tidligere fattede vedtak, bør vi imidlertid reagere på.

 

8.4 Innlegging i sentralt stedsnavnregister (SSR) og matrikkelen

8.4.1 Registrering i SSR. Skrivemåtestatus

Når vedtak er gjort, skal vedtatt skrivemåte umiddelbart legges inn i SSR. Navnevedtak som blir gjort etter normal saksgang, får koden V – Vedtatt, mens samlevedtak får koden S – Vedtatt (samlevedtak). Vedtaksdato er samme dag som vedtaksbrevet blir skrevet. Det kan noen ganger være aktuelt å vente med å sende ut vedtaksbrev og navneliste til etter at vedtakene er lagt inn i SSR.

For innlegging og behandling av stedsnavn i SSR, se kapittel 10.

8.4.2 Navnetypebetegnelser i kombinasjon med stedsnavn

Når stedsnavnet er brukt i sin hovedfunksjon, bruker vi ikke navnetypebetegnelse i tillegg til navnet (f. eks. bruk/gård, grend, tettsted, by, område, land).
Eks.: Vollan, Åsgrenda, Hommelvik, Tromsø, Varanger osv.

Når et stedsnavn er tatt i bruk som navn på institusjon, bygning, anlegg, konstruksjon, kommune, fylke osv. tas typebetegnelsen med. Det er her ikke naturlig at det egentlige stedsnavnet står alene.

8.4.3 Tradisjonelle navn og nye funksjoner

Av og til blir det igangsatt ny virksomhet på et sted som har et tradisjonelt navn fra før. F.eks. kan ei opprinnelig seter bli ombygd til turisthytte. Da beholder stedet sitt opprinnelige, tradi-sjonelle navn med sin opprinnelige typebetegnelse, og Kartverket bestemmer skrivemåten. I tillegg kan vi opprette et nytt objekt med den samme koordinatbestemmelsen, men med ny typebetegnelse, i dette tilfellet turisthytte. Her er navnet privat, og eier bestemmer skrive-måten.

Turisthytter og hoteller får ofte nye navn ved eierskifte. På kartet er det derfor praktisk å benytte det tradisjonelle navnet og markere serverings-/overnattingssteder med symboler. Et par eksempler er Kongsvoll (Kongsvold Fjeldstue) i Oppdal kommune og Smukksjøsæter (Smuksjøseter fjellstue) i Sel kommune.

8.4.4 Oppretting i matrikkelen

Når det er gjort vedtak på bruksnavn, adressenavn (gate-/vegnavn, inkl. såkalte områdenavn), adressetilleggsnavn og kretsnavn (grunn-, valg-, skolekrets og kirkesokn), skal den vedtatte skrivemåten legges inn i matrikkelen.

Det vil komme en nærmere beskrivelse av dette når koblingen mellom SSR og matrikkelen etter planen skal være klar i mai/juni 2019. Vedlegg C og E er derfor fjernet.

  

8.5 Klageordningen

Vedlegg

Til toppen