Hopp til innhold

Bruker du Efs? Dette må du lese

6 Tidevann og vannstand

Observert vannstand, vannstandsvarsel, tidevannstabeller og vannstandsnivåer langs norskekysten leveres av Kartverket på Se havnivå.

Tidevann

Tidevannet er den forutsigbare delen av vannstanden som skyldes påvirkningen fra måne og sol. Tidevannet kan beregnes fremover i tid. Tidevannstabeller inneholder tidspunkt for flo og fjære (høyeste og laveste tidevann) med høyder referert til sjøkartnull.

Laveste astronomiske tidevann, LAT, er det laveste tidevannet som kan forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. Høyeste astronomiske tidevann, HAT, er det høyeste tidevannet som kan forekomme på et sted under midlere meteorologiske forhold. I praksis bestemmes LAT og HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år (tidevannet har en periode på 18,6 år), og ta ut det laveste lavvannet og det høyeste høyvannet.

Vannstand

Den observerte vannstanden er et resultat av tidevannet og værets virkning på vannstanden (det meteorologiske bidraget). I områder der tidevannsvariasjonen er liten, kan værets virkning dominere den totale vannstanden i lengre perioder. I Norge gjelder dette spesielt Sørlandskysten og Oslofjorden, hvor vannstanden i lange perioder (gjerne 1–2 uker) kan ligge lavere enn LAT eller høyere enn HAT.

Vannstandsnivå for de neste dagene som inkluderer både tidevannet og værets virkning finnes på Kartverkets tjeneste Se havnivå.

Sjøkartnull og vannstand

Utgangspunktet for sjøkartnull er laveste astronomiske tidevann (LAT).

I områder der tidevannsvariasjonene er små i forhold til været sin virkning på vannstanden, legges sjøkartnull av sikkerhetsgrunner lavere enn LAT.

  • Fra Utsira og nordover (inkludert Svalbard) faller sjøkartnull sammen med LAT.
  • Langs kysten fra svenskegrensen til Utsira ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT.
  • I indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet) ligger sjøkartnull 30 cm lavere enn LAT.

Denne definisjonen ble innført fra 1. januar 2000 for å harmonere med sjøkartnull i de andre nordsjølandene.

Sjøkartnull før år 2000

På kart produsert før 2000 står det referert til vårjevndøgns spring lavvann. Forskjellen mellom gammelt og nytt sjøkartnull er stort sett mindre enn 10 cm nord for Utsira. Mellom svenskegrensen og Utsira, der sjøkartnull er lagt 20 og 30 cm lavere enn LAT, er forskjellen mer merkbar. Imidlertid er det under all oppmåling etter 1988 trukket fra en sikkerhetsmargin på dybdene slik at disse dataene i praksis faller sammen med det nye kartnull.

Les mer om referansenivå for friseilingshøyder (vertikal klaring).

Til toppen