Tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol- systemet (inkludert jordas egen rotasjon) skaper det vi normalt kaller tidevann. Solas betydning er omtrent en tredel av månens.

Ved å analysere vannstandsmålinger over minst en måned, og helst over mange år, kan vi bestemme størrelsen på det astronomiske tidevannet og beregne tidevannstabeller for et hvilket som helst tidspunkt.

Værets virkning på vannstanden

Det er ikke bare tidevannet som forårsaker vannstandsendringer. Endringer i lufttrykk og påvirkning fra vind kan føre til endringer i vannstanden, og i tillegg kan variasjoner i vanntemperatur og saltinnhold også spille inn.

Synker lufttrykket med 1 hectopascal (hPa) vil vannet som en tommelfingerregel stige med 1 centimeter, og et kraftig lavtrykk på 960 hPa (50 hPa under normalt lufttrykk) vil føre til at vannet stiger med cirka 50 centimeter.

Stormflo

En enda større påvirkning på vannstanden kan vi få når det blåser så kraftig fra en retning at det fører til at vann stues opp ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest. Er værbidraget ekstra stort, kalles det stormflo.

Beregning av tidevann

Tidevannet kan beregnes for et hvilket som helst tidspunkt ved hjelp av harmoniske konstanter og formelen for tidevannshøyden. De harmoniske konstantene for et sted blir funnet ved analyse av lange måleserier, helst over flere år. Det er vanlig å bruke mellom 20 og 60 konstanter.

Kartverket utarbeider Norges offisielle tabeller for tidevann, som blir utgitt én gang i året.