Matrikkelen er ett av landets tre basisregistre, sammen med Enhetsregisteret og Det sentrale folkeregisteret. I tillegg utgjør matrikkelen en av fem felleskomponenter i regjeringens digitaliseringsprogram for den offentlige forvaltningen. Disse fem er Enhetsregisteret, Det sentrale folkeregisteret, Alt Inn og felles infrastruktur for elektronisk ID, i tillegg til matrikkelen.

Lovgrunnlaget

Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven. Matrikkelen samlet det tidligere registeret for Grunneiendom, Bygning og Adresse (GAB-registeret) og kommunenes Digitale EiendomsKart (DEK) i ett og samme register. For ytterligere informasjon les mer i Den norske eiendomsregistreringens historie (pdf).

Matrikkelloven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendoms­forhold blir klarlagt (paragraf 1 i matrikkellova).

Opplysninger om den enkelte eiendom

Videre skal matrikkelen inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet (eiendom) som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom. Registeret viser også grensene for matrikkelenhetene (eiendommene), inkludert grenser for uteareal som inngår i eierseksjoner (paragraf 4 i matrikkellova).

Matrikkelen er hovedkilden til Norges kommune- og fylkesgrenser.

For en oversikt over opplysninger som finnes i matrikkelen, se matrikkelforskriftens § 3.

Informasjon fra matrikkelen

I nett-tjenesten Se eiendom kan du gjøre oppslag på din eller andres eiendom og se hva som er registrert i eiendomsregisteret (matrikkelen) om eiendommen og tilhørende bygninger, boliger og adresser.

Opplysninger om eiendomsgrenser

I Se eiendom kan du se grensene for en eiendom. Du søker frem opplysninger ved å oppgi adressen eller kommune, gårds- og bruksnummer eller du kan navigere deg frem til eiendommen i kartet.

Les mer om hva gårds- og bruksnummer er

Noen grenser har man ikke opplysninger om, og da er det i matrikkelen registrert det man kaller hjelpelinjer (stiplede linjer), for eksempel mot vei, vassdrag, vann og sjø. Dette er ikke grenser.

Eldre grenser utenfor byer og tettsteder (før ca. 1980) kan ha svært varierende nøyaktighet. Slike grenser er som hovedregel ikke innmålt og koordinatfestet. I marka er slike grenser gjerne merket med kors i fjell, røys, kamstål mv. Eldre grenser i byer og tettsteder (etter ca. 1965) er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet.

Nyere grenser (etter ca. 1980) er som hovedregel innmålt og koordinatfestet med god nøyaktighet enten i kartforretning, oppmålingsforretning eller jordskiftesak. Slike grenser er som hovedregel merket med grensemerker i aluminium.

Hvor nøyaktig en grense er registrert i matrikkelen, vil derfor variere mye og er blant annet avhengig av hvordan og når informasjonen om grensen har oppstått.

Hvis eiendomsgrensen er feil

Hvis du har oppdaget en grense du mener er feil, eller du har informasjon om en grense som ikke er registrert, kan du kontakte kommunen hvor eiendommen ligger. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og har ansvar for å veilede.

I slike saker kan det være nødvendig å fremskaffe dokumentasjon som viser hva du mener er de riktige grensene for eiendommen. Dette kan være gamle skylddelingsforretninger og utskiftingskart, jordskiftesaker, private avtaler om eksisterende grenser mellom naboer, eller andre dokumenter som gjelder eiendommen. Hvis noen av disse dokumentene er tinglyst, kan du bestille en kopi fra Kartverket eller Statsarkivene.

Les mer om hvordan du kan bestille kopi av tinglyste dokumenter.

Med slik dokumentasjon, og forutsatt at naboen er enig i at grensen er feil, kan dere kreve at kommunen retter opplysningene. Dersom du og naboen er uenige om hvor grensen går, kan verken Kartverket eller kommunen avgjøre tvisten. Saken må bringes inn for forliksrådet, de ordinære domstolene eller jordskifteretten. Resultatet av slike saker kan registreres i matrikkelen.

Opplysninger om areal

Arealet til en eiendom er beregnet på grunnlag av de registrerte grensene, eventuelt hjelpelinjer som omslutter eiendommen. Hvor presist arealet er, avhenger derfor av hvor nøyaktige grensene er.

Dersom arealet er beregnet helt eller delvis på grunnlag av hjelpelinjer, er arealet upresist. Dette vil fremgå av arealmerknadene. Arealmerknaden finner du ved å trykke på 'Vis mer informasjon om eiendommen' i Se eiendom.

Endring av grenser mellom naboer

Hvis du og naboen din vil gjøre små endringer i hvor eiendomsgrensen går mellom eiendommene deres, kan dere ta kontakt med kommunen og be om at det gjennomføres en grensejustering. Hvis det er større arealer som skal overføres, kan dette gjøres ved en arealoverføring. Kommunen gir deg nærmere veiledning om fremgangsmåte og pris.

Opplysninger om bygninger

Matrikkelen viser alle bygninger registrert på en eiendom. I Se eiendom ser du blant annet informasjon om bygningstype og godkjent bygningsstatus for bygninger.

Dersom bygningsstatus vises som ”midlertidig brukstillatelse” eller ”ferdigattest”, har kommunen godkjent bygget for bruk. Dersom bygningsstatusen vises som ”rammetillatelse” eller ”igangsettingstillatelse”, betyr det at kommunen har gitt klarsignal for oppstart av bygging, men at bygget ikke er godkjent som ferdigstilt. Bor du i et bygg som har slik status, bør du kontakte kommunen for å få bekreftet hva som er godkjent for ditt bygg.

Opplysninger om adresser

Matrikkelen inneholder opplysninger om adresser. Alle hus, hytter, andre bygninger og eiendommer i Norge bør ha en vegadresse. Der man ikke har vegadresser, er den offisielle adressen en tallrekke som bygger på gårds- og bruksnummer, kalt en matrikkeladresse. Kartverket har som mål at hele Norge skal ha en vegadresse ved inngangen til 2015. Har du kun en matrikkeladresse, kan du kontakte kommunen for å spørre om status for overgangen fra matrikkel- til vegadresser.

Les mer om vegadresser til hele Norge.

Les om bruksenhetsnummer (bolignummer).

Matrikkelbrev

Matrikkelbrevet viser alle opplysninger om en eiendom, inkludert bygninger og adresser, som er registrert i matrikkelen. Matrikkelbrev kan du bestille hos kommunen.

Les mer om hva et matrikkelbrev er.

Spesifikasjon av datainnholdet i matrikkelen

Generell objektkatalog for Adresse, bygninger (bygningspunkt) og Eiendomsinformasjon (SOSI del 2).
Verktøy for søk og innsyn i ulike spesifikasjoner (Geonorge).
Dokumentasjon på programgrensesnitt (api) og implementasjon
(testserver)