Hjelpedokumenter

Et hjelpedokument er et dokument som ikke er tinglyst, men som var nødvendig som dokumentasjon ved tinglysing eller sletting av et annet dokument, jf. tinglysingsforskriften § 7. Noen eksempler på hjelpedokument er: fullmakter, samtykkeerklæring, bostyrerattester og testamenter.

Hjelpedokumenter blir ikke utlevert ved bestilling av kopi av det tinglyste hoveddokumentet.

Hvis du ønsker å begjære innsyn i et hjelpedokument etter offentlighetsloven, kan du sende et brev om dette til Kartverket. Husk å oppgi hva slags type dokument du ønsker innsyn i, dokumentnummeret og tinglysingsdatoen for hoveddokumentet hvor hjelpedokumentet ble brukt som dokumentasjon, og hvilken eiendom det gjelder. 

Adresser og kontaktinformasjon til Kartverket.

Dokumenter tinglyst før 1951

Gjenparter av dokumenter som ble tinglyst i 1950 og tidligere, oppbevares hos Statsarkivet, ikke Kartverket. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på Internett gjennom inngangen ”Bla i pantebøker” på Digitalarkivets nettside. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

Du kan også henvende deg til Statsarkivene for å få tilsendt en kopi av et gammelt tinglyst dokument. Ta gjerne kontakt med Kartverkets kundesenter først, telefon 08700, for å oppgitt: dagboknummer, tinglysingsdato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn. Dette er opplysninger som Statsarkivet trenger for å finne frem til riktig dokument.

Her finner du kontaktinformasjonen til Statsarkivene.

Fiktive dokumentnummer

Av ulike grunner mangler Kartverket gjenparter av noen tinglyste rettsstiftelser. Dette gjelder spesielt eldre forretninger, for eksempel gamle uskiftesaker og opprettelse av realsameie. Men det kan også gjelde tinglyste dokumenter av nyere dato, for eksempel ved ommatrikulering av gårds- og bruksnummer på tvers av kommunegrenser. Felles for disse sakene er at dokumentnummeret i grunnboken er fiktivt. De fiktive dokumentnumrene begynner alltid med tallet 9, for eksempel 932, 90021 eller 9063.

I disse sakene finnes det ikke dokumenter i Kartverkets arkiv. Hvis saken er tinglyst før 1951, er det mulig at det finnes arkiverte dokumenter hos Statsarkivet. For å undersøke dette nærmere, kan du se om det tinglyste dokumentet har et originalt dagboknummer i gammel grunnbok. Opplysningene i den gamle grunnboken kan du få direkte tilgang til gjennom Digitalarkivets selvbetjeningsløsning for oppslag i gammel grunnbok. I denne løsningen kan du gjøre direkte oppslag i den gamle grunnboken.

Les mer om Digitalarkivets selvbetjeningsløsning

Du kan også bestille en kopi av den gamle grunnboken. Denne bestillingen sender du til Kartverket, ved å bruke våre bestillingsskjemaer på papir. Husk å skrive i merknadsfeltet at du ønsker kopi av gammel grunnbok.

Les mer om bestilling av historiske grunnboksopplysninger

Andre dokumenter som ikke kan bestilles

Dokumenter som oppbevares hos andre offentlige myndigheter, blir ikke arkivert hos Kartverket etter tinglysing. Disse dokumentene kan derfor ikke bestilles fra Kartverkets arkiv. Dette gjelder disse dokumenttypene:

  • Konkurs
    I dag blir alle konkursregistreringer tinglyst elektronisk.
    Ta kontakt med konkursregisteret i Brønnøysund for informasjon om konkurser.

  • Utleggsforretning
    Utleggsforretninger er tvangsforretninger som er avholdt hos namsmannen. For mer informasjon, ta kontakt med den namsmannen som avholdt utleggsforretningen.
    Namsmennene er organisert under politiet, og du finner kontaktinformasjonen til de enkelte politidistriktene på politiets nettsider.

  • Arrest
    Arrester er tvangsforretninger besluttet av tingretten. For mer informasjon kan du kontakte den tingretten som besluttet arresten, eventuelt den lokale namsmannen.
    Kontaktinformasjon til tingrettene.

  • Tvangssalg besluttet
    Tingretten beslutter om en eiendom skal selges ved tvang. Ta kontakt med den lokale tingretten for mer informasjon.
    Kontaktinformasjon til tingrettene.

  • Gjeldsordning besluttet
    Tingretten avgjør om det skal åpnes gjeldsforhandlinger, og tinglyser en merknad om dette. Namsmannen er kontaktperson.
    Les mer om gjeldsordning hos namsmannen.

  • Sletting eller pantefrafall ex officio
    Når Kartverket på eget initiativ sletter en heftelse, kalles det «sletting ex officio». Ved slike slettinger blir det ikke laget gjenpart til arkivet. Hvis du er uenig i Kartverkets beslutning om å slette en heftelse, kan du sende oss en klage.
    Les mer om sletting ex officio.
    Les mer om hvordan du klager.

  • Abandonering
    For spørsmål om tinglyste abandoneringserklæringer, ta kontakt med bostyrer i konkursboet, eventuelt tingretten.
    Les mer om abandonering og konkurs.

  • Mortifikasjon
    En tinglyst mortifikasjonsdom blir ikke oppbevart hos Kartverket. Ta kontakt med Brønnøy tingrett for nærmere informasjon om mortifikasjon.
    Mortifikasjon hos Brønnøy Tingrett

  • Ektepakt uten hjemmelsovergang
    Det er svært sjeldent at ektepakter uten hjemmelsovergang blir tinglyst. Dette er kun aktuelt når ektepakten inneholder en reell overdragelse til en ektefelle som allerede har grunnbokshjemmel til eiendommen det gjelder.
    For spørsmål om ektepakter, ta kontakt med Ektepaktregisteret i Brønnøysund.

  • Avsetningsforretning
    For informasjon om gamle avsetningsforretninger, ta kontakt med namsmannen eller særnamsmannen som sto for innkrevingen. Tinglyste avsetningsforretninger kan slettes etter samme regler som utleggsforretninger.
    Les mer om sletting av utlegg.

  • Utpantningsforretning
    For mer informasjon om gamle utpantningsforretninger, ta kontakt med namsmannen eller særnamsmannen som sto for innkrevingen. Tinglyste utpantningsforretninger kan slettes etter samme regler som utleggsforretninger.
    Les mer om sletting av utlegg.

  • Notert pant
    Noterte pant og noterte tvangspant er panteretter i borettslagsandeler som ble etablert før grunnboken åpnet for tinglysing av borettslagsandeler 1. juli 2006. Kartverket har derfor ikke disse pantedokumentene i sitt arkiv. Ta kontakt med forretningsføreren i borettslaget.
    Les mer om sletting av noterte pant.

  • Registrering av borettslagsandel
    Det er kun noen få borettslag som ble registrert i grunnboken med innsending av papirskjema. De fleste borettslagene ble registrert ved hjelp av elektronisk konvertering fra de store boligbyggelagene i 2006. Disse har vi ingen papirer på i Kartverkets arkiv. Hvis du er usikker på om ditt borettslag ble registrert på papirskjema eller ved elektronisk konvertering, kan du ringe vårt kundesenter på telefon 08700 for å få vite det. Hvis borettslaget er registrert på papirskjema, kan du bestille kopi av innregistreringsdokumentene ved å bruke vårt bestillingsskjema.
    Her finner du bestillingsskjemaet.
    Les mer om tinglysing av borettslag.

  • Hjemmel til andel i borettslag
    Den som har tinglyst grunnbokshjemmel til en andel i et borettslag, kan ha fått grunnbokshjemmelen ved tinglysing av skjemaet for overføring av hjemmel til andel i borettslag, hjemmelserklæring ved arv el. Disse dokumentene kan bestilles fra vårt arkiv på vanlig måte. Men de personene som allerede var registrert som eier av en borettslagsandel før borettslaget ble registrert i grunnboken, har fått grunnbokshjemmel i tråd med opplysningene som ble gitt på innregistreringsskjemaet til borettslaget. Mange borettslag ble imidlertid registrert ved hjelp av elektronisk konvertering, og disse innregistreringene har vi ikke papirer på i Kartverkets arkiv. Hvis du er usikker på om ditt borettslag ble registrert på papirskjema eller ved elektronisk konvertering, kan du ringe vårt kundesenter på telefon 08700 for å få vite det. Hvis borettslaget er registrert på papirskjema, kan du bestille kopi av innregistreringsdokumentene ved å bruke vårt bestillingsskjema.
    Her finner du bestillingsskjemaet.
    Les mer om tinglysing av borettslag.