Eierseksjoner

Nei, som hovedregel kan bare en matrikkelenhet omfattes av seksjoneringen. Dette følger av eierseksjonsloven § 7 første ledd bokstav f. Dersom det er ønske om at bygninger på to selvstendige matrikkelenheter skal inngå i ett eierseksjonssameie, må eiendommene først sammenføyes.

Enkelte ganger kan det imidlertid være umulig å slå sammen eiendommene eller opprette et eierseksjonssameie på hver eiendom. Det kan for eksempel være tilfellet når en sammenhengende bygning står på to bruksnumre; den ene eiendommen er eiet og den andre er festet, og hvor eieren av bygningene er den samme. I slike særlige tilfeller kan kommunen gi samtykke til at seksjoneringen omfatter mer enn en eiendom, jf. eierseksjonsloven § 7 fjerde ledd. Men samtykke skal ikke gis uten at Kartverket først har gitt et skriftlig samtykke.

For å få et slikt samtykke, må du sende en skriftlig søknad med utfyllende forklaring om saken til Kartverket Tinglysing, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss.

Tidligere ble seksjoneringssøknadene stemplet med tinglysingsstempel når seksjoneringer og reseksjoneringer ble tinglyst. Etter dagens regler i matrikkelloven og eierseksjonsloven skal seksjonering eller reseksjonering først vedtas og føres i matrikkelen hos kommunen. Deretter skal kommunen sende melding til tinglysing sammen med seksjoneringsvedtaket og nødvendige vedlegg. Meldingen produseres i matrikkelen og skrives ut på papir for tinglysing. Det er meldingen fra matrikkelen som tinglyses og det er på dette dokumentet som vil se attesteringen av dokumentet. Dette vil vise øverst på dokumentet. 

Hvor mange eierseksjoner man kan erverve står i eierseksjonsloven § 23. Det er forskjellige regler i forhold til hvem eieren er, og hva slags formål eierseksjonen har. Hovedregelen er at ingen kan erverve mer enn to boligseksjoner, bortsett fra fritidsboliger, i sameiet.

Dette gjelder likevel ikke ved ekspropriasjon, arv, forskudd på arv, for borettslag, stat, kommune, arbeidsgivere som skal leie ut til ansatte, institusjoner med samfunnsnyttig formål og annet.

I skjøtets punkt 7 skal mottakere av boligseksjoner skrive under på en egenerklæring om at ervervet ikke er i strid med eierseksjonsloven § 23. Mottakeren må selv lese lovbestemmelsen og ta stilling til om ervervet er innenfor lovens rammer.

Nei, det er kun andeler i borettslag og fast eiendom som kan tinglyses i grunnboken. Dette følger av tinglysingsloven § 1. En aksjeleilighet er en leilighet hvor den faste eiendommen, for eksempel en bygård, eies av et aksjeselskap. Vanligvis foreligger det rett og plikt for aksjonærene å inngå leiekontrakt for leilighetene i bygget. Eier og leieforhold er regulert i vedtektene.

For spørsmål om rettsvern ved salg og pantsettelse av en aksjeleilighet, ta kontakt med selskapets forretningsfører. Boligaksjeselskap kan omdannes til borettslag etter borettslagsloven § 13-5.

Et tingsrettslig sameie består av enkeltpersoner som eier noe sammen, men sameiet kan ikke være hjemmelshaver eller rettighetshaver i grunnboken.

Grunnen til det er at et tingsrettslig sameie ikke er en juridisk person, i motsetning til for eksempel et aksjeselskap. I grunnboken må det derfor være de individuelle sameierne som står registrert som tinglyst eier eller rettighetshaver.