Rettighetshaveren må signere

I et dokument som skal slettes fra grunnboken, vil det som hovedregel stå oppgitt en eller flere rettighetshavere knyttet til den rettigheten som dokumentet omhandler. Dette kan for eksempel være navnet på en person som har fått en forkjøpsrett, borett, leierett, panterett eller urådighet, eller det kan være et selskap eller en sammenslutning av flere rettighetshavere som har fått en rettighet.

Hvis dokumentet skal slettes fra grunnboken, må den eller de som er rettighetshavere be om sletting ved å sende et brev til Kartverket. Slettebegjæringen må være signert av rettighetshaveren, eller av noen som kan opptre på vegne av rettighetshaveren.

Les mer om signaturrett for norske og utenlandske foretak.

Slettebegjæringen sendes i et brev til Kartverket

I brevet som rettighetshaverne sender til Kartverket, også kalt løs erklæring, må det oppgis hva slags type dokument som ønskes slettet, hvilket dokumentnummer det har i grunnboken, hvilken dato det er tinglyst og hvilken eiendom eller borettslagsandel dokumentet er tinglyst på. Alternativt kan rettighetshaver skrive en påtegning direkte på det tinglyste dokumentet om at det skal slettes. Merk at pantedokumenter må sendes inn i original dersom de skal slettes.

Les mer om sletting av panteretter.

Rettighetshavers begjæring om sletting, enten den fremgår av et brev eller en påtegning på det tinglyste dokumentet, må ha en original signatur fra rettighetshaveren. Kopi av underskriften blir ikke godtatt, og en begjæring om sletting kan ikke sendes via e-post eller telefaks.

Sammen med begjæringen om sletting, må det legges ved en tinglysingsgjenpart, dvs. en kopi eller avskrift av slettebegjæringen.

Det koster ingenting å slette fra grunnboken.

Hvis rettighetshaveren er ukjent eller utilgjengelig

Enkelte ganger kan det være umulig å få tak i rettighetshavers signatur, av ulike årsaker. Hvis du ikke vet hvem rettighetshaveren er, eller hvordan du skal få tak i personen, men allikevel er sikker på at rettigheten i det tinglyste dokumentet ikke gjelder for din eiendom, kan du be om at dokumentet slettes etter kunngjøring i norsk lysingsblad og lokalavisen. Da er det et vilkår at dokumentet må ha vært tinglyst i grunnboken i minst 20 år.

Les mer om fremgangsmåten for sletting etter kunngjøring.

Hvis dokumentet er tinglyst for mer enn 30 år siden, eller kun gjelder for en bestemt tid uten mulighet for forlengelse, kan Kartverket vurdere om dokumentets rettsvern er foreldet. Hvis rettsvernet er foreldet, vil Kartverket av eget tiltak slette heftelsen.

Les mer om sletting ved foreldelse.

En gammel forkjøpsrett eller annen løsningsrett som er tinglyst for mer enn 25 år siden, vil i mange tilfeller kunne slettes ved å gi beskjed til Kartverket. En ny lovbestemmelse begynte å gjelde 1. juli 2015 som sier at forkjøpsretter og andre løsningsretter bare varer i 25 år, med noen unntak. Mange slike rettigheter vil da kunne slettes av Kartverket, uten underskrift fra rettighetshaveren.

Les mer om sletting av forkjøpsretter etter 1. juli 2015.

Hvis rettighetshaveren ikke vil signere

Hvis rettighetshaveren nekter å skrive under på at heftelsen skal slettes fra grunnboken, for eksempel fordi han eller hun er usikker på om rettigheten faktisk er bortfalt, må uklarheten først avklares. Hvis partene ikke blir enige, kan spørsmålet bringes inn for forliksrådet eller domstolen.

En avgjørelse fra domstolen eller forliksrådet som sier at et tinglyst dokument ikke lenger gjelder, kan sendes inn til Kartverket, og dokumentet vil da bli slettet fra grunnboken, uten at rettighetshaver har signert. I tilfeller hvor avgjørelsen fastsetter at et pantedokument kan slettes fra grunnboken, må originalt pantedokument sendes inn sammen med avgjørelsen.

Les mer om tinglysing av rettsavgjørelser.

Les mer om sletting av panteretter.

Hvis rettighetshaveren er død

Hvis rettighetshaveren er død, vil arvingene normalt representere den avdøde. Dette gjelder spesielt hvor det er snakk om rettigheter som kan gå i arv. Hvem som er arvinger til den avdøde, vil stå på skifteattesten som utstedes hos tingretten. Skifteattesten må sendes inn til tinglysing sammen med en slettebegjæring som er underskrevet av arvingene.

Hvis det står i det tinglyste dokumentet at rettigheten er personlig for den avdøde, og derfor ikke kan gå i arv, kan Kartverket vurdere om heftelsen er åpenbart opphørt og derfor har mistet sitt rettsvern. Den som ønsker at dokumentet skal slettes, må da sende inn et brev og forklare at rettigheten var personlig. Legg gjerne ved en kopi av dokumentet som skal slettes. Kartverket kan i slike tilfeller slette dokumentet uten arvingenes samtykke, hvis det er godtgjort at rettigheten var personlig og åpenbart er opphørt. Regelen om dette står i tinglysingsloven § 31.   

Kartverket kontrollerer selv at rettighetshaveren er død gjennom oppslag i folkeregisteret, forutsatt at rettighetshaveren er registrert med navn og fullt fødselsnummer i grunnboken. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å sende inn dødsattest eller annen dokumentasjon. Hvis rettighetshaverens fødselsnummer ikke står i grunnboken, bør det legges ved en forklaring og dokumentasjon som viser at personen som er død virkelig er den personen som grunnboken utpeker som rettighetshaver. I tillegg bør personens fødselsnummer oppgis, hvis det ikke fremgår av dokumenter som er lagt ved.

Les mer om hvilke krav Kartverket stiller ved sletting av rettigheter når rettighetshaveren er død i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 9.1. problemstilling nr. 2.